Det svenske selskapet har vært taus om mistanken om at det har foregått gigantiske bestikkelser i Aserbajdsjan. Men nå kan nyhetsbyrået TT, SVTs Uppdrag gransking og OCCRP, en gruppe som gransker korrupsjon, i fellesskap avslørt det som kan være den største bestikkelsessaken i svensk historie.
Saken stammer fra 2008, og går ut på at et selskap knyttet til presidentfamilien overtok statens andel i teleoperasjonselskapet Azercell ved hjelp at ett av TeliaSoneras holdningsselskaper. Målet for Telia Sonera skal ha vært å sikre seg lisenser og andre tillatelser for å drive virksomhet i den tidligere Sovjet-republikken.
Eksperter som har sett på den omfattende dokumentasjonen – årsrapporter og interne dokumenter – mener at Telia Sonera burde ha visst bedre.
– Det kan være korrupsjon, svindel mot statlig forvaltning, underslag eller til og med tyveri, sier Einar Häckner, professor emeritus i bedriftsøkonomi og ekspert på selskapsgransking.
Lovet å rydde opp
I 2013 gikk både Telia Soneras toppsjef Lars Nyberg og styret av som følge av den såkalte Usbekistan-saken. Nybergs etterfølger Johan Dennelind og den nye styrelederen Marie Ehrling lovet å rydde opp en gang for alle.
Men saken fra Aserbajdsjan tyder på at ikke alt er kommet til overflaten.
Da kjøpte ett av Telia Soneras holdingselskaper den aserbajdsjanske statens andel i teleoperatøren Azercell til kraftig underpris – 180 millioner amerikanske dollar i stedet for markedsverdien på 785 millioner dollar, som uavhengige granskere har kommet fram til at selskapet var verd.
Det innebærer en rabatt på nesten 5 milliarder svenske kroner.
Deretter avsto Telia Sonera bevisst hele oppkjøpet til fordel for en lokal partner, Cenay Iletisim, som har bånd til presidentdøtrene Leyla og Arzu Alijeva, etter alt å dømme uten at partneren behøvde å betale et eneste øre. Kjøpet blir finansiert av TeliaSoneras selskap, og den lokale partneren får betale tilbake med aksjeutbytte fra den felles virksomheten.
Stort utbytte
Den Alijeva-koblede partneren har siden 2008 fått et aksjeutbytte på cirka 2 milliarder svenske kroner. Selskapet har også ifølge avtalen rett til å bli kjøpt ut av TeliaSoneras selskap, og da gjelder den rådende markedsprisen: 6,8 milliarder svenske kroner i henhold til Telia Soneras siste årsrapport.
Forsiktig regnet og unntatt lånet og den andel partneren hadde før privatiseringen, er forretningen i dag verd minst 6 milliarder svenske kroner for det president-koblede selskapet. Penger som kunne ha gått til velferd eller skoler for Aserbajdsjans befolkning.
Forhandlet i fire år
Konfidensielle interne dokumenter viser at Telia Sonera i hemmelighet forhandlet i fire år med minst to partnere med personlige bånd til regimet, via skallselskap i Panama. I et avtaleutkast står det at Telia Soneras selskap vil forsikre seg om å få «alle tillatelser og lisenser som regelverket krever, før og etter oppkjøpet».
I en personlig melding framgår det at Telia Sonera vil kunne kjøpe ut sin partner «hvis myndighetene truer Azercells GSM-lisens».
Økokrimgransker Lars Hammer mener at alarmklokkene burde ha ringt for lenge siden hos TeliaSonera.
– Vi syntes det var mye i Usbekistan-saken - 2 milliarder – men det her er et beløp man bare kunne drømme om, sier han.