NRK Meny
Normal

Thorkildsen: – Ikke greit med billige klær når andre får svi

Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil ut av situasjonen der forbrukerne ikke har nok informasjon eller reelle valg når de kjøper klær. Samtidig innrømmer hun at dyre klær ikke er noen garanti for etisk produksjon.

Inga Marte Thorkildsen

Inga Marte Thorkildsen (SV) mener det er en lang vei å gå for en bedre klesproduksjon.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Etter at over 1100 tekstilarbeidere døde i Dahka i Bangladesh da en fabrikk i en ni etasjer høy bygning kollapset har det blitt økt fokus på forholdene for dem som lager klærne våre.

NRK forsøkte denne uka finne ut hvor og hvordan en T-skjorte fra Cubus merket «made in Bangladesh» var laget. Det viste seg å ikke være så lett.

Les mer og se: En billig T-skjortes vei fra Bangladesh til butikken i Norge

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen har ansvar for forbrukersaker, og vedgår at det er for vanskelig for deg og meg å finne ut hva som ligger bak klærne vi finner i butikken.

– Det er egentlig helt umulig for forbrukerne selv å finne ut hvor klærne kommer fra slik det er i dag, og det er veldig synd, innrømmer Thorkildsen til NRK Ukeslutt.

Hør Ukeslutt om T-skjorter og andre billige klær i nettradio.

SV-statsråden har flere ganger frontet at klesbransjen må ta ansvar og rydde opp i uverdige forhold.

Billigplagg importert fra Bangladesh

NRK Ukeslutt forsøkte spore hvor T-skjorten til 55 kroner merket «made in Bangladesh» kom fra.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK / Bing maps

Les og se kart: Jakten på opprinnelsen til T-skjorten

Blant annet har hun krevd åpne leverandørlister fra kjedene som selger billige klær her i Norge. Samtidig er hun tydelig på at dette ikke er et problem som kan løses fra Norge alene.

– Vi burde egentlig hatt et internasjonalt system som satte hensynene til menneskelig og miljø foran muligheten til å kjøpe seg T-skjorter til 49,50 i Norge, sier Thorkildsen.

– Hvorfor har vi ikke det da?

Ruiner etter bygningskollaps i Bangladesh

Fabrikkbygningen kollapset, og i ettertid mener eksperter at det skyldtes vekten av strømgeneratorer på taket.

Foto: Kevin Frayer / Ap

– Det handler om hva som er blitt prioritert politisk internasjonalt. Internasjonalt har det vært fokus på mest mulig konkurranse og det har presset ned både lønninger og gjort forholdene vanskeligere for arbeiderne på bomullsmarkene og i fabrikkene, svarer forbrukerministeren.

– Som en slagmark

Journalist Jorun Sofie F. Aartun jobber med ei bok som blant annet handler om situasjonen i tekstilbransjen. Hun var selv i Bangladesh i forrige uke sammen med utviklingsminister Heikki Holmås.

Heikki Holmås ved fabrikkbygningen som kollapset i Bangladesh

Heikki Holmås ved fabrikkbygningen som kollapset i Bangladesh.

Foto: Trond H. Glomnes Rudi / UD

Til NRK forteller hun at det var en sterk opplevelse å se stedet der fabrikkbygningen raste, og over 1100 mennesker mistet livet.

– Det ser ut som en slagmark fra en krigsfilm der det har blitt sluppet bomber og granater. Inne i ruinene ligger det fortsatt klær som arbeiderne sydde på da bygningen kollapset spredt sammen med bygningsrester og grus, forteller Aartun.

Frilansjournalisten forteller at det fortsatt er vanskelige forhold for mange arbeidere i tekstilindustrien i landet. Unge jenter sitter i mange fabrikker tett i tett og syr klær mange, mange timer i strekk. Pauser er også strengt regulert.

Likevel mener hun at det kanskje har hatt noe å si med lat fokuset internasjonalt og i media.

– Har de fått det bedre?
– Ulykken i Bangladesh har utvilsomt lagt press på de store tekstilselskapene. Noe som kan tvinge fram bedre arbeidsforhold på fabrikkene, men utfordringene er mange og forbedringer skjer ikke over natten.

Heikki Holmås på tekstilfabrikk i Bangladesh

Utviklingsminister Holmås møtte fagorganiserte kvinner på tekstilfabrikken som av frilansjournalisten Aarthun trekkes fram som mye bedre enn andre.

Foto: Trond H. Glomnes Rudi / UD

Forskjeller mellom fabrikker

I møte med forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV) er Aarthun opptatt av at det er store forskjeller også innad i bransjen og landet Bangladesh. Noen fabrikker er etter hennes syn bra, men mange er fortsatt dårlige når det gjelder arbeidsforhold og sikkerhet.

Journalisten trekker fram at H&M viste fram en fabrikk til utviklingsminister Heikki Holmås der det var ganske gode forhold, men at det ikke er like bra overalt.

– Hvorfor besøkte ikke Heikki Holmås fabrikker som leverer til Norge, spør hun Inga Marte Thorkildsen om.

– Det aner jeg ingenting om, og jeg vet ikke hvem som hadde lagt opp programmet, svarer statsrådskollegaen fra SV.

For Aarthun mener det er viktig å få fram at det finnes mange fabrikker der det er mye verre enn dit Holmås reiste på sitt offisielle besøk til Bangladesh.

Inga Marte Thorkildsen

Inga Marte Thorkildsen

Foto: Christensen, Marte / NTB scanpix

– Jeg var også i et av Dhakas travleste tekstilproduksjonsområder i nærheten av slummen. Der var det en annen virkelighet med søppel strødd i gatene og bekker av giftige fargestoffer fra klesproduksjonen, sier hun.

Thorkildsen: – Uetisk med billigst mulig, laget raskest mulig

Statsråden er enig i at mye må gjøres. Hun mener blant annet at det må gå an å kreve av kleskjedene at det skal være åpenhet fra bransjen, og levelønn og fagorganisering.

– For det er helt uholdbart slik det er mange steder nå, sier en tydelig forbrukerminister Thorkildsen.

Regjeringen er opptatt av at Norge fra offisielt hold må arbeide mot myndighetene i andre land. Da spesielt de landene der det produseres klær. Thorkildsen forklarer at fagorganisering må bli vanligere og at det kan føre til generelt bedre vilkår, blant annet ved at arbeiderne tør stå opp mot uverdige vilkår.

Thorkildsen mener det blir feil når pris og hurtighet går foran folk i jaget etter billige klær.

– Det er ikke OK at man kan kjøpe seg en billig sommerkjole når det er noen andre som får svi. Det er uetisk at det i tekstilbransjen er om å gjøre å lage billigst mulig og flest mulig klær på kortest mulig tid, sier SV-statsråden.

– Og kanskje folk bør slutte å kjøpe T-skjorter til 55 kroner?
– Ja, vi bør også gjøre det.

Hun er selv opptatt av problemene som følger med de billige klærne, men kjenner også på motepresset.

– En del føler på problemene med de billige klærne. Så slites man da mellom ønsket om å gjøre noe og de nye, billige klærne slik at man kan følge motene, sier Thorkildsen.

Selv tenker hun at vi alle sammen kanskje må tåle litt dyrere klær her i Norge for å bedre forholdene i land som Bangladesh.

Samtidig mener hun at det ikke automatisk er slik at dyrere klær betyr bedre arbeidsforhold.

– Vi må ut av situasjonen der forbrukerne nesten ikke har informasjon, og bare har valget mellom å la vær å kjøpe klær eller kjøpe dyrere varer i håp om at de er laget mer etisk. Dessverre har vi jo ikke noen garanti for at de dyrere klærne er bedre selv om det kanskje er økt sannsynlighet for levelige lønninger da, sier Thorkildsen.

Syersker på en fabrikk i Dhaka, Bangladesh

Kanskje er det din billige T-skjorte som ligger under nålen til denne kvinnen i Dhaka, Bangladesh. Og kanskje har hun anstendig lønn og trygt arbeidsmiljø – og kanskje ikke.

Foto: MUNIR UZ ZAMAN / Afp

Noe kan forbrukerne gjøre

Hvis du er bekymret over elendige arbeidsforhold for syerskene i klesfabrikkene i Bangladesh, er det ikke bare-bare å kle seg opp med etisk forsvarlig produserte klær.

Alle de store kleskjedene får sydd en stor del av kolleksjonen sin i Bangladesh – hvilken fabrikk som underbetaler arbeiderne sine, tar fyr eller faller sammen neste måned, vet ingen.

IEH - Per Bondevik

Per Bondevik, daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH).

Foto: Morten Brakestad / lysbordet.no

Noen forsøker likevel å arbeide for åpenhet og for å fremme etisk handel og klesproduksjon under skikkelige forhold. Blant dem er Initiativ for etisk handel (IEH).

– Dessverre, vi har ingen sikre garantier for at klærne er trygt produsert, har Per Bondevik, daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH) sagt til NRK.

Til NRK har Initiativ for etisk handel og Framtiden i våre hender fortalt litt om hvordan du som forbruker kan forsøke å handle etisk.

Bondevik mener det er en god idé å spørre i butikken om den har etiske retningslinjer, og kanskje også hvordan disse retningslinjene følges opp. Kundene kan også selv sjekke på nett om bedriften er tilknyttet et rapporteringsregime – om de er medlem av en organisasjon som jobber med etisk handel.

Les flere av hans råd her: Våre billige klær koster andre dyrt

– Er klærne vi kjøper i Norge i dag, for billige?

– Det er det lett å svare ja på, slo Bondevik fast da NRK snakket med ham i slutten av april.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger