Det er i forbindelse med endringen av selskapets personvernspolitikk at de nå går ut med en oversikt over i hvor stort omfang myndighetene i landene de opererer i overvåker kundene deres.
TRANSPARENT: Konserndirektør Berit Svendsen er opptatt av å vise omfanget av overvåkingen.
Foto: Telenor– Vi opererer i samsvar med lokale lover i de landene vi er i. Men det nye er at vi nå også vil publisere informasjon innsynsbegjæringer og når vi deler ut info til myndighetene, sa konserndirektør Berit Svendsen på et debattmøte i Oslo fredag.
Svendsen sier det er et ønske fra selskapet om å være gjennomsiktig i måten de håndterer kundeinformasjonen på.
– Vi mener det er viktig at folk har tillit til at vi tar vare på denne informasjonen. Vi vet det er en stigende bekymring blant våre kunder, sier Svendsen.
1400 krav om avlytting
Telenor har i rapporten tatt for seg forholdene i de 13 landene de opererer i. Det foreligger av ulike grunner ikke statistikk fra samtlige. Det skyldes blant annet at nasjonale lover i enkelte land forbyr Telenor å levere ut informasjonen.
For Norges del fikk Telenor i løpet av fjoråret 6315 henvendelser om utlevering av metadata. Dette er informasjon som blant annet viser hvem som har snakket med hvem når, hvor og hvor lenge. Den inneholder dog ikke innholdet i samtalene.
Men i 1431 tilfeller har myndighetene også bedt om det som kalles lovlig inngripen, altså at de i praksis kan avlytte samtaler i sanntid eller overvåke innholdet i annen kommunikasjon som går via teleoperatørens nett.
Tallet er omtrent halvparten av de begjæringene Telenors selskaper i Sverige og Danmark fikk i løpet av fjoråret.
Telenor har ikke kunnet svare på i hvor mange av tilfellene de har etterkommet utleveringskravet fra norske myndigheter.
- I kartet nedenfor kan du se tallene for landene der Telenor opererer. Klikk på teksten for mer informasjon.
Sammenligningsgrunnlag
Svendsen håper at publiseringen vil være med på å skape bevissthet blant kundene deres om myndighetenes overvåkingsregime.
I Ungarn kom det for eksempel inn over 42.000 krav om innsyn i trafikkdata i løpet av fjoråret.
– På denne måten kan innbyggere i et land sammenligne seg med andre land, sier Svendsen.
Svendsen understreker at overvåking som et middel i å forhindre alvorlig kriminalitet som terrorisme er av det gode, men at det er viktig at offentligheten får innsyn i omfanget.
– Myndigheter verden over bør være åpen om dette. Hvis ikke vil man miste tilliten til myndighetene og teleoperatørene, sier hun.
– Positivt
Datatilsynet vil ikke ta stilling til om omfanget av innsynsbegjæringer i Norge er stort eller lite.
– Dette er en demokratisk prosess hvor politiet ved kvalifisert mistanke kan kreve dataene utlevert med hjemmel i straffeprosessloven, sier juridisk direktør Kim Ellertsen i Datatilsynet til NRK.
– Det vi er opptatt av er at teleselskapene ikke skal sitte på mer informasjon om oss enn det de trenger for å levere tjenesten. Vi er i dialog med teleselskapene for å sørge for at de ikke sitter med informasjonen lenger enn de trenger eller kan, sier Ellertsen.
Han synes det er bra at Telenor nå letter på sløret.
– Det er fint at de viser hvordan det faktisk er og tydeliggjør grensedragningen mellom dem og rettsstaten.
