NRK Meny
Normal

Suss-telefonen legger på røret

Suss-telefonen får rundt 12.000 spørsmål fra unge om klamydia, hiv og uønskede graviditeter, men fredag er det kroken på døra etter nesten 30 års drift. Årsak: Helsemyndighetene mener de koster for mye.

Dagsrevyinnslag fra 15. september 1987 da Suss-telefonen ble lansert.

SLUTT ETTER 27 ÅR: Da Suss-telefonen ble lansert 15. september 1987, lagde NRK dette innslaget i Dagsrevyen. 28. november er det slutt etter 27 år og rundt én million henvendelser fra ungdom.

– De lurer jo på alt, selv om det ikke er alt vi kan svare på. Mange lurer på om det de har eller opplever er normalt. Suss´ viktigste oppgave er å gi helsehjelp til de som tar kontakt, og eventuelt motivere dem til å oppsøke helsevesenet, forteller Mette Hvalstad.

Hun har vært daglig leder for Suss-telefonen siden oppstarten 15. september 1987. Oppdraget fra Helsedirektoratet var å hjelpe ungdom med problemer og spørsmål knyttet til seksuell og psykisk helse (se innslag fra Dagsrevyen over).

Mette Hvalstad

– Vi har en nisje som har vært unik i 27 år, så jeg vet ikke om noen andre tjenester som dekker tilbudet vi gir til de unge, sier Mette Hvalstad, daglig leder for Suss.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK


– Suss har spesialisert seg på å få ungdom som trenger det til å prate om intime helsespørsmål. Seksuell og psykisk helse er noe av det mest tabubelagte for alle, og spesielt for ungdom, sier Hvalstad, som også er barne- og ungdomspsykiater.

Ikke penger til å drive videre

Suss har mottatt penger over statsbudsjettet for å kunne drive gratistjenesten for ungdom. I fjor søkte Suss-telefonen om 6,5 millioner kroner over statsbudsjettet for å drifte tjenesten. De fikk 5,3 millioner kroner, men samtidig beskjed om at de måtte forberede seg på kutt.

Fra og med 28. november er det slutt. Årsaken er at helsedirektoratet ikke lenger ønsker å støtte hjelpetjenesten økonomisk.

– Det er veldig nytt for oss at vi skal legge ned, selv om vi har fått signaler om at det kom til å skje en effektivisering, og at det er økonomiske argumenter som er grunnen, sier Hvalstad.

Hun mener Suss-telefonen er det eneste i sitt slag i Norge. Et lavterskeltilbud som gir helsehjelp direkte fra lege og psykolog til ungdommen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Suss-telefonen

Leger, psykologer og studenter i disse fagene svarer på alle flaue og viktige spørsmål om sex, samliv og psykisk helse.

Foto: Suss

– Konsekvensen av at vi blir borte er at de tolv tusen henvendelsene vi får per år, kanskje ikke har noe tilbud, slik at ingen kan hjelpe disse ungdommene med å ta kontakt med helsesøster eller fastlege for å få hjelp. Mange unge sier det er leit at vi skal slutte, sier hun.

– Det finnes mange informasjonstjenester til unge i dag. Kan ikke noen av disse erstatte dere?

– Vi tror vel ikke det fordi vi har en nisje som har vært unik i 27 år, så jeg vet ikke om noen som dekker dette behovet. Jeg tror vi blir savnet siden det er en stor andel ungdom som har brukt oss i mange år. Vi har hatt over 1 million kontakter i løpet av de 27 åra vi har holdt på.

Hvalstad peker også på at rundt 500 studenter i medisin og psykologi også mister en praksisplass hvor de kan lære seg å snakke med barn og unge om intime spørsmål.

Antallet spørsmål om hiv øker

Ifølge årsrapporten til Suss for 2013 er det flest unge i alderen 18 til 21 år som søker hjelp av Suss. De fleste er jenter, men stadig flere gutter tar motet til seg og ringer for å få svar på vanskelig spørsmål som homofili, kjønnssykdommer og prevensjon.

I perioden 2012 til 2013 merket hjelpetelefonen at antallet henvendelser om hiv økte med 40 prosent. 20 prosent av spørsmålene dreide seg som prevensjon.

Nettsiden har i perioden 2011 til 2013 blitt besøkt rundt en million ganger av rundt femti tusen brukere. Suss har også vært en gjenganger i NRK P3s seksualopplysningsprogram Juntafil.

– Altfor dyrt og mindre troverdig blant ungdom

Ifølge Helsedirektoratet kom de fram til konklusjonen om å legge ned Suss-telefonen etter en gjennomgang av helsetjenester på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet.

– Helsedirektoratet har kommet frem til at Suss ikke har samme sentrale rolle i arbeidet med å senke terskel for å ta kontakt om spørsmål om kropp, seksualitet og seksuell helse som tidligere, skriver Ellen Margrethe Carlsen, direktør ved avdeling for oppvekst og aldring i Helsedirektoratet.

I en e-post til NRK peker hun på at antallet henvendelser til Suss på lang sikt har gått ned, på tross av at antallet henvendelser har ligget på rundt tolv tusen i året de siste tre åra.

Reduksjon i antall henvendelser på 60 prosent tyder på at tjenesten ikke har samme troverdighet blant ungdom som tidligere, skriver Carlsen.

Hun trekker også fram at andre aktører med overlappende mål og tjenester som Suss har kommet til på markedet.

– Suss er en uforholdsmessig dyr tjeneste, og et svar koster nesten fire ganger mer hos Suss enn Klara-klok. Klara-klok er mer kostnadseffektive enn Suss, og har økende oppslutning i ungdomsbefolkningen, skriver Carlsen.

– I oppdraget fra departementet ble det vektlagt Helsedirektoratet skal stimulere til en mer samordnet og slagkraftig innsats på feltet. Helsedirektoratet konkluderer med at Suss bør avvikles i sin nåværende form, avslutter Carlsen.

– Svært uheldig

Deler av Suss´oppgaver skal etter planen legges inn under stiftelsen Amathea, som i mange år har arbeidet mot ufrivillig graviditet blant jenter.

I en e-post skriver de til NRK at det er «svært uheldig» at finansieringen av Suss-telefonen nå opphører.

– De mest sårbare gruppene vil miste et lavterskel helsetilbud som tar de eksistensielle utfordringene som ungdom står i på alvor, skriver Hildegunn Bomnes, direktør i Amathea.

Hun sier Suss-telefonen gir god, faglig helsehjelp og når de som vanligvis ikke benytter seg av tilgjengelige helsetilbud. Hun trekker også fram at arbeidet bidrar til at flere studenter som skal bli leger og psykologer får verdifull erfaring med å kommunisere med barn og unge.

– Det er et behov for en god, nasjonal telefontjeneste, som samtidig har kjennskap til lokale tilbud. Et lavterskeltilbud og kan gi et medisinskfaglig, kvalitetssikret tilbud, utdyper hun.

– I statlige føringer er det satsinger på ungdomshelse i 2015, og en kan da stille seg undrende til at det ungdomshelsetilbudet som er best kjent blant unge, og som har vært ledet av en av nestorene innen ungdomsmedisin gjennom en årrekke, ikke lenger skal finansieres, skriver Bomnes.

En liten påminnelse om hvordan seksualundervisning artet seg i NRK for 40 år siden.

En liten påminnelse om hvordan seksualundervisning artet seg i NRK for 40 år siden.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger