Hopp til innhold

Harryhandelen stuper: – Mye har blitt dyrere i Sverige

Høyere prisvekst på matvarer i Sverige enn i Norge og en svak norsk krone begynner nå å bite på grensehandelen.

Halvor Hamre og Frank Bring utenfor Nordbysenteret

STORHANDEL: Halvor Hamre og Frank Bring kjørte fem timer fra Valdres for å storhandle på Nordby ved Svinesund. – Men mye har blitt dyrere i Sverige, sier de.

Foto: William Jobling / NRK

To ungdommer fra Valdres laster inn energidrikk, brus og grillmat i en liten Golf. Den har de kjørt i fem timer for å komme til Nordby kjøpesenter, ikke langt fra grensa på Svinesund. Varene skal nytes i russetida.

Men Frank Bring mener det ikke er så billig som før.

– Spesielt storfekjøtt og bacon har blitt veldig mye dyrere enn det var, sier han. Men mener det fortsatt er penger å spare for eksempel på brus.

DNB: Klar nedgang i grensehandelen

Det er ferske tall fra DNB som dokumenterer trenden.

DNB har 1,5 millioner kortkunder. Analysen fanger opp både antall dagsturer og faktisk kortbruk.

Varer i matbutikken på Nordby Shoppingsenter

NEDGANG: Antall handleturer til Sverige gikk ned med 23 prosent i april mot april 2019 som var siste normalår før pandemien, ifølge DNB.

Foto: William Jobling / NRK

April-tallene viser en nedgang på 23 prosent fra april i år sammenlignet med april 2019 som var siste normalår før pandemien. Påsken var i år var 35 prosent svakere i år enn påsken i 2019.

Færre dagsturer

Direktør for datatransformasjon i DNB, Ine Oftedahl, peker på flere grunner til at «harryhandelen» går tilbake:

  • Svak norsk krone (svensk krone er nå tre prosent sterkere enn den norske)
  • Sterk prisstigning på mat i Sverige. Matinflasjonen i Sverige er over 20 prosent, dobbelt så høy som den norske
  • Endring i alkohol- og tobakkskvoten
  • Høyere drivstoff-priser som gjør Sverigeturen dyrere

Oftedahl sier beløpet folk i gjennomsnitt bruker på svenskehandelen ikke har endret seg mye, men antallet dagsturer er blitt færre.

Ine Oftedahl

SVAK KRONE: DNB-direktør Ine Oftedahl mener svak krone og sterk svensk mat-inflasjon, er hovedgrunnene til at grensehandelen har gått ned.

Foto: William Jobling / NRK

Maximat-sjefen: – Vi klarer oss bra

Ole Jørgen Lind, butikksjef på Maximat Nordby mener DnB-tallene ikke stemmer for deres del.

– Vår omsetning er ikke så bra som ifjor, men betydelig bedre enn DNB sine tall, sier Lind.

– Grensehandel-området er stort, og her på Nordby har vi en god posisjon, og er veldig godt kjent, sier han.

Butikksjef på Maximat Nordby senteret Ole Jørgen Lind foran pakker med bacon

STEMMER IKKE: DnB-tallene stemmer ikke med salgstallene for vår butikk, sier butikksjef Ole Jørgen Lind i Maximat som tror 2023 blir et rekordår.

Foto: Stein Ove Korneliussen / NRK

Nordby kjøpesenter er blant Nordens største. Butikksjefen sier omsetningen i Maxi Mat kan passere milliarden i år, noe som er rekord.

Nedgangen i påsken forklarer han med at folk i offentlig sektor fikk utbetalt lønn etter påsken i år, og det har stor betydning for kjøpelysten.

Sterk økning på Vinmonopolet

Men også andre tall bekrefter trenden. Det norske Vinmonopolet har 22 prosent høyere salg første kvartal i år enn første kvartal enn før pandeminivåene i 2019.

Kristin Welle-Strand i Vinmonopolet mener flere faktorer forklarer dette:

Innreisekvoten ble redusert fra seks til fire flasker vin. En svak norsk krone bidrar til å bremse grensehandelen.

– Det kan være at nordmenn under pandemien fikk økt lojalitet til norske bedrifter, sier Welle-Strand.

NHO: Pandemien endret handlevaner

Også NHO tror folk endret handlevaner under pandemien.

– Folk oppdaget at det går helt fint å handle i Norge, sier direktør Petter Brubakk i NHO mat og drikke.

Nordby shoppingsenter

ENDRET VANER: – Pandemien har endret våre handlevaner, mener NHO. Men grensehandelen er i Sverige er på mange milliarder og er fortsatt et samfunnsproblem, mener NHO

Foto: William Jobling / NRK

Samtidig fastholder NHO at grensehandelen er et stort samfunnsproblem.

Det brukes ganske mange millirader på svensk side av grensen hvert eneste år. Det koster oss arbeidsplasser og verdiskaping, sier Brubakk.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger