SU-lederen rett i strupen på Huseiernes Landsforbund

SU-leder Andreas Halse er lei bøllete oppførsel fra Huseiernes Landsforbund. – Hver gang noen vil gjøre noe med boligmarkedet forsøker de å bølle motstanderne til taushet.

Petter Batta og Andreas Halsø.

SU-lederen er lei bølleteknikkene til Peter Batta og Huseiernes Landsforbund.

Da regjeringen foreslo å øke beskatningen av ligningsverdien på bolig, gikk det kun kort tid før leder Peter Batta i Huseiernes Landsforbund la ut en pressemelding om at mellom 20 og 30 000 utleieboliger ville forsvinne fra markedet.

I pressemeldingen skrev han blant annet:

«(...) er konsekvensen at lønnsomheten av å drive utleie blir mindre og mange vil selge utleieboligen».

Nå sier lederen i Sosialistisk Ungdom Andreas Halse at Batta og Huseiernes Landsforbund driver ren skremselspropaganda.

– Hver gang det er en debatt om å gjøre noe med et boligmarked, som jo alle mener er en sosial katastrofe, går Huseiernes Landsforbund ut som bøller og forsøker å bølle motstanderne til taushet, sier Halse.

Det får Batta til å riste på hodet.

– Jeg har ennå ikke hørt om en politiker som lar seg bølle til taushet. Dette er flåsete, og jeg mener det vi har sagt om denne saken er faglig riktig, sier Batta.

– Jeg er jo sosialøkonom!

Peter Batta

Peter Batta

Foto: PER LØCHEN / Scanpix

– Hva baserer Huseiernes Landsforbund påstanden om at mellom 20 000 og 30 000 utleieboliger vil forsvinne fra markedet på?

– Det er et anslag vi gjorde i går da vi fikk vite om ordningen. Det er litt forskjell på dem som låner penger for å kjøpe sekundærbolig, og dem som putter sparepengene i den. Vi pleier å være gode på disse kalkylene, og det er noen regnestykker, men jeg vil ikke gå mer inn på det.

– Folk som låner penger for å kjøpe sekundærbolig blir jo ikke rammet. Har dere regnet ut hva økningen i formuesskatt utgjør i kroner og øre for de gjeldfrie boligene dette gjelder?

– Resonnementet mitt er garantert rett. Jeg er jo sosialøkonom. Dette vil føre til færre leieboliger og økte leiepriser.

– Men hva baserer dere regnestykket på?

– Det baserer jeg på grunnleggende lærdom i sosialøkonomi. Vi står for det vi har sendt ut, sier Batta.

Marginal økning

SU-leder Andreas Halse

Andreas Halse

Foto: SU

Regnestykket til NRK.no viser en litt annen virkelighet.

Forutsetningen for at økningen i formuesskatt skal slå inn, er at verdivurderingen skjer etter at man har trukket fra både gjeld og man går over fribeløpet på foreslåtte 870 000 kroner.

Dersom man allerede har en formue over fribeløpet og eier en utleiebolig til en verdi av 2 millioner kroner etter fratrukket gjeld, vil formuesskatten øke fra 8 800 kroner til 11 000 kroner i året med nåværende formuesskatt på 1,1 prosent.

Det gir en økning i formuesskatt på 2 200 kroner i året, eller marginalt over 183 kroner i måneden.

Tilsvarende økninger for dyrere boliger er:

  • Sekundærbolig med gjeldfri verdi på 3 millioner kroner får 275 kroner mer i skatt.
  • Sekundærbolig med gjeldfri verdi på 4 millioner kroner får 367 kroner mer i skatt.
  • Sekundærbolig med gjeldfri verdi på 5 millioner kroner får 458 kroner mer i skatt.

Dagens Næringsliv har gjort tilsvarende utregning på sekundærboliger verdt 4 millioner med samme svar.

– Slik lærte vi ikke å regne på Universitetet i Oslo. Der lærer man om marginale teorier, og hvis sekundærboligen er en marginal investering, så vil dette få de utslagene vi har sagt for én av hundre. Nå ønsker jeg ikke å file på regnestykker med deg mer, sier Batta.

– Skremselspropaganda

Halse er lite imponert over huseiernes leder.

– Dette er ren skremselspropaganda fra Batta og Huseiernes Landsforbund, og det viser også at samfunnet må slutte å behandle denne organisasjonen som noe annet enn den er; en ren interesseorganisasjon for en privilegert eiendomsadel i Norge, sier Halse.

Han sier han har problemer med å tro at huseiere ikke skal klare å dekke inn en ekstra skattekostnad på mellom 200 og 450 kroner per måned i et brennhett leiemarked som stadig når nye prishøyder.

– Dette kan til og med vise seg å ha motsatt effekt på leien ettersom man skattlegger formuen og ikke leien. Det gjør det mindre attraktivt å spekulere i boliger. Det kan være positivt dersom pengene heller investeres i norsk næringsliv, og dobbelt positivt dersom flere som eier sekundærboliger selger slik at det blir flere boliger på markedet til førstegangsetablerere, sier Halse.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger