Hopp til innhold

Tajik vil fjerne omstridt «venteår» i AAP-ordningen

Folk blir ikke friskere av å bli kastet ut i et «venteår,» mener statsråd Hadia Tajik (Ap). Nå vil hun fjerne den omdiskuterte karensperioden for folk på arbeidsavklaringspenger.

Ingrid Djupskaas i bassenget

AVKLARING: Ingrid Jupskås måtte vente i over seks år på å få klarhet i hvilke ytelser hun hadde rett på.

AAP er arbeidsavklaringspenger som mange går på.

I podkasten «På innsiden av Nav» hører vi hvordan Ingrid Djupskås brukte seks år på å få innvilget delvis uføretrygd.

Underveis gjorde karensperioden situasjonen enda vanskeligere, forklarer 32-åringen.

– Jeg skjønner ikke hvordan man kan si at man blir ivaretatt uansett, fordi i dag er det ett år med karantene hvor man ikke blir det, sier Ingrid Djupskås i podkasten «På innsiden av Nav» til NRK.

For etter tre år på arbeidsavklaringspenger, som i dag er maksimal periode, må man ut i en karensperiode på ett år – et slags venteår.

Dette venteåret kan bli problematisk, forklarer Djupskås.

– I fjor var jeg i karantene i ett år for å få arbeidsavklaringspenger. Da hjalp de meg med å få tiltakspenger i tre måneder. Etter de tre månedene fikk jeg ikke noe hjelp fra Nav fram til 1. januar igjen, sier hun.

I podkasten «På innsiden av Nav» som kom i forrige uke, hører man hvordan Ingrid Djupskås bruker seks år på å få innvilget delvis uføretrygd. Hun er én av de som ble rammet av karenstiden.

I podkasten «På innsiden av Nav» som kom i forrige uke, hører man hvordan Ingrid Djupskås bruker seks år på å få innvilget delvis uføretrygd. Hun er én av de som ble rammet av karenstiden.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

– Rydder opp

Det er denne venteperioden arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik nå vil fjerne. Forslaget sendes i dag på høring.

– Vi var imot de usosiale kuttene som Høyre gjennomførte i AAP-ordningen. Folk blir ikke friskere av å bli kastet ut i et venteår, sier Arbeiderpartiets nestleder til NRK.

– Nå rydder vi opp. Vi foreslår å fjerne karensåret, legger hun til.

Arbeidsavklaringspenger er en ytelse fra Nav hvis du er syk eller skadet. I perioden på AAP skal du få avklart om du kan jobbe eller ikke.

Karensperioden slår inn for folk som har gått på AAP i maksimal periode. De må, etter dagens regler, vente i 52 uker før de kan gå løs på ny periode med AAP.

Pressekonferanse om økonomiske tiltak knyttet til koronasituasjonen

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap).

Foto: Torstein Bøe / NTB

SVs Kirsti Bergstø, som er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, beskriver Tajiks forslag som et skritt i riktig retning.

– Veldig mange på AAP har opplevd å bli kastet ut av ordningen før de er endelig avklart, sier hun til NRK.

– Derfor har SV lenge jobbet for å få endret ordningen, for å sikre at syke folk ikke blir kastet ut i fattigdom.

– Kan ta lengre tid

Karensperioden ble innført av Solberg-regjeringen. Hvis den blir fjernet, vil altfor mange AAP-mottakere bli gående og vente på en nødvendig avklaring, frykter Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsperson Henrik Asheim.

– Alle de som er på AAP ønsker å få den avklaringen, men ofte har det tatt for lang tid. Hvis du fjerner karensperioden, kan det ta enda lengre tid, sier han til NRK.

Asheim sier det ikke vil være bra med et system for folk som går på AAP, bare får forlenget sin periode om igjen og om igjen:

Stortingspresidenten

Høyres parlamentariske nestleder Henrik Asheim.

Foto: Torstein Bøe / NTB

– Da er jeg redd man kan få flere situasjoner som i den podkasten NRK nettopp publiserte. Den viste en person som har gått på AAP i godt over seks år, uten å få den avklaringen hun har bedt om.

Flere forslag

I dag legger statsråd Hadia Tajik også fram flere andre forslag på AAP-området. Hun vil:

  • endre unntaksreglene for å kunne få forlengelse av stønadsperioden utover den ordinære stønadsperioden på tre år.
  • ha en overgangsordning for å sikre at AAP-mottakere med en stønadsperiode som løper ut 30. juni 2022, ikke blir stående uten ytelse inntil videre rett til AAP er vurdert.
  • gjennomføre en evaluering av AAP-ordningen.

– Dette er viktige grep for å unngå at personer på AAP faller ut av ordningen før de er
ferdig avklart. Flere skal få avklart sin situasjon og hjelpes tilbake i jobb, sier Tajik.

Blir dyrere

I dag går vel 130.000 personer på AAP. Maksimal periode er tre år. Ordningen er i år beregnet å koste 33 milliarder kroner.

Tajik erkjenner at de endringene hun foreslår, i en overgangsfase vil gjøre ordningen dyrere, fordi den blir mer omfattende.

– Men det koster også ganske mye å skyve folk over på det som kan være varige uføreordninger eller sosialhjelp, slik som erfaringen var etter at Høyre gjorde sine kutt, mener Tajik.

Regneeksempler viser at Tajiks overgangsordning vil koste 400 millioner kroner i år. Fjerningen av karensåret koster nesten 300 millioner i år og vel 460 millioner neste år.

Samlet sett vil endringene Tajik foreslår, bli dyrest neste år. Da vil de belaste budsjettet med nesten 1 milliard kroner.

Støre-regjeringen har allerede styrket Nav med 175 millioner kroner og varslet 1000 flere tiltaksplasser i årets budsjett.

– For strenge regler

Tajik mener de AAP-reglene Høyre-regjeringen innførte i 2018 og som nå gjelder, er for strenge.

– Mange har opplevd å være i en svært vanskelig livssituasjon samtidig som de har blitt kastet ut av en ordning de håpet skulle gi svar på veien videre i livet, sier Tajik.

Asheim er derimot ikke enig i at det var feil å kutte i AAP-ordningen.

– Det systemet vi overtok fra deres regjering, var et system hvor folk gikk på AAP i over ti år, sier Høyre-toppen, som beskriver dette som et «meningsløst system».

– Det å stramme til handler først og fremst om å gjøre det overfor Nav, og sørge for at fortgangen kommer der. Det håper jeg statsråden ikke slipper opp på, sier han.

Forslaget sendes nå på en forkortet offentlig høring på seks uker. Årsaken er at endringene skal kunne tre i kraft 1. juli 2022 og omfatte alle som i dag er inne i AAP-ordningen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ