Hopp til innhold

Synes boligeiere flest får for lite enøk-støtte fra Enova

Boligeiere får altfor lite støtte fra Enova til varmpepumper, etterisolering og til å skifte vinduer, mener en rekke organisasjoner. Samtidig klarer ikke Enova å bruke opp pengene som er satt av til boliger i år.

Boliger i Stavanger

Mange eldre boliger kan ha godt av etterisolering og andre energisparetiltak. Men det er for lite bidrag å få fra Enova, mener Huseierne og andre organisasjoner. Dette bildet er fra Stavanger.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Enova støtter jo ikke de tiltakene folk flest vil gjennomføre, som å etterisolere taket eller skifte ut noen vinduer, sier energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i Huseiernes Landsforbund.

Sammen med 23 andre organisasjoner ber Huseierne om rausere støtteordninger fra Enova til «folkelige» energisparetiltak.

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver Huseierne

Linda Ørstavik Öberg, Huseierne.

Foto: Huseierne

Må få noe igjen

Over nettleia betaler husholdningene ett øre til Enova for hver kilowattime strøm de bruker. For en bolig med et strømforbruk på 20.000 kwh, blir det to hundre kroner i året.

– Husholdninger bidrar med til sammen 400 millioner kroner i året til Enova. Da må flere oppleve at de får noe igjen, sier Ørstavik Öberg.

Vil ikke støtte flest mulig

Enova sier de støtter energiløsninger som koster litt ekstra i dag.

– Poenget er ikke å støtte de tiltakene som flest mulig kan gjennomføre i dag, men dem som blir billigere og mer tilgjengelig for alle etter en introduksjonskampanje, sier markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Øremerket boliger

Øyvind Leistad, Enova.

Markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Foto: Geir Ander Rybakken Ørslien / Enova

250 millioner kroner er i år satt av til bruk i boliger. Men Enova klarer ikke å dele ut mye i år.

Huseiernes Landsforbund tror så mye som 100 millioner kroner av pengene vil bli stående ubrukt i 2020.

Ifølge Enova er det for tidlig å si hvor mye det blir, men at beløpet trolig blir langt mindre.

Færre tiltak har fått støtte i år

Fra i fjor til i år har det vært omtrent en halvering av antallet tilskudd til energisparetiltak i boliger, viser Enovas egne tall.

Det er nedgang blant annet for varmepumper, vannbåren varme og solfangere.

Samtidig er det økt interesse for støtte til oppgradering av bygningskroppen og balansert ventilasjon.

Slutt på oljefyring

– Mye av nedgangen skyldes at vi er ferdige med å fase ut oljefyring. Nå er det slutt på støtten til å fjerne oljekamin, fyrkjel og oljetanker. Det var jo tilskudd spesielt mange benyttet seg av i 2018 og 2019, sier markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Men Enova tror også at lave strømpris og usikkerhet under koronaen kan ha bidratt.

Solfanger

Enova har varslet at de fra 1. juli 2021 reduserer støtten til solfangere som utnytter solstrålene til å produsere varmtvann, som på dette taket i Bodø.

Foto: Kari Skeie / NRK

Fjerner og reduserer tilskudd

Fra 1. juli 2021 fjernes eller reduseres flere tilskudd:

Støtten til luft-vann-varmepumper og avtrekksvarmepumper fjernes.

Maksimal støtte til balansert ventilasjon reduseres med 5.000 kroner. Støtten til solceller kuttes med 2.500 kroner.

Tilskuddet til solfangere (som bruker sola til å varme opp varmt vann) reduseres med 5.000 kroner.

– Få med folk flest

Energirådgiver Audun Randen Johnson i Norges Naturvernforbund mener det er viktig å få folk flest med på energisparing.

Audun Randen Johnson, Naturvernforbundet.

Audun Randen Johnson, Norges Naturvernforbund.

Foto: Naturvernforbundet

– Strømmen som spares i bygninger kan brukes til transport og industri, sier han.

Han mener Enova bør støtte tiltak som å etterisolere vegg og loft, og utskifting av vinduer i eldre hus. Det støtter Enova i dag bare som del av en «helhetlig oppgradering av bygningskroppen».

Enova sier de neste år får mer penger til en forbrukersatsing.

– Da vil vi se på andre tiltak enn dem vi støtter nå, og det ser vi fram til, sier Leistad.


– Det er fint de øker beløpet, men det hjelper jo lite når pengene ikke når fram til dem som faktisk investerer i etterisolering, nye vinduer eller varmepumpe, sier Linda Ørstavik Öberg.

Bergen i skumringen på vinterstid, sett fra Fløyen

Det brukes mye strøm i bygninger, blant annet her i Bergen. Stortinget har vedtatt å redusere strømforbruket i bygninger med 10 twh innen 2030.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth

AKTUELT NÅ