Hopp til innhold

Terrortiltalt nordmann: – Var også nynazist en periode

23-åringen sier han savnet tilhørighet. Den fant han i et radikalisert miljø. Nå venter han å bli dømt.

terrortiltalt18

FORTELLER OM BAKGRUNNEN: NRK intervjuer 23-åringen på et besøksrom på Ullersmo fengsel på Romerike.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Oslo-mannen (23) har sittet ett år i varetekt i Romerike fengsel på Ullersmo utenfor Oslo.

Han ser frem til å forklare seg i retten, og vil legge alle kort på bordet.

NRK møter ham på et besøksrom i fengselet. Han kommer i joggebukse og en grønn T-skjorte. Tida bak murene bruker han på å trene. Og ikke minst til å tenke på hvorfor det har gått galt, forteller han.

Mandag skal han møte i Oslo tingrett, i en svært alvorlig terrorsak. Han er tiltalt for å ha oppfordret til terror, og for å ha deltatt i terrororganisasjon Al Qaida.

– Jeg var ikke hektet på budskapet, jeg var hektet på tilhørigheten, sier 23-åringen, som erkjenner straffskyld etter tiltalen.

terrortiltalt16

I et år har han sittet bak murene på Ullersmo.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Studerte medisin

Mannen var medisinstudent i Bulgaria da han ble pågrepet sommeren 2022.

Da hadde han ifølge tiltalen i et års tid vært aktiv i den nyetablerte gruppen Hurras al-Tawheed i sosiale medier.

Tiltalen dreier seg blant annet om innholdet i disse tidsskriftene.

Frederik G. Ranke, statsadvokat i Bertheussen-rettssaken under befaringen

Frederik G. Ranke, statsadvokat og aktor i saken mot 23-åringen.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Statsadvokat Frederik Ranke sier PST mener at gruppen er en støttegruppe til Al Qaida.

23-åringen fra Oslo, med pakistanske foreldre, sier radikaliseringen startet fordi han hele livet har kjent på et utenforskap. Han sier han ble kastet ut av familien, og han kjente seg heller ikke hjemme og akseptert i Norge, selv om han er født her.

Og det er der radikaliseringsprosessen startet, mener han selv.

– Jeg hadde manglende tilhørighet. Jeg følte ikke at jeg tilhørte familien min. Jeg tilhørte heller ikke det norsk samfunnet, sier han.

Vanskelig oppvekst

Han mener at han i oppveksten på Oslo Øst ble oppfattet som annerledes og truende på grunn av hudfargen sin.

Han nevner eksempler som da han var vekter, og måtte ta hånd om fulle nordmenn, som spurte om det var sharialover som gjorde at de ble kastet ut.

– Hvis den gjennomsnittlige nordmann ikke aksepterer meg som en nordmann, hva er jeg da? spør 23-åringen.

terrortiltalt19

NRK intervjuer tiltalte på et av besøksrommene.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Han sier det ikke var noe i det radikale islamistiske budskapet han ble hektet på. Det var mer at han ble akseptert i gruppen som en som betydde noe. Han beskriver det som en rus.

– Jeg var ikke hektet på budskapet, jeg var hektet på tilhørigheten. Det var en periode jeg var nynazist, og det er veldig rart med den hudfargen jeg har. Så desperat var jeg etter å bli akseptert, sier han.

Han oppsummerer det han mener var hans problem.

– Jeg var villig til å si hva som helst, gjøre hva som helst, for å finne en gruppe som jeg følte tilhørighet til.

Oppskrifter

Tiltalen er på ni sider. Påtalemakten mener han stod bak sju tidsskrifter med oppfordringer om å begå terror i Europa.

Ifølge tiltalen inneholdt tidsskriftene blant annet religiøse sitater som legitimerer terror mot sivile «vantro», også kvinner og barn. Det inneholdt også oppfordring og legitimering av å bruke gift, og kjemiske- og biologiske våpen til terrorhandlinger.

terrortiltalt34

Tiltalen dreier seg blant annet om innholdet i disse tidsskriftene.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

De korte magasinene inneholdt, ifølge tiltalen, blant annet oppskrifter på hvordan knivstikke noen, og hvordan lage napalm.

Han er også tiltalt for å slutte seg til en gruppe som er tilknyttet Al Qaida.

Hvorfor han nå angrer, og erkjenner straffskyld, mener han at han kan takke norske fengsler for.

– Nøkkelen er rett og slett at jeg endelig ble akseptert av et samfunn, når jeg det siste året har sittet i varetekt. Og det samfunnet var Norge. Da jeg kom til norske fengsler, ble jeg behandlet bra og riktig. Jeg fikk legehjelp og psykologisk hjelp.

– Det viser at Norge ønsker å bruke sine ressurser og energi på meg. Så det betyr at de ønsker å ha meg her. De ønsker at jeg skal bli bedre, og det har betydd mye for meg, sier han.

– Og det har jeg endelig kommet frem til, at jeg faktisk er norsk.

– Hvorfor la du ikke kortene på bordet i de første avhørene med PST?

– Det er fordi jeg ikke selv skjønte at det var ulovlig det jeg hadde gjort. Og samtidig, så fortrengte jeg mye. Som sagt, jeg følte meg i en beruset tilstand, jeg var akseptert. Da jeg kom ut av det, ble jeg mer edru.

Aktor: – En angrende eller en beregnende synder

Statsadvokat Frederik G. Ranke sier tiltalen er svært alvorlig.

– Vi har tiltale på ni sider med flere grove terroroppfordringer fra en person vi nå har forstått kommer til å erkjenne straffskyld. Men vi har ennå ikke hørt hans forklaring rundt tilståelsen.

– Hva tenker du om troverdigheten i det at han nå sier?

– Vi må høre forklaringen hans først. Han har jo i hvert fall erkjent en del faktiske forhold. Men forklaringen hans vil vise om han er en angrende eller en beregnende synder.

terrortiltalt31

Tiltalen er på ni sider. Han er tiltalt for oppfordring til terror og for å ha vært med i Al Qaida.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

– Det at han erkjenner straffskyld, hva får det å si for straffeutmålingen?

– Normalt sett vil en tilståelse, så lenge den kommer før hovedforhandlingen, ha en viss vekt i formildende retning. Her kommer den veldig sent, og politiet har gode bevis som gjør at man ikke er avhengig av hans forklaring. Det er klart at det skal telle en del, men vi må høre forklaringen hans først, og i hvilken grad han angrer.

– Han sier selv at utenforskap i Norge er medvirkende til radikaliseringen. Hva tenker du om det?

– Vi vet at han var utsatt for en svært vond oppvekst, og sikkert har hatt det vanskelig. Men rettspraksis viser at man i alvorlige straffesaker legger lite vekt på slike vanskelige, individuelle forhold, sier Ranke.

Var fornærmet i sak om æresvold

23-åringen var i 2020 fornærmet i en sak om vold i nære relasjoner, der ære ifølge dommen var et viktig motiv.

23-åringens avhør bidro til å få faren dømt, selv om han trakk tilbake mye av det han hadde sagt i avhør under rettssaken.

NRK fulgte politiets etterforskning av saken i et år, og lagde dokumentaren «Den vanskelige æren».

Familiefaren ble dømt for psykisk og fysisk mishandling av sønnene og kona, og to av niesene. Han blir også dømt for vitnepåvirkning. Han fikk fem år i fengsel.

Faren har hele nektet for anklagene om vold, og har sagt at ære ikke har noen betydning i hans kultur.

Anken hans førte ikke fram.

Jasmina Holten foreleser på politihøgskolen i Oslo.

Jasmina Holten er politiets eneste ekspert på etterforskning av æreskriminalitet. Her underviser hun erfarne etterforskere på masterstudiet ved politihøgskolen.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Politiets etterforskningsleder i saken, Jasmina Holten, sier det er svært trist at det har endt med en terrortiltale for en av sønnene i familien.

– Dette var en ressurssterk gutt som vi hadde tro på skulle lykkes i sine studier tross en vanskelig oppvekst.

– Tror du det kan være en sammenheng mellom 23-åringens radikalisering, og oppveksten med faren der ære ifølge dommen var et viktig element?

– Som etterforskningsleder i mishandlingssaken vil jeg si at det ikke var noen tvil om at 23-åringens barndom bar preg av æresrelatert vold med bakgrunn i kollektivistisk og tradisjonell mentalitet. Og at far utøvet volden mot barna i en religiøs kontekst.

Faren legitimerte volden med islam som begrunnelse, for å oppnå en religiøs disiplin hos de fornærmede, blant dem 23-åringen.

– Hva var ditt inntrykk av 23-åringen da du etterforsket familievoldssaken?

– Mitt inntrykk var at han var ressurssterk og svært modig. Han tok en stor risiko med å varsle om vold fra far og stå opp for sine yngre søsken, men samtidig var hans absolutte lojalitet til siste øyeblikk hos faren og familien.

Holten sier hun håper hans historie kan hjelpe andre barn og unge som kan være i faresonen for vold i nære relasjoner, og sårbare for å bli radikalisert.

– I en forebyggende sammenheng vil hans historie hjelpe andre unge som vokser opp under slike forhold. Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem i samfunnet vårt, men de aller fleste går ikke så langt som det tiltalte har gjort, sier Holten.

Les også Terrortiltalt nordmann (23) beskrev seg selv som grunnlegger for terrornettverk

Brothers Said and Cherif Kouachi carried out the attack on Charlie Hebdo magazine in January 2015, killing eleven people at satirical weekly newspaper Charlie Hebdo, and a policeman one the street. / AFP / COURTESY OF JORDI MIR / JORDI MIR / == RESTRICTED TO EDITORIAL USE - MANDATORY CREDIT "AFP PHOTO / COURTESY OF JORDI MIR" - NO MARKETING - NO ADVERTISING CAMPAIGNS - DISTRIBUTED AS A SERVICE TO CLIENTS ==

Forsvarer: – Samarbeidet med PST bør få betydning

23-åringens forsvarer, Bendik Falch-Koslung, mener hans klient har en viktig historie å fortelle.

terrortiltalt21

23-åringens forsvarer er Bendik Falch-Koslung.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

– Hans historie kan virke forebyggende. Å hindre at andre kommer i samme situasjon, der behovet for tilhørighet i en gruppe blir så sterkt, at man kan gå inn i ekstreme ideologier, det er essensen i hans historie. Det kan kanskje hjelpe andre, sier Koslung.

Han sier hans klient må vente seg en fellende dom, og flere år bak murene.

– Men tilståelsen og samarbeidet med PST bør få betydning for straffeutmåling, sier Koslung.

23-åringen er spent foran mandagens rettssak. Han har også gruet seg til dette intervjuet med NRK, som han allikevel har sagt ja til.

– Hva er motivet ditt for å stille opp på dette intervjuet?

– Det er først og fremst for min psykiske helse. At jeg må starte et sted for å tilbakebetale det negative jeg har gjort.

– Du har innrømmet at du løy i retten, i saken mot din far i 2020, for at han ikke skulle bli dømt. Hvorfor skal vi tro deg denne gangen?

– Det var i en annen sammenheng, for da var jeg under press, og kunne ikke gå imot min familie, sier han.

23-åringen sier han venter en fellende dom, og at han etter endt soning ønsker å hjelpe andre med avradikalisering fra ekstreme politiske grupper.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger