Hør saken:
Liselotte Bjelke i stiftelsen "Skolematens Venner" er opprørt.
Hun er sint fordi politikerne har løpt fra løftet sitt om et varmt måltid til alle barnehage- og skolebarn.
- Det er sånt som skaper politikerforakt, mener hun.
- Jeg har to barn. Den ene går i barnehage og får et varmt måltid hver dag. Når han blir hentet, er han blid, mett og fornøyd. Den andre går på skolen. Når han kommer hjem, er han sliten og sulten, sier Liselotte Bjelke.
- Skjerp dere
- For to år siden gikk SV ut og lovte gratis, varm skolemat til alle elever i norsk skole. Nå har løftet krympet inn til å inneholde gratis frukt og grønt til skoler som også har ungdomsskoletrinn.
- Jeg er glad for at regjeringen fant plass til dette i revidert nasjonalbudsjett, og håper at begrepet "frukt og grønt" også innebærer grønnsaker på menyen, sier Liselotte Bjelke.
Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil ikke kommentere denne saken, men viser til at det som står i Soria Moria-erklæringen står fast.
På statsbudsjettet
Der står det at regjeringen går inn for frukt og grønt til alle skolebarn, og at den støtter forskjellige forsøksprosjekter med matservering i skole og barnehage.
I revidert nasjonalbudsjett gikk regjeringen inn for å gi et tilbud om frukt og grønt til elevene som går på skoler med 1.-10.skoletrinn.
- Jeg er veldig skuffet på vegne av barna og synes dere bør skjerpe dere, er Bjelkes klare melding.
- Det virker som om SV har glemt hva de lovte velgerne sine, nå har FrP overtatt fanesaken i mange kommuner, sier hun.
Mat betyr mest
Over 350 skoler har siden våren 2004 utviklet ulike modeller for en time daglig fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i skolen.
En evaluering viser at mer aktive og sunne barn også har gitt mer konsentrerte elever og mindre mobbing.
- Men for barna er det gode matvaner som gir størst uttelling, mener Liselotte Bjelke. Hun støtter seg til tilsvarende undersøkelser i Sverige.
Frukt og grønt
Evalueringsrapporten gir klare råd om et daglig tilbud om frukt og grønnsaker som del av skolemåltidet eller som en egen fruktpause.
Det bør også organiseres et fullt mattilbud, enten som kantinedrift – for eksempel knyttet til kompetansemål i fag gjennom tilpasset opplæring eller integrering i faget Mat og helse eller en form for fellesmåltider - med medbrakt eller tillaget brødmåltid, står det i rapporten.
