Dager før Zaniar Matapour skjøt og drepte to personer og skadet flere på utesteder i Rosenkrantz' gate i Oslo, kom dette fram i samtalene mellom en norsk islamist og Etteretningstjenesten:
- Det blir snakket om en bror. Islamisten bekrefter at «brorens» intensjon er i landet «broren» og islamisten selv kommer fra.
- Kallenavnene til fire personer NRK vet er fremmedkrigere som reiste fra Norge til Syria, nevnes i samtalene 19. juni 2022
- Den norske islamisten er selv i kretsen til den kjente norske islamisten Arfan Bhatti, og uttrykker frykt for å bli tatt tilbake til Norge med makt
- «Broren» islamisten forsøker å sette i kontakt med IS, skal ha blitt nektet innreise til Tyrkia. Det ble også Arfan Bhatti nektet i 2015.
Arfan Bhatti, Zaniar Matapour og to andre siktet for grov terror eller medvirkning etter angrepet i Oslo 25. juni.
En agent på oppdrag fra Etteretningstjenesten kommuniserte med både islamisten og det politiet mener er Arfan Bhatti, under dekke av å representere terrorgruppa IS.
VG har tidligere publisert flere saker om samtalene mellom islamisten og e-tjenesten. NRK har også tilgang til meldingene.
Meldingene har blitt gjenstand for debatt, og spørsmål om hvor mye de hemmelige tjenestene visste før terroren rammet Norge.
E-tjenesten har avslått å kommentere NRKs sak. Kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, skriver i en e-post:
«PST ønsker ikke å kommentere disse spørsmålene før evalueringsutvalget er ferdige med sitt arbeid og presentert sin rapport, noe som er planlagt til 8. juni.»
Islamisten vil ikke til Norge
19. juni 2022 forteller islamisten at et angrep planlegges, og at det skal skje i et skandinavisk land.
I meldingene røper den etterlyste islamisten sin egen nasjonale tilknytning.
Islamisten frykter å bli hentet med makt til Norge dersom det kan bevises at hen er involvert i «operasjonen».
NI = Norsk ettersøkt islamist
AE = Agent for Etteretningstjenesten
På spørsmål om hvor godt islamisten kjenner «broren», svarer vedkommende at de kjenner hverandre veldig godt.
NRK er kjent med at islamisten er en person i kretsen til Arfan Bhatti.
Islamistens advokat opplyser at vedkommende ikke ønsker å kommentere saken.
Det er ikke kjent hvor lenge agenten snakket med islamisten i forkant av 19. juni, men Matapours forsvarer Marius Dietrichson har tidligere uttalt at han mener flere meldinger mangler i materialet fra e-tjenesten.
Politiet i Rosenkrantz' gate etter skytingen.
Foto: Camilla Svennæs BerglandNavngir flere norske fremmedkrigere
Islamisten sier også at «broren» som politiet mener er Arfan Bhatti, var en veldig nær venn av en mann som navngis i meldingene med et kallenavn.
NRK har fjernet deler av kallenavnet islamisten bruker.
NRK får opplyst at dette skal være kallenavnet til en avdød fremmedkriger med norsk tilknytning. Denne fremmedkrigeren har vært under etterforskning av PST, og reiste fra Norge til Syria.
Han har vært mistenkt for deltagelse i en terrororganisasjon, men saken mot ham ble henlagt i 2020.
Årsaken var at myndighetene mente han var drept. Myndighetene har også vært kjent med at fremmedkrigeren brukte dette kallenavnet.
Islamisten spør så agenten fra E-tjenesten om han kjenner andre norske «brødre». Deretter ramser islamisten opp kallenavnet på tre andre menn.
NRK har fjernet deler av kallenavnene islamisten bruker.
NRK vet at disse kallenavnene ble brukt av tre norske fremmedkrigere. Alle var godt kjent for PST.
To av dem var siktet for deltagelse i en terrororganisasjon. Sakene mot dem ble henlagt fordi myndighetene antar at fremmedkrigerne er drept.
Forteller om «brorens» historikk
NRK har tidligere omtalt hvordan den norske islamisten navngir Arfan Bhatti kort tid etter at angrepet i Oslo skjedde.
Men også i tidligere samtaler hintes det om hvem «broren» islamisten viser til er.
Islamisten forteller om en «bror» som forsøkte å reise til Syria etter å ha gitt et troskapsløfte, eller baya, i 2014/2015.
I juni 2015 ble Bhatti nektet innreise til Tyrkia. Selv hevdet han den gangen at han skulle på ferie i landet som grenser til Syria, og hadde booket hotell i kystbyen Izmir.
I dokumentene som Dagbladet fikk tak i den gangen, sto det at Bhatti var en fare for rikets sikkerhet. Hans advokat John Christian Elden uttalte den gangen at tyrkiske myndigheter stoppet han etter å ha fått informasjon fra norsk politi.
I en annen melding sier islamisten at broren har vært «i krig med regjeringen» i mer enn ti år.
Bhatti ble tiltalt for å ha skutt mot en synagoge i Oslo i 2006. Dette ble han dømt for medvirkning til i 2008.
– Jeg er ukjent med dette materialet som angivelig skal være fra etterretningstjenesten, og kan da vanskelig kommentere det, sier Bhattis forsvarer John Christian Elden i en SMS til NRK.
14. juni 2022 la Bhatti ut sitater om drap på homofile på Facebook. Han la også ut bilde av et brennende regnbueflagg. Dette ble fanget opp av PST kort tid før angrepet i Oslo 25. juni, ifølge VG.
Bhatti er fengslet i Pakistan, hvor norske myndigheter forsøker å få han utlevert. Han reiste til landet kort tid før skytingen.
Norske myndigheter jobber med å få utlevert Arfan Bhatti fra Pakistan.
Bekrefter intensjon i land begge kommer fra
22. juni er det fortsatt tre dager til to mennesker blir drept på London pub.
Mot slutten av samtalen mellom agenten og islamisten den kvelden, stiller agenten et spørsmål.
Agenten lurer på om brorens «niyyah» er i det vantro landet begge er fra. Dette bekrefter islamisten.
«Niyyah» er et konsept i islam om at man har en god intensjon når man gjør en handling.
«Niyyah» betyr intensjon. «Balad al kufr» betyr det vantro land.
Navngir Bhatti og Matapour etter angrepet
I døgnet etter terrorangrepet i Oslo deler islamisten kontaktinformasjonen til det islamisten sier er Arfan Bhatti.
Islamisten deler bekymring rundt om det er lurt at IS påtar seg ansvar for angrepet, nå som Matapour er tatt.
At Bhatti forsøkte å reise til Syria, men ikke fikk det til, gjentas i disse meldingene.
Evalueringsrapporten etter masseskytingen i Oslo sentrum i fjor blir lagt frem 8. juni.
Les videre:
Tips NRKs krimgruppe:
Har du informasjon om denne saken eller andre krimsaker? Ta kontakt med NRKs krimgruppe.
Du kan tipse oss på e-post eller gjennom NRKs krypterte varslertjeneste. Her kan du tipse oss anonymt. Vi behandler for øvrig alle tips konfidensielt, i tråd med Vær varsom-plakatens regler om kildevern.