Norske 15-åringer har hatt fallende prestasjoner i lesing, regning og naturfag de siste ni årene. Tilbakegangen i lesing har vært særlig stor. I tillegg øker andelen som får spesialundervisning i din regjeringsperiode. Hva er din kommentar til det?
- Her må vi nyansere bildet. I TIMMS-undersøkelsen fra 2007 (internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i grunnskolen) viste vi klar fremgang. I PISA-undersøkelsen fra 2006 (internasjonalt prosjekt som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag) var vi svake.
- 2006 var et halvt år etter at vi kom til makten. Her er det de som har styrt norsk skole i mange år som må ta ansvar.
Hvilke tiltak må til for å få opp nivået i norsk skole?
- Det er viktig med tidlig innsats, flere lærere og tettere oppfølging av hver enkelt elev.
Har dere lykkes med skolen?
- I den siste store undersøkelsen - TIMMS - viste vi klare tegn til forbedring, for første fremgang på 10 år. Vi må få en kompetanseheving hos lærerne, og kartlegge elevenes behov.
Spesialundervisning
- Hver tolvte elev (syv prosent) får spesialundervisning. I ungdomsskolen er tallet en av ti. Andelen har økt mens dere har sittet i regjeringsposisjon.
- Det at flere trenger spesialundervisning er ikke nødvendigvis negativt. Det kan bare bety at de skulle hatt det før. Vi skulle vært flinkere med tidlig innsats. Men vi har snudd den negative trenden i skolen til noe bedre. Det er resultatene i TIMMS et eksempel på, sier Solhjell.
Profesjonell hjelp
Den viktigste årsaken til at barn får spesialundervisning er atferdsproblemer i skolen. I tillegg er gutter overrepresentert i denne statistikken. Hvilke tiltak vil du iverksette?
- Barn må få profesjonell, god faglig hjelp. Skolen på ungdomstrinnet er for teoretisk. Skolen er ikke tilpasset praktikerene. Heller ikke i yrkesfagene. Det er grunnen til at vi har innført forsøk med et praktisk valgfag på ungdomsskolen, og vil ha mer praksis på yrkesfag, sier Solhjell.
