Vil fjerne taxfree-ordningen

– Taxfree-ordningen undergraver det norske avgiftssystemet og den norske alkohol- og tobakkspolitikken, øker tilgjengeligheten og forbruket av alkohol og tobakk, og utfordrer Vinmonopolets stilling, skriver utvalget i rapporten.

Videre vises det til at ordningen har uheldige klima- og miljøeffekter.

– Den bidrar til lavere billettpriser, slik at flytrafikk og utslipp er høyere enn de ellers ville vært.

Får støtte av Natur og Ungdom

Natur og Ungdom sier i en kommentar at i en tid der vi må reise mer miljøvennlig gir det gir ingen mening at billige flybilletter finansieres av at folk kan kjøpe seg billig alkohol på flyplassen.

– Vi må få slutt på denne utslippsfesten. Taxfree-ordningen fører til økt klimagassutslipp, og det er skuffende at regjeringen enda ikke har tørt å røre ved ordningen, sier Sandra Butoyi, faggruppeansvarlig for samferdsel i Natur og Ungdom.

Hun mener at å subsidiere flyreiser er bakvendt når vi har forplikta oss til å nå klimamålene

– Taxfree er dårlig nytt for klima. Politikerne bør heller sørge for at pengene blir brukt på en mer lønnsom måte, sier Butoyi.

Kan redusere avgifter

I rapporten heter det at avvikling av taxfree-ordningen kan kombineres med reduksjon av avgiftene på grensehandels-utsatte varer.

Utvalget ble satt ned i fjor vår og fikk i oppdrag å vurdere hvordan konsekvenser av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi fram mot 2025.

Det er ledet av Arctic Securities-partner Jon Gunnar Pedersen.

Vil bedre folkehelsen

I 2016 konkluderte en utredning fra FHI med at folkehelsen vil styrkes dersom taxfreehandelen stenges.

Fordelen ved å fjerne ordningen var ifølge rapporten lavere salg av alkoholholdige drikkevarer.

Dermed ville man unngå økt alkoholkonsum som fører til flere dødsfall, mer voldskriminalitet og høyere sykefravær.

Vil ha bort elbilsubsidiene

Utvalget anbefaler også at myndighetene legger en plan for utfasing av avgiftsinsentivene til elbiler på en måte som ikke gjør kjøp av fossilbiler mer attraktivt. Grunnen er blant annet at de mener at avgiftsfritakene på elbiler trolig har ført til økt bilbruk blant annet på bekostning av gåing, sykling og kollektivtrafikk.

– De lave elbilprisene i Norge kan altså ha resultert i at vi har flere og tyngre biler i Norge, og at andre miljøvennlige transportmetoder er tatt i bruk i mindre utstrekning enn det som er ønskelig, skriver utvalget.

De viser også til at subsidiene har en ugunstig fordelingseffekt, fordi de største subsidiene går til en liten gruppe husholdninger som kjøper dyre biler, mens regningen tas av fellesskapet.

Anbefaler økt bredbåndsutbygging

Utvalget peker også på at pandemien har bidratt til at digitaliseringen i samfunnet har skutt fart, og mener rask bredbåndsutbygging og mobilnett vil legge til rette for økt produktivitet, lønnsomhet og kommunikasjon i nye former. Utvalget anbefaler derfor et infrastrukturløft med et ambisiøst mål for bredbåndstilgangen.

– For en liten kommune kan rask utbygging av 5G være vel så gunstig som utbygging av vei, sier Pedersen.

Samtidig peker de på at bruken av hjemmekontor under pandemien kan innebære en varig endring i hvordan man jobber i noen bransjer. Det kan igjen føre til at investeringer i blant annet veibygging og kontorbygg kan reduseres.

Vil reformere skattesystemet

I rapporten foreslår også utvalget å opprette et nytt utvalg som skal gjennomgå hele skattesystemet «og vurdere sider ved skattesystemet som kan justeres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften, samtidig som fordelingshensyn og hensynet til naturens bærekraft ivaretas.»

Blant annet mener de at dagens skattegrunnlag kan utnyttes bedre.

– Det er en rekke unntak fra avgifter, skatteplikt og fradragsordninger som uthuler skattegrunnlagene og som gjør at vi må ha høyere skattesatser enn vi ellers kunne hatt, skriver de i sin rapport.

De vil også at man ser på «nye og gode skattegrunnlag».

– Norsk økonomi har flere skattegrunnlag som kan utvides. Det gjelder blant annet beskatning av bolig, eiendom og grunnrente.

Utvalget har tidligere levert to delrapporter, før den endelige rapporten ble overlevert torsdag. Rapporten sendes nå på en tre måneder lang offentlig høring.