Studier: Kvinner rammes hardere av senskader etter koronasykdom

Flere studier peker mot at kvinner har mindre risiko for å dø av korona, men rammes hardere av såkalt langtids-covid. En av forklaringene til langtidsplagene kan ligge i X-kromosonet.

Ansiktene i tåken av lang-covid

I dette bildet fra serien «Ansiktene i tåken av lang-covid» ser vi Teresa Dominguez (55) fotografert i Spania i mars. Hun forteller til Reuters at hun sliter med utmattelse og hukommelsesproblemer, slik som flere opplever i Norge. Bildet er tatt gjennom blå plastikk for å visualisere effektene av senskadene.

Foto: Susana Vera / Reuters

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Siden starten av pandemien har mange opplevd å få senskader, flere måneder etter å ha blitt smittet med koronaviruset.

Flere studier peker på at menn har en høyere risiko for å dø som følge av korona. Men den britiske avisen The Guardian viser nå til rapporter fra blant annet Russland, Storbritannia, og Bangladesh, som viser at kvinner rammes hardest av senskader.

Særlig de i 30- til 40-årsalderen er i faresonen.

Uklart hvor stor andelen er

Tidlige meldinger fra sykehusene i Paris tydet på at kvinner kan oppleve langtidseffekter av korona hele fire ganger oftere enn menn. En Studie fra Bangladesh viser at andelen kvinner som får senskader ligger på omtrent 55 prosent.

Lege og forsker Arne Søraas ved Avdeling for mikrobiologi i Oslo universitetssykehus.

Lege og forsker Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus leder Koronastudien.

Foto: Torstein Bøe / NRK

Dr. Petter Brodin ved Karolinska institutet utenfor Stockholm, forteller The Guardian at andelen kvinner med senskader kan være opptil 70–80 prosent.

Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus leder den store koronastudien. De har sett på svar fra mer enn 150.000 nordmenn om smitte og symptomer. Han sier at de foreløpig ikke har sett på kjønn, men at de vil se nærmere på dette fremover.

– Vi har ikke sett så nøye på kjønn, fordi vi har konsentrert oss om andre deler av lang covid. Når vi har tatt med kjønn, så har det ikke vært en avgjørende faktor. Men i noen av studiene The Guardian referer til er det snakk om 60–66 prosent. Slik som vi har sett på det, kan det godt være at det er en tilsvarende prosent her i Norge, sier Søraas.

Mikroskopbilde av koronavirus

31 prosent av dem som har gjennomgått koronasykdom rapporterer om utmattelse her i Norge. Nå viser flere studier at kvinner i 30- og 40-årene særlig er i faresonen for å få senvirkninger.

Foto: AFP

Forårsaker utmattelse og «hjernetåke»

I tillegg til mer åpenbare langtidseffekter som slitenhet og pusteproblemer, er det flere som opplever mer uventede symptomer.

NRK har tidligere omtalt at covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader, og hele 10 prosent opplever hukommelsesproblemer.

– Det er mange, men de viktigste symptomene vi ser er slitenhet og såkalt «hjernetåke». En del av det likner på symptomer man får fra andre infeksjoner, men det som er veldig spesielt med covid er det med hukommelse og at man merker det i hodet. Det er det ikke enda noen god forklaring på, men det ser ut til å være et virkelig problem, sier Søraas.

X og y-kromosom.

X-kromosomet, som kvinner har to og menn har ett av, er ansvarlig for store deler av immunforsvaret. Det kan forklare hvorfor kvinner sliter mer med senskader fra koronasykdom.

Foto: Colourbox.com

– Veldig mye som tyder på at dette er et ekte problem

Forskning viser også at kvinner har en mye større risiko for å bli rammet av senskader av infeksjonssykdommer generelt. Risikoen er fire ganger høyere for å få ME (kronisk utmattelsessyndrom), som er en typisk senskade.

En teori er at kvinner har to kopier av X-kromosomet, mens menn bare har én. På det kromosomet finner man mange av genene som er ansvarlige for immunforsvaret. Dermed uttrykkes forskjeller i immunforsvaret sterkere hos kvinner.

En annen teori er at kvinner i fruktbar alder har sterkere reaksjoner på infeksjoner. Det kan komme av det økte behovet for beskyttelse under graviditeten.

Den siste teorien kan også forklare hvorfor kvinner har en mye mindre risiko for å dø av koronaviruset. Men samtidig kan det være utmattende for kroppen.

Mye tyder nemlig på at rester av koronaviruset blir igjen i kroppen i flere måneder. Det kan trigge immunforsvaret, igjen og igjen.

– Vi skal være veldig forsiktige med å avskrive de som opplever senskader av koronasykdom ved å si at det bare er snakk om hysteriske kvinner i 40-årene. Det er veldig mye som tyder på at dette er et ekte problem, og ikke noe psykisk, understreker Arne Søraas.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 02.12.2021
19 828
Smittede siste 7 dager
262
Innlagte
1 093
Døde
4 229 770
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste meldinger