Møter Sanner etter grensekrangel: – Vil tone ned konflikter

Norden-minister Anna Hallberg mener Norge og Sverige ikke var koordinert da koronapandemien traff. Nå ser hun frem til et mer integrert Norden.

Pressetreff etter samarbeidsministermøte mellom Norge og Sverige

I RØDT, HVITT OG BLÅTT: Sveriges minister for utenrikshandel og Norden, Anna Hallberg, møtte først finansminister Jan Tore Sanner, før hun skulle videre til møter med utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Iselin Nybø.

Foto: Vidar Ruud / NTB

– For ett år siden tok vi veldig mye for gitt, sier Hallberg til NRK.

Hallberg er utenriksminister for handel og Norden-minister i den svenske regjeringen for Socialdemokraterna.

Siden krigen har svensker og nordmenn kunne reise fritt over grensen uten pass.

Hallberg beskriver et samarbeid med Norge som før pandemien var nært, integrert og nærmest konfliktfri.

– Så kom pandemien, og alle agerte ut ifra et nasjonalt perspektiv. Dels er det forståelig, fordi det var travelt, det var akutt og det var litt panikk til og med. Men etter hvert så vi på hverandre, og lurte på «hvor ble det av Norden-perspektivet i beslutningene?». Vi var ukoordinerte.

Onsdag treffer Hallberg tutenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) for å snakke om veien videre for Sverige og Norge.

– Nesten panikk

Etter møtet med Sanner, som også er regjeringens nordiske samarbeidsminister, forteller Hallberg at en viktig lærdom er å snakke sammen før viktige beslutninger for svenske og norske innbyggere tas.

– Vi stengte ned veldig raskt. Det ble nesten panikk da koronapandemien kom som en uventet krise. Vi rakk ikke å ha en dialog om det nordiske perspektivet. Vi var ukoordinert, og kan være mer koordinert under neste krise, sier Hallberg til NRK.

Sanner la også vekt på at Sverige og Norge er avhengig av en tett dialog under kriser, og takket Sverige for hjelp til å skaffe norske innbyggere vaksine.

– Sverige har spilt en nøkkelrolle i arbeidet, både med svenske nøkkelpersoner i Brussel, men også den svenske regjeringen. Vi har tett kontakt på nordisk nivå med 52 møter siden mai, sier Sanner.

– Innbyggere ble skuffet

Åpenhetslinjen i Norden er blitt satt på prøve det siste halvåret.

Under statsminister Erna Solberg tale til Høyres landsstyre 1. mars, gjorde Solberg det klart at alle som tror at vi kan stenge grensene og lukke oss inne, tar grundig feil.

Men én uke senere kommer syke nordmenn hjem fra vinterferie. Danmark stengte grensen 14. mars, og 16. mars følger Norge etter med utstrakt grensekontroll.

Sverige har ikke pålagt innreisende karantene under koronapandemien, med frarådet egne innbyggere å reise utenlands.

Ved grensestasjonen til Norge ble derimot svenske innbyggere avvist hvis de ikke hadde en kritisk grunn for å oppholde seg i riket, og myndighetene i Sverige ble tatt på senga av soldater på grensen, har Aftenposten tidligere avslørt.

– Våre innbyggere som lever i grenseregionen ble skuffet over at vi ikke engang hadde en dialog om Norden-perspektivet, sier Hallberg.

Hun vil ikke si noe om hva den norske regjeringen kunne gjort annerledes i vår i forkant av møtet, men den svenske regjeringen og statsepidemiolog Anders Tegnell har tidligere ikke lagt skjul på at svenskene burde fått reise inn i Norge i forbindelse med at land i Europa ble grønne.

– Formålet med reisen er å få en dypere dialog om hvordan vi skal håndtere utfordringene som har oppstått nå, fremfor alt i grenseregionene mellom Sverige og Norge. Vi har Europas lengste grense, og tusenvis er avhengig av at den fungerer. Hva kan vi gjøre sammen fremover for at det skal fungere bedre for våre innbyggere? spør Hallberg.

Koronavirus covid-19

SOLDATER VED GRENSEN: Den svenske regjeringen fortalte i juli at det ble oppfattet dramatisk at Norge satte Heimevernet til å vokte grensen. Ifølge landshøvding i Värmland, Georg Andrén, fikk svenske myndigheter ingen forvarsel.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Vil vise at Norge og Sverige snakker sammen

Siden mars har norsk handel blitt styrket av at nordmenn har sluttet å reise på handletur til Sverige. Enkelte politikere i Sverige mener Solberg ønsker å beskytte norske arbeidsplasser med karantenekravene.

Hallberg vektlegger at hun respekterer smittevernhåndteringen til Norge, men er bekymret over spekulasjoner om motiver for koronahåndteringen.

– Det er én av grunnene til at jeg vil ha møtene i morgen ansikt til ansikt, for å vise våre innbyggere at vi ikke vil hverandre noe negativt. Vi vil være en åpen og integrert union, sier Hallberg.

– Når konfliktene blir personlige, som det iblant blir hvis for eksempel grensen stenger, da oppstår også rykter og mistanker. Det er uheldig, og jeg vil virkelig at vi skal tone ned den type konflikter og mistanker.

Mener forholdet har hardnet til

Programleder i «Norsken, svensken og dansken», Hilde Sandvik, er også nestleder i Foreningen Norden, som er partipolitisk uavhengig.

Hun mener den diplomatiske krøllen oppsto da Sverige ble varslet om grensestengingen til Norge gjennom en pressekonferanse.

– Relasjonen betyr mye. Nordisk ministerråd har som mål at Norden skal være den mest integrerte regionen i verden. I øyeblikket er det en sannhet med enormt mye modifikasjoner, sier hun til NRK, og fortsetter:

– Sverige er en sterk eksportnasjon og industrinasjon som selvfølgelig er helt avhengig av åpenhet. Tall over hva grensestengingen koster, viser store summer som går tapt hver dag. Bare det er en kilde til frustrasjon.

Hilde Sandvik

Nestleder i Foreningen Norden og redaktør i skandinaviske Broen.xyz, Hilde Sandvik.

Foto: Helge Skodvin / NRK

Hun peker også på uenigheten mellom statsepidemiolog Anders Tegnell og norske smittevernmyndigheter.

– Det er åpenbart at det blir en sårhet mellom Norge og Sverige som ikke har vært der på lenge.

Sandvik er klar på at relasjonen har hardnet til det siste halvåret, men tror møtet mellom den svenske og norske regjeringen kan være viktig for å få til et tettere samarbeid på sikt.

– Hvis vi tenker i positivt øyemed, kan de bruke situasjonen nå til å se på grensehindrene som finnes også ellers med vanskelig byråkrati og dokumentasjonskrav. På sikt kan man håpe på et felles arbeidsmarked, felles sosiallovgivning, felles id-nummer og banktjenester som i dag gjør det krøkkete å flytte over grensen, sier hun.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger