– Jeg deler regjeringens ambisjon om å kjempe mot IS, men vi er så usikre på om denne militære strategien som det her legges opp til er riktig, at vi har valgt å stå utenfor den enigheten som er her på Stortinget i dag, sier han.
NRK møter SV-lederen i Vandrehallen etter at Stortinget ble orientert om regjeringens planer. I første rekke skal fem norske stabsoffiserer sendes til USA. Der skal de delta i planleggingen av bekjempelsen av IS i Irak. Målet er å vurdere en videre militær innsats.
Bidraget kommer etter at USA mandag ba Norge og en rekke andre land om å være med i en offensiv mot terrororganisasjonen som har tatt kontroll over en rekke landområder nord i Irak og i Syria.
Lysbakken omtaler Norges foreløpige bidrag som «beskjedent», men er bekymret for konsekvensene av en USA-ledet offensiv mot IS.
SV ønsker ikke at Norge skal delta i en operasjon som de frykter kan styrke inntrykket av at IS kjemper mot en påstått «vestlig okkupasjon».
– Det kan bidra til at IS øker sin støtte i befolkningen, sier Lysbakken til NRK.
- Les også:
Miljøpartiet de Grønne er, sammen med SV, imot regjeringens avgjørelse. De vil kun støtte norske militære bidrag dersom det foreligger et klart FN-mandat.
– Svært alvorlig situasjon
De øvrige partiene på Stortinget støtter derimot regjeringens avgjørelse.
Knut Arild Hareide sier til NRK sier at det har vært avgjørende for KrF at Irak selv har bedt om internasjonal hjelp til å bekjempe IS.
– De ønsker denne støtten, og det gjør at dette er en helt annen situasjon sammenlignet med Irak-krigen i 2003, sier han.
Artikkelen fortsetter under videoen:
KrF-lederen understreker at bidraget først og fremst er av analytisk karakter. Først etter at stabsoffiserene har gjort sine vurderinger, kan det blir aktuelt med andre militære oppdrag fra norsk side.
– Det har ikke Stortinget tatt stilling til i dag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir aktuelt med et bredere militært bidrag i denne svært alvorlige situasjonen, sier Hareide.
– Ikke blankofullmakt
Samtidig understreker opposisjonspolitikerne i utenrikskomiteen at deres støtte til å sende fem stabsoffiserer til USA, ikke nødvendigvis betyr at de vil støtte eventuelle andre militære bidrag i kampen mot IS.
– Dette er ikke en blankofullmakt. Vi ønsker primært et FN-mandat dersom vi skal gå inn for et større bidrag, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete til NRK.
Hun deler SVs bekymring om at vestlig krigføring i Irak i verste fall kan bidra til at IS styrker sin posisjon og evne til å rekruttere nye krigere.
Lederen for Utenrikskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet, sier det viktigste er at den irakiske staten selv gjøres i stand til å bekjempe terroristene.
– Det er viktig å bidra på dette nivået nå. Dersom det kommer eventuelle andre forespørsler, så får vi ta stilling til det på et senere tidspunkt.
– Frykter du en ny, langvarig konflikt med vestlige styrker plassert i Irak?
– Erfaringene fra andre internasjonale operasjoner er at bidragene ofte blir av en mer langvarig karakter enn det man så for seg i begynnelsen. Derfor har vi nå kun tatt stilling til dette med fem stabsoffiserer. Eventuelt andre bidrag må underlegges en bredere debatt, sier Huitfeldt til NRK.