NRK Meny
Normal

Sykehus-Norge splitta i bruken av omstridt medisin

Mens Oslo universitetssykehus velger å bruke en adrenalinmedisin med omstridt tilsetningsstoff for å spare penger, mener Diakonhjemmets sykehus at det er for farlig.

OUS og Diakonhjemmet

ULIKE SYN: Oslo universitetssykehus mener de ikke utsetter sine pasienter for ekstra fare ved å bruke den alternative medisinen som de sparer penger på, mens Diakonhjemmets sykehus heller vil punge ut mer penger for å å være sikker.

Foto: Scanpix/Diakonhjemmet

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Håvard Bentsen

– Tankevekkende: Leder for legemiddelkomiteen på Diakonhjemmets sykehus, Håvard Bentsen, synes det er tankevekkende at to sykehus har gjort så forskjellige vurderinger.

Foto: NRK
Torfinn Aanes

STOR INTERESSE: – Så vidt jeg skjønner så har det vært stor interesse og faglig diskusjon rundt dette preparatet, sier Torfinn Aanes, administrativ leder i LIS.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

I NRK i går ble det kjent at Oslo universitetssykehus velger å kjøpe et legemiddel som inneholder et omstridt konserveringsmiddelet, på tross av sterke faglige advarsler.

Ifølge den produsentuavhengige rådgivningstjenesten Relis utsettes pasientene for en «unødvendig stor risiko» ved å velge preparatet med konserveringsmiddelet klorbutanol.

Legemiddelkomiteen ved Oslo universitetssykehus på sin side mener den tyske medisinen som inneholder klorbutanol er like bra som medisinen de brukte tidligere, og ingen av deres faglig ansvarlige hadde motforestillinger mot å bytte ut Noradrenalin med Arterenol (25 ml), som koster vesentlig mindre enn sin forgjenger.

På det lokale akuttsykehuset Diakonhjemmet i Oslo, sa de derimot blankt nei til samme legemiddel.

– Ingen tvil

– Vi så på opplysningene om konserveringsmiddelet i Relis´ uttalelse, og den var så klart advarende at vi valgte å legge vekt på det da vi bestemte oss for hvilket alternativ vi skulle gå for, forteller Håvard Bentsen, leder for for legemidelkomiteen ved Diakonhjemmet til NRK.

– Var det noe tvil om avgjørelsen?

– Nei, faktisk ikke. Vi mente at det var en så klar advarsel fra Relis i den rapporten at vi ikke var i tvil, sier Bentsen.

– Mener du at det hadde vært faglig uforsvarlig å velge dette preparatet med konserveringsmiddel?

– Alt er snakk om hvor stor risiko man er villig til å ta. Ethvert legemiddel og medisinsk behandling innebærer en viss risiko. I dette tilfellet, så var argumentene for at risikoen var for stor, overbevisende, svarer Bentsen.

– Stor interesse for legemiddelet

For å få best mulig pris på legemidler, samarbeider norske sykehus gjennom Legemiddelinnkjøpssamarbeid, LIS.

Det er tydelig at man kan gjøre to forskjellige vurderinger ut fra samme rapport, og det er tankevekkende.

Leder av legemiddelkomiteen ved Diakonhjemmet sykehus, Håvard Bentsen

De henter inn tilbud fra grossistene og legger dette fram for helseforetakene, som selv velger om de vil slå til på tilbudet eller ikke.

– Så vidt jeg skjønner så har det vært stor interesse og faglig diskusjon rundt dette preparatet, sier Torfinn Aanes, administrativ leder i LIS.

Han forteller at det er flere sykehus som har inngått avtale om mulig kjøp av adrenalinmedisinen Arterenol (25ml) for 2012.

7 av 21 helseforetak

I alt har 7 av 27 helseforetak i Norge vist sin interesse for å kjøpe inn preparatet (i flasker med flere doser). NRK har ikke brakt på det reine om alle disse sykehusene er kjent med advarselen fra Relis.

Ifølge Aanes er det store rabatter å hente inn på å bytte til alternative medisiner. Han understreker at LIS ikke gjør noen medisinske vurderinger av legemidlene.

– Det er legene i den sentrale legemiddelkomiteen for hvert sykehus som gjør den medisinske vurderingen. Det åpner for ulike vurderinger av samme preparat, sier Aanes.

– Tankevekkende

Tilbake på Diakonhjemmet i Oslo sier overlege Håvard Bentsen at det er-«betenkelig» at ulike sykehus har helt ulik oppfatning om et og samme legemiddel er farlig eller ikke.

– Men jeg forstår at man da har vurdert risikoen, og mener at den ikke er så stor at det kan forsvare at man valgte det dyreste alternativet, sier Bentsen.

– Det er tydelig at man kan gjøre to forskjellige vurderinger ut fra samme rapport, og det er tankevekkende, sier han.

Ifølge Bentsen viser dette eksempelet også de store sparekravene sykehusene er utsatt for, som «gjør at det kan føre til at man gjør valg, som man faglig sett kanskje ikke synes er optimale».

Opptil hver enkelt lege

Arterenol er ikke et godkjent legemiddel i Norge, i likhet med mange andre medisiner som brukes på norske sykehus. De fleste av disse er ukontroversielle legemidler, som det ikke er knyttet noen problemer til.

– Dette legemiddelet er noe sykehuset bruker på eget ansvar, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Han sier at Legemiddelverket ikke har noe ansvar for å vurdere uregistrerte medisiner, og at det er opptil hvert enkelt sykehus å gjøre de helsemessige vurderingene, og sørge for at valget av medisin er forsvarlig.

Legene må bare melde fra til Legemiddelverket om hvilke produkter de bruker.

Vil ha sentrale retningslinjer

Overlege Håvard Bentsen stiller seg tvilende til om ansvaret ene og alene bør hvile på hver enkelt leges skuldre.

– Dette viser hvor viktig det er at sentrale helsemyndigheter kommer inn. De bør gi retningslinjer, kanskje i form av at de setter noen legemidler på en negativ liste, foreslår overlegen.

– Sentrale myndigheter har et stort ansvar her for å gi informasjon til alle legemiddelkomiteer om stoffer som kan være betenkelige, konkluderer han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger