Hopp til innhold

Nav-brukere får ubetinget fengsel for å gjøre feil – reagerer på forskjellsbehandling

Mens Nav-brukere risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake.

Stortinget

Det har vært stor oppmerksomhet rundt pendlerbolig-sakene de siste månedene. Studenter og Nav-brukere reagere.

Foto: Tore Ellingseter / NRK

Dagens Næringsliv har sett på tall fra Nav som viser at syv av ti som anmeldes for å ha rapportert om feil antall arbeidstimer får ubetinget fengsel.

For mens Nav-brukere risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake.

I lys av pendlerbolig-sakene den siste tiden er det flere som reagere på forskjellene i straff for «vanlige folk» og politikere.

Tall fra Nav viser at nesten 69 prosent av anmeldte saker mellom 2017 og 2021 har endt med at den anmeldte har fått ubetinget fengsel. Det er snakk om 2.739 anmeldte saker siden 2017.

74 prosent av sakene gjelder folk som har jobbet mer enn de har rapportert inn på meldekort.

Den enkeltes plikt

Tidligere feilaktig dømte Nav-brukere er blant dem som mener pendlerbolig-sakene viser tydelig forskjellsbehandling.

– Vi ser på dette som kjempealvorlig. Det er et stort svik, sa Rune Halseth i Debatten på NRK.

Han sonet fem måneder i et høysikkerhetsfengsel for trygdebedrageri på 300.000 kroner, fordi han hadde mottatt arbeidsavklaringspenger mens han var i Danmark. Etter å ha sonet ferdig viste det seg at dommen var feil, og Halseth ble frifunnet for bedrageriet.

Nå leder han interesseorganisasjonen Nav-oppryddingen.

– Jeg selv opplevde at jeg sto i retten og fikk beskjed om at regelverket var det min plikt å sørge for at jeg kunne, sa nestleder i Nav-oppryddingen, Marianne Evensen, Debatten.

Hun ble også feilaktig dømt for trygdebedrageri.

– Det skal i utgangspunktet være likhet for loven. Kravene som ble satt til oss Nav-brukere til å sette oss inn i regelverket selv, er beinharde, sa Evensen.

Marianne Evensen i foreningen Nav-oppryddingen

Marianne Evensen i foreningen Nav-oppryddingen

Strengere med studentene enn politikerne

NRK har også fortalt om studenter som opplever at man har en annen tillit til politikere enn til studenter. I 2017 avslørte en omfattende kontroll fra Lånekassen at 1600 studenter hadde oppgitt feil adresse.

Da stortingsdirektør Marianne Andreassen var sjef for Lånekassen slo hun hardt ned på studenter som jukset med bosted. Hun truet med politianmeldelse og at studentene kunne miste retten til studielån

– Å jukse til seg stipend er alvorlig misbruk av samfunnets velferdsgoder, sa Andreassen til Universitas den gangen.

Stortingets direktør Marianne Andreassen

Andreassen sier det ikke ligger sanksjonsmuligheter for pendlerboliger i regelverket på Stortinget.

Foto: Torstein Boe / Torstein Boe

Andreassen er nå Stortings direktør og i saken om stortingspolitikerne sine pendlerboliger er hun ikke like tydelig.

I forbindelse med denne ukens utvikling i pendlerbolig-sakene sendte hun en kommentar til NRK, der hun blant annet gjorde det klart at sakene ikke vil få noen følger for stortingsrepresentantene.

«Disse sakene ligger tilbake i tid, og spørsmålet om disse tidligere tildelingene av pendlerbolig vil ikke bli fulgt opp av administrasjon.»

– Jeg tenker at hvis politikere som bryter reglene kan komme unna med å beklage, så vet jeg om mange studenter som ville vært glad hvis denne samme ordningen gjaldt for oss, sier leder for Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.

AKTUELT NÅ