Sykehusstriden steg for steg

Det har blitt kalt Nordvestlandets balkankrig, sykehusstriden som blir gjenstand for maratonhøring i Kontrollkomiteen på Stortinget i dag.

– Det er en gammel historie og hele prosessen er preget av påstander om skjulte motiver. Det er et vepsebol, sier politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam.

• Les også: Dette må du vite om sjukehushøringen

Vi må 20 år tilbake i tid for å komme til start. Da ble det bestemt at Molde skulle få et etterlengtet nytt sykehus, ettersom det gamle ble bygd i 1960. I 2009 ble alle vedtak fattet og byggestart ble satt til tre år senere.

Samtidig foreslår daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) at hun ville slå sammen fødeavdelinger rundt om i landet. Kristiansund risikerer å miste både fødeavdeling og akuttfunksjoner til det nye sykehuset i Molde. Kimen til konflikt er for alvor født.

• Les også: Full krig om sykehuset

Langt mer enn sykehuspolitikk

– Det utløser ekstremt mye følelser og konflikt fordi det dreier seg om veldig nære ting for de som er involvert, sier Takvam.

Mens dagens helseminister har avgrenset saken til en beslutning om sykehusstruktur, er debatten mye større for de som bor på Nordvestlandet.

– Kristiansunderne har lenge følt på at de har blitt underprioritert. Molde har fått utdanningsinstitusjoner og offentlige arbeidsplasser, mens i Kristiansund opplever man å bli mer og mer forlatt av storsamfunnet. Følelsen av å være i en bakevje forsterker raseriet.

Etter massive protester i 2009 bestemte Strøm-Erichsen å droppe hele planen om et nytt sykehus i Molde, noe som ikke ble særlig godt mottatt i rosenes by. I stedet skulle regionen få ett stort fellessykehus.

Et nikk kan ha vært avgjørende

Striden om hvor det nye fellessykehuset skal ligge har pågått de siste fem årene. Rett før jul falt helseministerens valg på tomta utenfor Molde, noe kristiansunderne har nektet å godta. Det har kommet frem en rekke opplysninger og spekulasjoner som har gitt grobunn for å sette spørsmålstegn ved hele prosessen. Dette er de viktigste momentene knyttet til de ulike aktørene:

Bent Høie:

• Helseminister Bent Høie (H) blir beskyldt for å har brutt Helseforetaksloven ved å instruere Helse Midt Norge og Helse Møre og Romsdal om hvor det nye fellessykehuset skal ligge. Han har uttrykt overfor daværende styreleder i Helse Midt Norge, Marte Styve Holte, at han helte mot Molde. Høie mener det var en tilbakemelding, ikke en instruks.
• Høie blir beskyldt for å ha fjernet administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Trond Michael Andersen, for å få på plass en direktør som var positiv til Molde. Et press på å fjerne Andersen førte til at styreleder Styve Holthe trakk seg.
• Daniel Haga blir valgt som ny direktør og han ønsker å innstille på Molde. Høie mener han ikke hadde mulighet for å forutse at det ville bli Haga som kom til å etterfølge Andersen.
• Styve Holtes avgang som styreleder fører til flere omrokkeringer. Kommunalsjefen i Ålesund, Liv Stette, blir nytt styremedlem. I følge et brev Kontrollkomiteen har mottatt, hadde egentlig Helsedepartementet spurt Ellen Engdahl fra Kristiansund om å ta denne plassen. Etter at departementet fikk vite om hennes standpunkt og engasjement for plassering av sykehuset utenfor Kristiansund, skal henvendelsen ha blitt trukket.

Helse Midt-Norge:

• Flere mener at den nye administrerende direktøren og den nye styrelederen har gått ut over sine fullmakter. De blir beskyldt for å ha vært for opptatt av å sikre at alle var enige om tomtevalg før den formelle beslutningsprosessen skulle starte. I et skriftlig referat fra et møte mellom ledelsen i Helse Møre og Romsdal og direktør Daniel Haga, fremkommer det at Haga og styreleder Ola H. Strand skal ha gjort det klart at de kun kunne godta Molde. Flere lukkede møter skal ha blitt gjennomført under dekke av at de var seminarer e.l., mens det i realiteten var styremøter. I tillegg skal Haga ha påvirket hvordan sluttavtalen til Astrid Eidsvik kunne komme til å bli.

Helse Møre og Romsdal:

• I forkant av at sykehusdirektør i Helse Møre og Romsdal, Astrid Eidsvik, skulle velge hvilken tomt hun ville innstille på, mottok hun en e-post fra styreleder i Helse Møre og Romsdal, Stein Kinserdal. I e-posten omtaler Kinserdal en samtale med helseministeren, hvor Kinserdal mener Høie «lot det skinne gjennom» at Molde var det foretrukne valget. Eidsvik opplevde dette som upassende innblanding og gikk av på dagen.
• Helseministeren sier i ettertid at han ikke kjenner seg igjen i det Kinserdal skrev i e-posten, og Kinserdal endrer sin versjon. Nå sier han at samtalen bare skal ha vart i knappe 30 sekunder, og at han kan ha tolket et nikk fra Høie «litt langt».
• Høie har forklart «nikket» med at dette er et kroppsspråk han bruker for å vise at han «aktivt lytter». Ikke at han sa seg enig i at Molde var det beste alternativet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen:

• Også tidligere Ap-helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kan bli beskyldt for å ha brutt helseforetaksloven. I desember 2010 ba hun først Helse-Midt Norge utrede sammenslåing av de to helseforetakene Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre. Kort tid etter skal hun ha bestemt utenfor foretaksmøte at det ble en sammenslåing, uten å vente på styrets beslutning.

– Høie sitter trygt

Selv om flere nordmøringer roper på Bent Høies avgang, er det tvilsomt at de blir hørt. Flere medlemmer av Kontrollkomiteen mener Høie sitter trygt, det er mest opptatt av prosessen i Helse Midt og Helse Møre og Romsdal.

• Les også: Mener sykehus-høringen er sløsing med tid og ressurser

– Opposisjonen gjør en viktig del av opposisjonens jobb, nemlig å sette et politisk søkelys på regjeringens beslutning. De kommer til å bruke det politisk, men det får neppe noen konsekvenser, mener Magnus Takvam.

Les alt om sykehusstriden: