Tar et oppgjør med skoleturdugnader: – Foreldre må skjerpe seg

– Det er ikke alle som har 4000 kroner ekstra på konto for å kunne kjøpe en sekk med dopapir som du får beskjed om å hente på tirsdag. Det er ikke alle som har en bil som de kan kjøre rundt i byen for å levere, og det er ikke alle som har et hus med lagringsplass til alt som skal selges, sier Grete Herlofson.

I et debattinnlegg, som først ble publisert i Dagsavisen, reagerer generalsekretæren i Norske Kvinners Sanitetsforening på det de mener er en form for dugnadsinnsats som ekskluderer barn og unge fra familier med dårlig økonomi.

Saken ble også debattert i Dagsnytt 18 tirsdag.

Det er ikke alle som har råd til å først kjøpe flere sekker med dopapir, for så å selge disse videre for å få finansiert skoleturen, sier Herlofson.

– Vi skal legge til rette for at barna skal kunne delta for å finansiere sine egne skoleturer med dugnad, men da må ikke terskelen være så høy, sier Herlofson.

– Foreldre må skjerpe seg

Skoler har ifølge Opplæringsloven ikke lov til å arrangere turer som krever foreldrebetaling, men kan legge til rette ved for eksempel å gi elevene fri til å delta på turen.

Ifølge Sanitetskvinnene opplever de en økende andel familier som ber om deres hjelp til å betale for skoleturer.

– Foreldre må skjerpe seg. I tillegg har skolene et ansvar å fortelle om hva som skjer når elever må bli igjen når resten av klassen drar på tur.

Tenke alternativ

En av dem som har fått merke hvor krevende dette kan være, er alenemoren Mona Sofie Helgeland. Da datteren skulle på tur til Polen, måtte de selge sekker med doruller for å få finansiert turen.

– Det var en krevende utgift for oss. Men med god hjelp klarte vi det, slik at datteren min også fikk være med.

• Les: Idrettslag krev 3000 kroner frå foreldre – kallar det dugnad
• Les: Mener loddsalg og dugnadsarbeid bryter med prinsippet om gratis skole

Elevene brukte høstferien på turen, som for øvrig var helt topp, sier hun. Men hun mener det finnes bedre måter å finansiere slike turer på, uten at noen skal føle at de ikke har råd til å være med.

– I stedet for at hver enkelt familie betaler for seg, mener jeg det er bedre at klassen samler inn penger sammen til turen. De kan for eksempel arrangere loppemarked, vaske biler eller pante flasker. Da kan alle bidra likt for å nå et felles mål.

– Kutt ut skoleturene

– Jeg synes kritikken er berettiget, sier Gunn Iren Müller, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (Fug).

Fug gir råd og veiledning til foreldre med barn i skolen, og Müller sier de står beinhardt på prinsippet om at skolen skal være gratis.

– Slike skoleturer respekterer ikke gratisprinsippet. Hvis det er klassen som er utgangspunktet for aktiviteten, må det regnes som en skoleaktivitet, selv om ikke skolen står bak.

– Bør skoleturene forbys?

– Jeg synes skolene burde kutte ut alt som heter skoleturer. Alt engasjementet og entusiasmen som foreldre legger ned i dugnadsarbeid bør heller brukes på lavterskeltilbud som spillkvelder eller andre aktiviteter som foreldra drar i gang. Det er mye viktigere.

– Ikke vi som oppsøker skolen

Kristian Angen er sjef for selskapet Norsk Dugnad. Det er ett av flere selskaper som frister lag og grupper med å tjene penger på salg av blant annet dopapir og såpe.

– Det er høyst frivillig å handle av oss. Det er skoler og foreldre som tar kontakt, ikke motsatt. Vi har aldri drevet oppsøkende reklame, annet enn at vi har facebookannonser. Men vi ringer ikke rundt og pusher, sier Angen.

• Les: – Jeg gidder ikke å jobbe ræva av meg for naboens unger

Ifølge Angen kan kundene returnere dorullene de ikke får solgt.

– Det hender vi får en og annen e-post fra en frustrert forelder som synes det blir litt mye å selge, spesielt hvis barnet er med på dugnad flere steder, men mitt inntrykk er at de fleste er positive til tilbudet.