SV krever ny avgift for oljebransjen

Denne uken ble det klart at Equinor skrinlegger havvindsatsingen Trollvind, fordi prosjektet blir for dyrt.

Og like etter varslet Aker BP et stort oljefunn nær Yggdrasil-feltet vest for Bergen i Nordsjøen.

De to sakene henger ikke direkte sammen, men får likevel fram frykten hos regjeringens faste budsjettpartner:

– Hvis vi ikke kutter utslippene fra olje- og gassindustrien, er det umulig å nå norske klimamål, sier SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken til NRK.

For å nå målet om å kutte 55 prosent av utslippene innenlands innen 2030, må det nemlig skje en storstilt elektrifisering av oljeplattformene.

Den kan enten skje ved at strøm fra land føres ut til plattformene, eller at de får strøm fra nye havvindanlegg. Men SV mener havvind og ikke strøm fra land er veien å gå.

– Vi må sørge for at det ikke blir så enkelt for oljeselskapene å velge landstrøm når de skal kutte utslippene offshore. Vi må tvinge oljeselskapene til å bygge ut havvind for å bruke havvind til å elektrifisere plattformene, sier Haltbrekken.

Også en annen nyhet fant forsidene denne uken, som viser at de gode tidene for olje og gass på langt nær er over:

Operatørene på norsk sokkel anslår nemlig at investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass vil bli 197,8 milliarder kroner i 2023. Dette er 5,3 prosent mer enn anslaget gitt i forrige kvartal, ifølge Statistisk sentralbyrå.

To grep

Utviklingen gjør Haltbrekken dypt urolig.

– Når vi ser at Equinor dropper havvindprosjektet sitt, får vi bruke andre virkemidler for å få fram en satsing på havvind, sier han.

Derfor vil SV nå gå drastisk til verks. Med nye avgiftsgrep skal partiet tvinge fram mer havvind på norsk sokkel. Partiets løsning som også er blitt lansert av miljøorganisasjonen Zero, er todelt:

• En elavgift for å bruke av landstrøm til elektrifisering av plattformene.
• Økt CO2-avgift på sokkelen som gjør det dyrere for oljebransjen å slippe ut klimagasser.

– Vi vil gjøre det mer attraktivt å bruke havvind gjennom å innføre en elavgift for bruk av landstrøm til elektrifisering av plattformene. I tillegg trenger vi en økning i CO2-avgifter fremover for å drive frem dette, sier Haltbrekken.

– Hvis ikke frykter vi at oljeselskapene kommer til å velge de billigste og enkleste løsningene, som er å bruke strøm fra land, som da også vil fortrenge en satsing på fastlandsindustrien, og det vil være veldig alvorlig, fortsetter han.

Inn i forhandlinger

Utspillet fra SV kommer midt i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett på Stortinget. Da samtalene om den årlige oppdateringen av statsbudsjettet startet, understreket SVs forhandler Kari Elisabeth Kaski følgende:

– Vi er nødt til å endre på virkemidlene og insentivene, slik at det i større grad lønner seg å bygge ut havvind i stedet for å hente kraft fra land.

Hun la til:

– Ett eksempel på det kan være innføring av en elavgift på sokkelen, der man får fritak hvis man har havvind.

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad viser til at budsjettforhandlingene pågår og sier hun derfor ikke ønsker å kommentere SVs forslag.

Men Fremskrittspartiets Terje Halleland sier han ikke er overrasket over at SV mener «flere avgifter er løsningen på dette problemet også».

– For Frp er det uaktuelt med noen elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. Dersom oljeselskapene selv ønsker å elektrifisere for å redusere utgifter til kvotekjøp, må de selv skaffe seg kraft og ta regningen selv, sier Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland.

Oljenæringen er del av kvotepliktig sektor og kan selv avgjøre om det vil lønne seg å kutte utslipp, fremholder han:

– Det skal ikke gå utover annen industri på land, arbeidsplasser eller strømregningen til forbrukeren.

Bransjen advarer

Administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge, bransjeorganisasjonen for selskapene som driver på norsk sokkel, mener SVs forslag vil virke mot sin hensikt.

– Elavgiften vil gjøre at klimatiltak som er helt nødvendig for å nå klimamålene våre i 2030, ikke vil kunne bli gjennomført, sier hun.

Blindheim mener avgiften vil gjøre det ulønnsomt å gjennomføre planene om å elektrifisere installasjoner fra land. Det vil ikke være tid til å erstatte disse planene med gangbare havvindprosjekter innen 2030, framholder hun.

– Vi ønsker å bruke havvind til å sikre at vi får mer kraft til land slik at vi også kan bruke mer kraft til å elektrifisere. Men det er de store havvindparkene som vil muliggjøre dette. Ikke at vi setter opp noen vindturbiner i nærheten av installasjoner alene, sier hun.

Det bekymrer henne at SV tidligere har vist at partiet evner å få gjennomslag for endringer i oljepolitikken i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene.

I fjor høst vant partiet for eksempel fram med et krav om å utsette 26. konsesjonsrunde ut denne stortingsperioden. Det innebærer at det ikke skal deles ut nye letelisenser før etter neste valg.

Og i forhandlingene om revidert budsjett i fjor sørget SV for at tre av de 31 blokkene i det såkalte TFO-området i fjorårets konsesjonsrunde ble trukket tilbake. Dermed vil det være 28 blokker hvor det åpnes for oljeleting. TFO står for forhåndsdefinerte områder.

SV beskrev det som en provokasjon at regjeringen nylig utvidet TFO-tildelingene i år med ytterligere 92 blokker på norsk sokkel.

Økt pris på utslipp

Økonominettstedet E24 har tidligere omtalt forslaget fra miljøstiftelsen Zero om en avgiftsmodell som skal tvinge oljebransjen til å satse mer fornybart.

– Nyheten om at Equinor legger Trollvind på is, viser at det trengs politiske grep for at oljeselskapene skal bidra til å produsere den kraften som trengs for å elektrifisere sokkelen, sier fagsjef Stig Schjølset i Zero til NRK.

Forslaget som SV altså vil kjempe for, innebærer å innføre en elavgift, som kombinert med økt CO2-avgift skal gi selskapene et insentiv til å elektrifisere med havvind framfor kraft fra land.

– I dag er det opplagt at kraft fra land er den billigste løsning for selskapene. Men poenget med vårt forslag er å gjøre det lønnsomt å elektrifisere flere felt med havvind.

Oljebransjen er i dag fritatt for elavgift på sokkelen. Men hvis man innfører en elavgift på eksempelvis 75 øre på kraft fra land, vil det bli mer lønnsomt å bygge ut egen havvind for skaffe til veie kraft, skriver Zero i et notat.

Men miljøstiftelsen ser også en hake ved dette: Hvis Stortinget vedtar en slik elavgift, blir strømmen dyr for oljebransjen, som da kan komme til å droppe elektrifisering.

Derfor foreslår Zero enda et grep: Hvis Stortinget også øker CO₂-avgiften kraftig, vil selskapene måtte ta grep for å kutte utslippene.

Haltbrekken vil foreløpig ikke gå inn på hvilke nivåer en elavgift og eventuelt en økt CO2-avgift bør ligge på.

– Vi vil foreslå at regjeringen utreder dette, med tanke på å få det innført. Så får man se på hvilke nivåer som er nødvendige for å få utløst de utslippskuttene vi er helt avhengig av å gjennomføre, sier han.