Mistet retten til psykolog etter asylavslag

– Det er et mareritt å få hjelp til asylsøkere som har fått avslag på søknaden, forteller ansatte ved asylmottaket i Lillestrøm.

NRK møter Ali Akabarzadeh, kona Razieh (33) og deres fire år gamle sønn på Skedsmo asylmottak. Familien kom til Norge i 2009 etter å ha flyktet fra hjembyen Herat i Afghanistan.

I 2011 fikk familien endelig avslag på asylsøknaden fra klageinstansen Utlendingsnemda (UNE). Avslaget ble begrunnet med at UNE ikke anser at det er risiko for ny forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Ifølge saksdokumenter NRK har fått innsyn i, har Ali Akabarzadeh blitt diagnotisert med alvorlig depresssiv lidelse og generalisert angstlidelse.

Han forteller at han er sterkt traumatisert på grunn av det som har skjedd i hjemlandet og avhengig av medisiner for å takle de tunge tankene.

– Jeg er mett av dette livet. Jeg tenker bare på døden. Uten disse medisinene, hadde jeg nok ikke vært i live, sier Akbarzadeh til NRK.no og holder opp en plastpose med ulike pillebokser.

Han forteller at han ble kidnappet og torturert i hjemlandet før familien kom til Norge og at han sliter med selvmordstanker daglig. Ektemannens sykdom har også lagt kraftig press på konas psyke.

– Han er ikke lenger «tilstede» slik som han var før. Om natten håper jeg det ikke blir morgen. Jeg vil ikke åpne øynene mine når jeg våkner, sier Razieh.

• Les: UDI stiller ikkje krav til helsebemanning ved norske mottak
  

Sendes ut av Norge: – En dødsdom

Helle Godnes, rådgiver og miljøarbeider ved Skedsmo asylmottak, forteller at familien var allerede sterkt preget av situasjonen da de kom til Norge.

– Myndighetene anerkjente at Ali hadde psykiske problemer, og han fikk tilbud om psykologisk hjelp og oppfølging av en lege under søknadsprosessen, forteller Godnes.

I løpet av de siste to årene har familien sendt flere klager på vedtaket og igjen fått flere avslag. Vissheten om at de må returnere til hjemlandet har tynget humøret til de voksne.

– Det er ingenting for oss i Afghanistan. Utvisningsvedtaket føles som en dødsdom for meg og min familie, sier Razieh fortvilet.

– Får ikke hjelp fordi han skal utvises

Samtidig som familien fikk beskjed om at de ikke får lov til å bli i Norge, mistet også Ali retten til fastlege og psykolog.

Forskriften om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i Norge stadfester at disse kun har rett på akutt helsehjelp og nødvendig helsehjelp som ikke kan vente.

Godnes mener det er paradoksalt at «psykisk syke asylsøkere som har fått hjelp, skal miste hjelpetilbudet akkurat når de trenger det mest.»

– Mange har opplevd tortur og forfølgelse i hjemlandet. De er langt fra sine kjære. I Norge opplever de isolasjon, ensomhet og frykt. Så får de beskjed om at de skal bli sendt tilbake til det de har rømt fra.

– Selv om de har fått endelig avslag, bør de likevel få psykologisk hjelp og behandling. Det holder ikke med akutt helsehjelp, da det ofte er for sent for pasienten, sier Godnes.

Hun forteller at mottaket har flere ganger forsøkt å få hjelp gjennom Distriktspsykiatriske senter (DPS) i Lillestrøm og offentlige helsetjenester.

– Vi søkte gang på gang og fikk avslag etter avslag. Ali har blitt hasteinnlagt et par ganger, men han blir skrevet ut dagen etter, for da regnes det ikke lenger som et akutt tilfelle, sier Godnes.

– Det fokuseres for mye asylsøknadens status, og ikke om personene faktisk trenger hjelp eller ei, sier Godnes.

• Les: Dødsraten øker på asylmottak

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Sykehusdirektør: – Vi må følge lovverket

Trond Olav Rangnes, divisjonsdirektør i Akershus Universitetssykehus, er uenig i kritikken fra Skedsmo asylmottak.

Han mener alle henvisninger fra pasienter i denne gruppen, blir vurdert som alle andre henvendelser, etter gjeldende lovverk.

– Dersom pasienten skal utvises, kan vi ikke starte noen form for behandling da personen ikke kommer inn under det lovverket som regulerer tilbudet til alle andre som er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, sier Rangnes.

– En behandling som skal ha effekt, må strekke seg over lengre tid. Det må da avklares om dette er akutt hjelpebehov. Dersom det er slik, vil pasienten få nødvendig akutthjelp, sier Rangnes.

– Dette utspillet fra mottaket er nok mest et emosjonelt synspunkt uten hold og i strid med lovverket og de prioriteringer vi er underlagt å følge, sier sykehusdirektøren.

• Les: UDI stiller ikkje krav til helsebemanning ved norske mottak

Halvparten er traumatiserte

Ved utgangen av august 2013 bodde det 16346 personer i 121 mottak i Norge, ifølge tall fra UDI.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), anslår i en ytring på NRK.no at mellom 30 til 50 prosent av barn og voksne på asylmottak og mottakssentre, har symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Mellom 40 til 70 prosent tilfredsstiller kriteriene for en eller flere psykiatriske diagnoser.

Solveig Holmedal Ottesen, daglig leder for Helsesenter for papirløse i Oslo, bekrefter at det er stor etterspørsel om hjelp fra papirløse med psykisk problemer.

– Vi ser mange papirløse som sliter med depresjon, selvmordstanker og posttraumatisk stressforstyrrelse. Men vi har ikke nok kapasitet til å gi psykisk behandling til alle som trenger det, sier Ottesen.

Hun mener helserettighetene til papirløse migranter burde utvides.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Nasjonal behandlingstjeneste

Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet ser behovet for kartlegging av psykiske problemer, men tror dette blir vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Det kommer mellom 30 og 50 asylsøkere til Norge hver eneste dag. Å screene disse for psykiatri vil sannsynligvis være veldig ressurskrevende, sa Forfang til NRK i forbindelse med bussdrapene i Årdal i begynnelsen av november..

Tre personer ble drept på Valdressekspressen på vei fra Årdal 4. november. En 30-åring fra Sør-Sudan er siktet for knivdrapene. I ettertid ble det kjent at mannen har hatt psykiske problemer og hadde et utvisningsvedtak mot seg.

I kjølvannet av busstragedien, forslo Helsedirektoratet en nasjonal behandlingstjeneste for asylsøkere og flyktninger med alvorlige psykiske lidelser.

Etter det NRK erfarer, jobbes det nå internt i Helsedirektoratet med å forberede forslaget før det skal presenteres i et møte med UDI på nyåret.

• Les: Ingen oversikt over psykisk syke asylsøkere
  

Betaler privat psykolog

Ranveig Eilertsen var frem til nylig mottakslege ved Skedsmo asylmottak. Hun har skrevet gjentatte ganger til DPS Lillestrøm og Ahus på vegne av Ali og Razieh.

Flere år med mye frustrasjon og hardt arbeid måtte til før familien endelig fikk hjelp, ifølge Eilertsen.

– De ansatte på asylmottaket har hjulpet oss veldig mye. Til slutt fikk vi psykolog. Ali er heldigvis under behandling i dag, sier en takknemlig Razieh.

Eilertsen, som selv er ansatt i kommunen, mener det er for komplisert å få hjelp gjennom de offentlige helsetjenestene.

– Jeg følte at jeg møtte mange lukkede dører. Det er vanskelig når man som lege, ikke får muligheten til å gi den hjelpen pasientene trenger.

Etter flere forsøk på å få hjelp gjennom de offentlige tjenestene, henviste Eilertsen familien til en privat psykolog, på UDIs regning.

– Det finnes et tilbud, så lenge noen kan betaler for det. Det er selvsagt dyrere med en privat psykolog. Det er bortkastede ressurser å måtte henvise folk til private leger, fordi de offentlige tjenestene ikke strekker til, sier Eilertsen.

• Les: UDI stiller ikkje krav til helsebemanning ved norske mottak