– Man blir veldig redd når man hører ordet kreft. Jeg tenkte med én gang at nå kommer jeg til å miste håret, så blir jeg kvalm, og så dør jeg.
Fra kjøkkenbordet i leiligheten i Oslo sentrum, forteller Tine Thing Helseth (34) om den uvirkelige beskjeden hun fikk en dag i oktober i fjor. Trompetisten hadde oppdaget en liten kul i skulderen som ikke gikk bort av seg selv.
Nå skulle hun få svar på prøvene som var tatt.
– Legen fortalte at de hadde funnet noe, et lymfom. Jeg visste at lymfom var kreft fordi jeg har hørt om det i «Grey’s Anatomy» eller «House».
Prognosene var gode. Hun hadde fått hodgkins lymfom, som er en type lymfekreft de aller fleste overlever. Likevel satte redselen seg.
– Det er klart, man glemmer jo det. Verden blir snudd på hodet når man får en sånn beskjed.
Etter to uker var 34-åringen i gang med første runde med cellegift.
Cellegiften gjorde henne ordentlig dårlig. Hun beskriver det som en innvendig krig.
– Jeg ble kvalm, fikk vondt i hele kroppen og ble utmattet.
Samtidig opplevde hun noe overraskende som skjedde i kroppen.
– Det var akkurat som om noe i kroppen sa til meg: «Nå er det dette du skal. Nå skal vi bli friske fra det her». Hodet bare fikset opp. Da sluttet jeg å være redd. Det var bare noe som jeg måtte gjennom på en måte.
Fikk nytt perspektiv
Allerede som 16-åring ble Tine Thing Helseth fra Vålerenga i Oslo kjent for det norske TV-publikummet i programmet «Godt musikkår 2004».
Siden slutten av tenårene har hun hatt et internasjonalt publikum og spilt med de mest anerkjente orkestrene. Hun regnes som en av verdens fremste solister på sitt instrument.
Her hjemme har hun opptrådt på en rekke store, nasjonale begivenheter.
– Jeg har aldri jobbet med noe annet enn å reise rundt med trompet og spille. Det er en rar jobb å være solist og å være i fokus hele tiden. Når man blir sjuk, tenker man på hva som er viktig. Det er mange andre ting man har lyst til å gjøre, familie og alle de tingene, men jeg skal fortsette å spille altså.
I dag er hun kreftfri, men ikke friskmeldt. Behandlingen har gitt henne et mer nyansert syn på kreft.
– Det finnes veldig mange diagnoser man kan bli helt frisk av, eller som man kan leve ganske normalt med. Kreft er veldig alvorlig, men samtidig ikke bare den dødsdommen som mange tenker det er.
Rart å spille igjen
Da hun fikk kreft måtte hun legge trompeten på hylla. Først nå, et halvt år etter, har hun funnet den frem igjen.
Første konsert er 10. mai i København.
– Jeg gleder jeg meg til å kjenne på hvordan det er å spille med musikere og for folk igjen.
I juni er hun kunstnerisk leder for Risør kammermusikkfestival. Så venter turné i Tyskland og USA, der hun igjen skal spille i det berømte konserthuset Carnegie Hall.
– Kanskje jeg ikke blir fullt så nervøs i Carnegie Hall nå. Når man har overlevd kreft, går vel alt bra på en måte.
– Har du fortsatt drømmer om hva du vil gjøre?
– Selv om jeg har holdt på med dette i mange år, er det mye jeg ikke har gjort. Det er komponister jeg gjerne vil spørre om å skrive for meg, orkestre og musikere jeg vil jobbe med innen ulike sjangre og steder jeg vi dra og spille. Det er alltid mer å bli inspirert av.