Terrorforsker: Veldig lav risiko å hente hjem barn og mødre fra IS-leire

I Norge går debatten høyt om hva som skal skje med de norske IS-kvinnene og barna, som er internert i leirene Al Hol og Al Roj nordøst i Syria. Spesielt har historien om en syk fireåring fått mye oppmerksomhet.

Regjeringspartiet Frp har argumentert for at sikkerhetsrisikoen ved å returnere IS-kvinner til Norge er stor.

Den ledende terrorforskeren, som tidligere har advart om trusselen fremmedkrigere representerer, vurderer imidlertid risikoen som lav.

– Jeg ser ikke noe sikkerhetsproblem ved å ta tilbake barn med sine mødre. Det er ikke hundre prosent risikofritt, men jeg vil si at risikoen er veldig lav, sier Thomas Hegghammer til NRK. Han er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, som er en forskningsinstitusjon for forsvarssektoren.

Hegghammer peker på disse årsakene:

• Det er normer i IS mot kvinnelig deltagelse i operasjoner.
• Kvinnene som er aktuelle å ta tilbake har forpliktelser til barna sine. De er i en familiesituasjon, og i en annen stilling enn en enslig person med lite å miste.
• Norge har gode ressurser til å håndtere og redusere den eventuelle sikkerhetsutfordringen gjennom et godt mottaks- og sikkerhetsapparat.

Tøff situasjon i Al Hol

I sommer hentet Norge hjem fem foreldreløse barn fra den beryktede Al Hol-leiren. Internt i regjeringen er det strid om hva som skal skje med resten. Så langt har regjeringen slått fast at det er uaktuelt å hente hjem kvinner fra leiren.

Fredag stemte et flertall på Stortinget for ikke å hente tilbake den norske fireåringen i Al Hol. Samme dag meldte NRK at Røde Kors var tvunget til å trekke ut flere av sine folk fra Al Hol.

Leiren er viden kjent for vanskelige humanitære forhold. I tillegg har IS-tilhengere nærmest fritt spillerom i leiren.

Da NRK besøkte Al Hol i juni, var det åpenbart at mange støttet IS uten forbehold.

Ifølge de kurdiske selvstyremyndigheter har IS-kvinner opprettet sharia-domstoler i leiren som straffer og dreper andre kvinner. IS-kvinner skal også drive med religiøs undervisning og rekruttering.

Bør hente hjem barn og mødre

I Al Hol og den mindre omtalte Al Roj-leiren er det totalt fire mødre med norsk statsborgerskap . Alle er under etterforskning av Politiets sikkerhetstjeneste. Kvinnene har til sammen seks barn, og har i varierende grad bedt om bistand til å returnere (se faktaboks).

Så langt er ingen IS-menn med norsk statsborgerskap funnet i live i Syria og Irak.

– Vi bør hente hjem barna og sammen med mødrene for barnas skyld. Så får man leve med at vi ender opp med å forskjellsbehandle voksne kvinner og voksne menn, sier Hegghammer, som også er seniorforsker ved Universitetet i Oslo.

– Mange argumenterer for at kvinnene bør straffes i området der deres eventuelle forbrytelser ble begått?

– Det er et vektig argument. Jeg har også fremmet selv at vi må lytte til hva de lokale ofrene til IS måtte mene. Men barna har ikke gjort noe galt og de lider i leiren. Det finnes ingen perfekte løsninger som er både juridisk, etisk og sikkerhetsmessig helt uproblematisk. Man må finne løsningen som har færrest problemer. Jeg mener det å hente hjem barna med sine mødre er en løsning som er etisk god og sikkerhetsmessig lite utfordrende, svarer FFI-forskeren.

– Det er rapportert om at IS-kvinner har opprettet sharia-domstol i Al Hol og drept andre kvinner. Tyder ikke det på at noen av disse kan være en fare for andre?

– Risikoen er naturligvis ikke null. De fleste kvinnene må antas å sympatisere med IS. Men de vil bli håndtert av et system som tar høyde for dette. At det forekommer vigilantevold i en leir med 70.000 mennesker ikke overraskende og betyr ikke at alle i leiren er livsfarlige.

Ikke riktig med hensyn til skattebetalerne

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) vil ikke gå inn på hvilke risikovurderinger som er gjort av de norske IS-kvinnene.

– Når det gjelder sikkerhetsrisikoen knyttet til de enkelte personene må jeg overlate det til PST. Det er forhold jeg ikke kan gå inn på.

– Har dere fått entydige råd i saken?

– Jeg går ikke inn på hvilke sikkerhetsvurderinger som er gjort, svarer Kallmyr.

Han forteller at regjeringens politikk står ved lag: Barna kan få bistand til å komme til Norge, men mødrene må bli igjen.

– Når det gjelder IS-mødrene så er det myndige personer som har reist fra Norge for å bekjempe de verdiene vi står for. Nå ønsker de å få beskyttelse av verdiene de ville bekjempe. Vi synes det ikke er riktig at norske skattebetale skal betale for at de kommer tilbake i en ganske dyr operasjon, sier Kallmyr.

Rundt 6000 kvinner fra hele verden har knyttet seg til terrorgruppa IS, ifølge anslag fra tenketanken ICSR ved King's College i London. Den samme tenketanken anslår at rundt 600 kvinner har kommet tilbake til sine hjemland og blitt registrert.

De fleste europeiske land har vært svært motvillige til å bistå IS-kvinner med å returnere, selv om myndighetene i området har bedt Norge om å ta sine borgere tilbake.

I forrige uke meldte sveitsiske medier at Sveits vurderer å hente tilbake fire mødre med syv barn.