Tar et oppgjør med ukulturen: – Hele konseptet russetid er blitt så trist

Organiserte slåsskamper. Raserte hotellrom. Neddoping og voldtektsforsøk.

Hendelsene som har involvert norsk kommende russ på ferietur til greske øyer, har skapt overskrifter denne sommeren.

Celina Olsson (17) fra Oslo, Ingvild Norli Rensvold (18) fra Asker og Sarah Rosenborg (18) fra Oslo var selv på Ios samtidig som rundt 1000 andre ungdommer som er russ i 2019.

De er oppgitt over at noen russebusser har gitt det de mener er et ufortjent dårlig rykte, til tradisjonen med å reise samlet til den greske ferieøya.

– Noen få ødelegger for mange fordi de ikke klarer å kontrollere seg på én tur, sier Sarah til NRK.

• Les også: Hanne (19) ble utestengt fra russebuss: – Var ikke bra nok

– Russetiden begynner på ungdomsskolen

Samtidig mener de årsaken til hendelsene er omfanget russetiden har fått de siste årene.

Nå ønsker de å vise frem baksiden av en russetid som har etablert seg som en slags sosial institusjon.

• Les også: Lege på Ios: – Har behandlet minst fem-seks norske jenter som er blitt dopet ned

– Russetiden varer ikke lenger bare tre uker – den begynner allerede i 8.–9. klasse på ungdomsskolen. Det er da man bestemmer seg for hvilken buss man skal være på, og hvem som er din gjeng, sier Celina.

– Det er en så lang periode der alt du tenker på, alt du snakker om og alt du bruker penger på er russetiden. Når det bygger seg opp så lenge blir det lett «beefs» (konflikter, journ.anm.) mellom russebusser, som kan starte med et rykte på sosiale medier om at noen på en buss vil banke noen på en annen buss, sier Ingvild.

• Les også: – Har vært slåssing og drikking over hele landet i mange tiår

Definerer sosial status

Ifølge de tre venninnene handler ikke russetiden lenger bare om å feire at man er ferdig med tretten års skolegang.

Det handler om status.

Og hvilken russebuss man er en del av, vil for mange definere deres sosiale liv gjennom videregående.

– Jeg synes hele konseptet russetid er blitt så trist. Man setter sammen gjenger, noe som gjør at mange føler seg utestengt, sier Celina.

– Det er veldig mye mobbing, også mellom russebussgrupper. Russebussene får ulike kallenavn, for eksempel «taperbussen», som fører til at det er mye dømming, legger Ingvild til.

Hun er den eneste av de tre jentene som er med på en russebuss. De to andre, Celina og Sarah, har droppet det.

– Vi vil heller bruke pengene på livet etter russetiden og ting vi ser på som viktigere, sier Sarah.

– Og fokusere på skolen, legger Celina til, og understreker at man kan ha det gøy uten å være medlem av en buss.

• Les også: Russefesting på ferieøyer: Kripos har kontaktet gresk politi

Ber om sex for rulleplass

Noe som belyser hvor viktig russebussene har blitt for sosial status, er kravene som stilles til personer som ønsker å være med og rulle.

Norske medier har tidligere skrevet om hvordan unge jenter blir presset til å sende seksualiserte bilder og utføre seksuelle handlinger med medlemmer av en russebuss, for å få lov til å rulle.

De tre jentene bekrefter at dette er utbredt praksis.

– Russebussene legger ut en melding om at de har ledige rulleplasser på Instagram, og en oppfordring om å ta kontakt. Når man sier at man vil rulle ber de deg sende bilde av deg selv, si hva ferdighetene dine er, om du har kjæreste, og en hel del andre spørsmål, forklarer Ingvild.

• Les også: Lokale på Ios om norsk russ: – De sier at norsk ungdom ikke eier skam

– En vond følelse i magen

Og prosessen om å velge ut hvilke jenter som får lov til å rulle, er nådeløs.

– Hvis du sender bilde av venninnene som har lyst til å bli med på rulling, kan det hende de sier at én av dem ikke får være med, om de ikke synes at hun er pen nok, sier Celina.

Jentene har selv opplevd at det har blitt stilt krav om å utføre seksuelle handlinger for å få rulleplass.

– Da jeg sendte et bilde av venninnene jeg ville ha med på rulling, sa han at hun ene ikke fikk være med. Så sa han at hun kunne være med hvis jeg sugde ham. Da svarte jeg ikke, og fikk en vond klump i magen. Det er helt tragisk, sier Celina.

– Har russetiden gått for langt?

– Jeg vil ikke si at den har gått for langt, men vi er ganske nær grensa til å ha gått for langt. Så jeg synes vi burde roe noen hakk ned, spesielt når det kommer til slåssing, drama og trakassering. Men selve russetiden burde fortsette på visse premisser, sier Ingvild.

– En maskin for eksklusjon

Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen, er blant landets fremste eksperter på russ.

Han bekrefter at russebussene har fått en stor betydning for organiseringen av ungdommenes sosiale liv på videregående.

Denne tendensen, sier Pedersen, er spesielt synlig ved skolene på vestkanten i Oslo, der opptil 70 prosent av elevene er på buss.

– Det er en effektiv maskin for eksklusjon for dem som av ulike årsaker ikke får være med. Det at noen busser regnes som de kule bussene og andre ikke, synliggjør det sosiale hierarkiet på skolen.

Professoren har vært i kontakt med ledelsen på flere av Oslo-skolene der russebusskulturen er mest utbredt. De mener det er problematisk at bussene skaper klare sosiale skillelinjer.

– I tillegg er det gjerne knyttet til en sosialiseringsarena med mye alkohol, og hvor det også skjer en del erotiske utprøvninger på et tidlig tidspunkt.

• Les også: Ekspert om russeturene: Russemarkedet er «uten hukommelse»

En autonom sone med ungdomsregler

Pedersen er kjent med at guttebusser inviterer med seg yngre jenter på rulling, og forklarer at det gir en form for status.

– Mange av gutta synes det er kult med jenter som knapt er over den seksuelle lavalderen. Det spiller på stereotypier og pornofantasier om at det er spennende med unge, uerfarne jenter. Og det fungerer faktisk som en inngangsbillett til å få rulle.

Han beskriver russebussene som en autonom sone, der ungdommene selv setter spillereglene uten innblanding fra voksenfigurer.

– Og det ligger i kortene at jentene må gå med på de spillereglene for å få være med og rulle, sier han.

Når det gjelder slåsskampene som har oppstått mellom rivaliserende russebusser i sommer, mener Pedersen det er et relativt nytt fenomen, som minner om en gammeldags oppfatning av maskulinitet.

• Les også: Russebråk på greske øyer: – Man står ikke og ser på at en kompis blir banka opp

Han drar en parallell til serien «Skam», hvor hovedkarakteren William i en av episodene slår en gutt fra en annen russebuss i hodet med en glassflaske.

Pedersen tror ikke slåssing er akseptert blant majoriteten av russen, men påpeker at tilskuerne ofte lar seg fascinere av en liten gruppe som slåss.

– Og pussig nok har det fått økt popularitet i noen av samfunnets mest ressurssterke miljøer.

Forsterkes gjennom sosiale medier

Mats Bache Flymo er tidligere ansatt i Russens organisasjonskomité (ROK), og har gjennom syv år jobbet tett opp mot landets russebusser.

Han mener de ovennevnte tendensene blant russebusser alltid har eksistert, men at sosiale medier har bidratt til å forsterke dem.

På Instagram og Snapchat har bussene egne kontoer, der det deles bilder og videoer av slåsskamper, «hooking» og festing, som bidrar til å styrke russebussens image.

– En guttebuss når potensielt ut til 10.000 følgere, og da kan de få flere hundre forespørsler fra jenter som vil rulle. Når det er jenter de ikke kjenner er nok terskelen for den typen oppførsel lavere, sier Flymo.

• Les også: Forsker om russeferiene: – De planlegger å slåss