Den unge eittbarnsmora stod i sommar fram i Dagsrevyen med si sterke historie om korleis dei lange helsekøane kan ha ført til at kreftsjukdomen hennar vart ulækjeleg.
– Eg vil aldri få veta sikkert om eg kunne ha overlevd dersom eg hadde fått behandling på eit tidlegare tidspunkt, men eg synest at eg hadde fortent den sjansen, sa 32-åringen.
I natt døydde ho, 32 år gammal. Therese-Louise etterlet seg sambuar og ein son på 12 år.
- LES OGSÅ:
Lang ventetid
Behandlinga til Therese-Louise starta heile ti veker etter at det vart påvist at kreften hadde spreidd seg.
– For min del så har den ventetida gjort mykje skade, sa ho i Dagsrevyen-innslaget i sommar.
– Kva tenkjer du om det i dag?
– Eg prøver å ikkje tenkje så mykje på det. Eg har grete mykje, eg har banna, eg har skrike. Berre tanken på at moglegheita til at eg kunne ha overlevd blei mindre fordi nokon ville spare nokre kroner, det klarar eg ikkje å akseptere.
(artikkelen held fram under videoklippet)
SJÅ VIDEO: Therese-Louise vart intervjua i Dagsrevyen i juni i år.
Skreiv blogg
Historia til Therese-Louise har skapt stort engasjement. I tillegg til å setje fokus på den urettferdige behandlinga ved å stå fram i NRK og Aftenposten, skreiv ho også ein blogg der ho fortalde openhjartig om korleis det var å leve som alvorleg kreftsjuk.
Siste innlegg vart postlagt 8. november. Her rosar ho helsepersonellet for måten dei hjelpte til med å gjere den tunge tida litt lettare for 32-åringen. Blant anna ved å overraske med vaflar på senga.
«Siden man kun kan gi meg stråling i narkose så har det blitt fasting 5 dager i uken. En morgen kommenterer jeg til anestesilegen at jeg hadde så lyst på vaffel med rømme og syltetøy. Og hver gang jeg våknet etterpå var det en tallerken med vaffel og syltetøy i sengen min.
En annen kommentar jeg kom med en eller annen gang var at etter 1,5 år burde noen ha byttet ut den kjedelige brune bandasjen de pakker inn VAPen med med noe annet for variasjonens skyld. Omtrent hver morgen siden det har jef våknet opp med alt fra rosa til lysegrønn. Lo like godt hver gang,
Dette er vel også første gang jeg viser et bilde uten hodeplagg, selv om håret ser ille ut og jeg er usminket og groggy så er smilet rett fra hjertet og rettet til dere som gjør en jævlig situasjon til noe som er ganske så likt et hyggelig minne. Merkelig nok.
Takk.»
Somna inn utan smerter
Sambuaren til Therese-Louise kom med den triste bodskapen på bloggen i dag ettermiddag.
«Min kjære døde i natt. Hun sovnet stille inn uten smerter eller frykt og alle i hennes nære familie fikk sagt farvel.»
Han avsluttar innlegget med ei klar oppfordring om at Therese-Louise si historie skal kunne føre til at effektiviteten i helsevesenet vert betre for andre alvorleg sjuke pasientar.
«Jeg håper at det hun har delt og fortalt om seg og sin situasjon kan være til hjelp for andre, slik at færre havner i hennes sted, og at noen vil fortsette og støtte de sakene hun sto for. Med hurtigere diagnose, bedre rammebetingelser for legene , og att ikke minst hjelpepleierene og sykepleierene får den takk og ros de fortjener.»
