Avgjør Tybring-Gjeddes samvittighet i morgen

– Akkurat nå setter jeg min tro til at partiet ser alvoret i dette, og forstår at dette ikke er noe sirkusstunt fra min side. Det går på min samvittighet, sier han til NRK.no.

Under innspurten av asylforhandlingene lanserte Tybring-Gjedde en rekke knallharde krav i et intervju med NRK. Dersom kravene ikke ble innfridd, var Frp-politikeren fra Oslo villig til å skrote samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

– Mister all troverdighet

Da asyl- og innvandringsavtalen ble lagt fram noen dager senere, stemte han som den eneste av Fremskrittspartiets 29 stortingsrepresentanter nei.

Deretter sendte han et brev til stortingsgruppen der han ba om å bli fristilt i alle innvandringssaker (se faktaboks).

Tybring-Gjedde mener avtalen åpner for mer innvandring gjennom familiegjenforening, og sier han ikke har samvittighet til å være med på en politikk som kan gjøre det lettere for norske statsborgere å hente ektefeller fra foreldrenes opprinnelsesland.

– For meg, som har vært så høyt på banen i innvandringspolitikken, så ville det være underlig om jeg satt i Stortinget og stemte for en mer liberal politikk. Da mister jeg all troverdighet, sier han til NRK.

Sandberg lover svar

Brevet ble sendt videre til sentralstyret, som i morgen ettermiddag samles for første gang etter at asylavtalen ble inngått.

– Jeg håper sentralstyret forstår alvoret i dette. Det er min samvittighet det går på. Dette er ikke noe jeg finner på i farten. Jeg håper på et positivt svar, sier Tybring-Gjedde.

– Og hva sier samvittigheten din dersom de ikke kommer til det du mener er en positiv avgjørelse?

– Nå har jeg gitt mine spørsmål til sentralstyret, og så lar jeg de behandle det, er alt Frp-politikeren fra Oslo vil si om saken nå.

Nestleder i Frp, Per Sandberg, sier det allerede er forfattet et svar som skal legges fram for behandling i sentralstyret i morgen.

– I all respekt skal Tybring-Gjedde få et svar fra sentralstyret, sier Sandberg.

– Og hva svaret blir, det skal Tybring-Gjedde være den første til å vite. Og så har vi vedtekter i både stortingsgruppen og partiet som regulerer dette, fortsetter han.

I Fremskrittspartiets vedtekter står det blant annet at «hvis ikke annet er vedtatt av gruppen, er medlemmene bundet til å stemme slik gruppemøtet
bestemmer».

Norheim: – Helt uaktuelt

I et intervju med Politisk Kvarter på NRK P2 for noen uker siden gikk parlamentarisk leder Harald T. Nesvik langt i å antyde at Tybring-Gjedde ikke får viljen sin i denne saken.

– Frp har et reglement, der det er gruppen sine vedtak som til enhver tid gjelder, sa han den gang.

Stortingspolitiker Kristian Norheim sier rett ut at det er helt usannsynlig at Tybring-Gjedde skal få stemme mot en avtale et overveldende flertall i stortingsgruppen har stilt seg bak.

– For meg virker det helt uaktuelt. Det vil skape en uholdbar situasjon. Hva hvis alle skal kreve det samme på saksfelt som er viktige for dem? Da får vi 29 representanter med ulike fritak. Vi må stå samlet og forholde oss til avtalene vi har inngått, sier Frp-politikeren fra Telemark.

Nestleder Per Sandberg sier han aldri han vært vitne til at en stortingspolitiker ber om å bli fristilt fra et helt saksfelt.

– Men i enkeltsaker og samvittighetssaker er ikke dette noe nytt, sier han.

– Aarebrot: Dette har skjedd før

Ifølge professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot, er det ingenting formelt i veien for at Frp kan fristille Tybring-Gjedde slik han ber om.

Årsaken er en sosialistisk abortmotstander på 1970-tallet.

I 1974 sørget nemlig Otto Hauglin i det som da het Sosialistisk valgforbund for at Stortinget sa nei til selvbestemt abort. Han hadde fristilt seg på forhånd, og SVs forløper på Stortinget valgte likevel å nominere ham.

– Man kan trekke paralleller til Otto Hauglin og det som skjedde i Sosialistisk valgforbund, sier Aarebrot når NRK spør om dette har skjedd før.

Professoren viser til at Hauglin var fristilt i alle saker som handlet om abort og kvinnens rett til å bestemme selv. På samme måte mener han Frp kan velge å fristille Tybring-Gjedde i alle saker som handler om innvandring.

– Frp vet utmerket godt hva han mener om innvandring, også da de nominerte ham som leder av Oslo Frp, sier Aarebrot,

– Men er innvandring et samvittighetsspørsmål på lik linje med abort?

– Christian Tybring-Gjedde vil jo hevde at hans motstand mot innvandring er et samvittighetsspørsmål for ham. Det er subjektivt.

– De har ikke forstått hva avtalen innebærer

Frp-politikeren selv ber om å bli trodd på at hans samvittighet ikke kan leve med en politikk han hevder setter norsk kultur i fare. Tybring-Gjedde mener verdier som ytringsfrihet og likestilling er truet dersom Norge fortsetter å ta imot samme antall asylsøkere og innvandrere som vi gjør i dag.

– Jeg har forsøkt å overbevise partiet og andre om dette som er i ferd med å skje, og at det er vårt ansvar når vi sitter i regjering og forsøke å hindre denne utviklingen.

Selv om avtalen mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre innebærer høyere aldersgrense og strengere krav til inntekt ved familiegjenforening, er ikke Tybring-Gjedde fornøyd. Han peker på at avtalen i stor grad åpner for unntak og bruk av skjønn, og frykter det i praksis blir lettere å hente ektefeller og slektninger til Norge.

– Den aller største utfordringen er henting av ektefeller. Her har man norske statsborgere, som henter en ektefelle i sitt opprinnelsesland, som de aldri før har sett i hele sitt liv. Den form for segregering kan vi ikke ha i samfunnet på sikt. Er man født i Norge bør man finne sin ektefelle her, sier han.

– Hva tror du er grunnen til at du står alene i partiet om å stemme nei?

– Jeg tror for det første at mange i Frp ikke innså hva avtalen faktisk innebærer. innvandringspolitikk er et komplisert og vanskelig område, og jeg tror at mange i vår stortingsgruppe ikke ser det, sier han og legger til at mange Frp-ere på Stortinget kommer fra distrikter der innvandring ikke fører de samme problemene han hevder man har i de store byene.