Hopp til innhold

Hevder «pottetrening» ga god effekt

Det høres kanskje kuriøst ut, men «pottetrening» for kalver kan faktisk fungere som klimatiltak i landbruket, hevder forfattere av ny studie.

En ku på vei inn i båsen for «pottetrening» under en forskningsstudie.

En ku på vei inn i den spesielle MooLoo-båsen der målet er at den skal gjøre sitt fornødne i bytte mot en liten godbit.

Foto: Thomas Häntzschel / AP

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Utrolig nok presterte kalvene på et nivå som kan sammenliknes med små barn, og bedre enn veldig små barn, skriver forskerne.

Studien tar for seg en av miljø- og klimautfordringene til landbruket, nemlig urin.

I naturen brytes urin fra kveg ned til ammoniakk og nitrogenoksider. Det første kan bidra til luftforurensning og lokale miljøproblemer, mens nitrogenoksider bidrar til global oppvarming.

I tillegg bidrar også kuas normale tisseadferd til dårligere innemiljø i fjøset.

Utslippene er større ved gårdsbruk der kua har mer plass å bevege seg på, skriver forskerne. Dermed får man følgende paradoks: Jo bedre dyrevelferd, jo større miljøproblemer.

De siste årene har flere forskergrupper sett på ulike måter å få kontroll på «avrenningen» fra de firbente.

Den nye studien tyder på at kalver kan lære det samme vi lærer små barn: Å gå på do.

Lærer å ta kontroll selv

Forskerne følger spent med på om en kalv har lært å late vannet på riktig sted.

Forskere følger spent med på om en kalv har lært seg å gå på MooLoo'en.

Foto: Research Institute for Farm Animal Biology / CC BY-SA

De tyske og newzealandske forskerne laget et treningsprogram for kalver kalt MooLoo-trening.

Treningen gikk ut på å lære kalver å holde seg til et passende tidspunkt, eller som det heter på mer vitenskapelig språk: Å overstyre urineringsrefleksen.

Denne refleksen starter med celler i urinblæreveggen som registrerer at blæra strekker seg når den fylles opp. Disse cellene sender signaler til et område i ryggraden som så gir beskjed til muskler rundt blæra om å klemme og åpne.

Denne prosessen skjer automatisk, derfor betegner vi det som en refleks.

Når vi lærer små barn å tisse på do eller potte, lærer vi dem i praksis å bruke bevisstheten til å ta kontroll over og overstyre denne refleksen.

Nå melder forskere om suksess med å lære kalver det samme.

Våre funn er nye og viser en hittil ubrukt mulighet til å bruke dyrs kognitive kapasitet til å løse aktuelle miljøproblemer uten å gå på bekostning av dyrevelferd, heter det i artikkelen.

Brukte mat og kalddusj

En ku har lært seg å gå på toalettet på riktig sted i forbindelse med en forskningsstudie.

En ku går på toalettet på riktig sted og blir belønnet med en godbit i en luke i veggen.

16 kalver bidro til å gi landbruket ny kunnskap.

I fase én stod kalvene i en bås og ble belønnet med en søt godbit i en luke hver gang de tømte blæra. Dette for å koble det å urinere med en positiv opplevelse.

10 av 16 kalver viste tydelige tegn til å raskt orientere seg mot matluka etter å ha sendt av gårde en skvett, noe forskerne tolker som klare tegn på læring.

I fase to var målet å lære kalvene å late vannet på riktig sted. Kalvene ble geleidet gjennom en gangvei og inn i båsen via en ku-aktivert port.

Dersom de gjorde fra seg i båsen, fikk de belønningen som før. Men dersom de lot det stå til på gangveien, fikk de «straff» i form av en tre sekunders dusj med kaldt vann.

Ifølge forskerne viste 11 av 16 kalver tegn til rask og kumulativ læring, altså at de holdt seg til de var på plass i båsen.

10 av de 11 lærevillige kalvene klarte også «oppgaven» da lengden på gangveien ble økt.

Mener funnet er viktig

– Vi har vist at flertallet av en gruppe kveg kan trenes til å avsette mesteparten av sin urin på et definert sted, konkluderer forskerne.

De mener funnet er høyst relevant for klimatiltak i landbruket.

– Dette legger til rette for mer effektive metoder for å samle opp, behandle og deponere urin enn det som er tilgjengelig med tekniske løsninger alene, skriver forskerne.

De peker på studier har vist at rundt 80 prosent urinfangst kan kutte ammoniakkutslippene med 56 prosent.

Do-trening er for øvrig ikke den eneste måten å samle kutisset på.

En annen metode er et automatisk urinal styrt av en robotarm. Dette produktet vant innovasjonsprisen ved landbruksmessen EuroTier i år.

AKTUELT NÅ