Strømsmell kan bety kroken på døra for fjernvarme utenfor byene

Fjernvarme handler om oppvarming av vann, som fraktes i rør til boliger og næringsbygg.

De store fjernvarmeselskapene får ofte energi fra ganske rimelige varmekilder, for eksempel brenning av husholdningsavfall eller biomasse.

Men for mindre leverandører utenfor byene, er varmepumper det vanligste alternativet. I tillegg til pumpene trengs det en god del strøm, og for den må leverandørene av «nærvarme» betale full pris.

Noen strømstøtte har de ikke.

Det kan gå ut over satsingen på fjernvarme utenfor de store byene, ifølge konserndirektør for energiløsninger i Ringerikskraft, Live Dokka.

– Ja, absolutt. De aller fleste vi leverer til er ikke bynære strøk, så det er ikke noe fjernvarmeanlegg basert på avfall eller bioenergi som de kan knytte seg til, sier hun.

Aktuelt å si nei

Ringerikskraft investerer og drifter fjernvarme til nye boliger som bygges i nærområdet. Men nå kan det bli aktuelt å si nei til nye prosjekter.

– Ja, det kan det bli hvis ikke regjeringen går inn og dekker tapene vi har. Vi tjener ikke nok til å nedbetale investeringene i anleggene, sier Dokka.

Alternativet vil da ofte være at utbygger installerer el-kjel, noe som i neste omgang gir økt strømforbruk totalt.

Fjernvarmeprisen følger strømprisen, og leverandørene må gi sine kunder samme rabatt som strømkunder får via nettselskapene. For Ringerikskraft og andre mindre leverandører av fjernvarme betyr det at de må betale høye priser for strømmen de selv bruker, og selge fjernvarmen til redusert pris.

Frykter konsekvensene

Dokka er bekymret over konsekvensene dersom de høye strømprisene vedvarer, uten noen form for støtte.

– Vi er del av et større konsern og vil kunne klare det, men for andre aktører i bransjen kan det medføre konkurser, faktisk.

Taper penger

I Asker utenfor Oslo har Neselva Hageby AS vært med på utbygging av nye boliger på Billingstad. Sammen med andre utbyggere har de investert i et fjernvarmeanlegg med varmepumpe for 1680 boliger.

– Det hadde vi aldri gjort hvis vi visste hva som skulle skje, sier prosjektleder Christen Sohlberg.

For nå går regnestykket i minus.

– Anlegget er et utmerket svar på nasjonale og lokale myndighetskrav, men kalkylen har selvsagt ikke tatt høyde for politiske inngrep som fjerner inntekter uten å fjerne kostnader, sier han.

– Favorisering

NRK har tidligere fortalt om fjernvarmeprodusenter som protesterer mot at de må hente rabatten til kundene av egen lomme.

Lars Haltbrekken (SV) mener det er uhørt, fordi de allerede tjener godt på å følge de høye strømprisene. Men de får støtte fra Sivert Bjørnstad (Frp). Han mener det er forskjell på inntjening for store og små fjernvarmeselskap, og for hva slags kraft som blir brukt.

– Så vi mener at generelt sett bør det være en ordning for alle som opplever høye priser, og ikke en favorisering av ulike krafttyper, sier Bjørnstad.

Ringerikskraft mener de bør få samme strømstøtte som husholdninger til strømmen de bruker for å produsere varme.

– Det høres ut som en enkel og ubyråkratisk ordning, sier Bjørnstad.

– Det er en ordning som allerede fungerer ganske bra, og som man enkelt kan kopiere til bedrifter og fjernvarmeselskap.

Døra på gløtt

Statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet viser til NRK at støtteordningen skal være et håndslag til husholdninger med høye strømregninger.

– Så i stort så er det slik at det ikke vil bli gitt noen stønad til leverandører gjennom fjernvarmeordningen. Støtten til husholdningene kommer gjennom reguleringen av fjernvarme gjøres slik at prisen skal være under elektrisk oppvarming, sier han.

Han viser til at prisen på fjernvarme går opp når strømprisen går opp, men uten at kostnadene for de fleste leverandørene har økt tilsvarende.

– Men vi kan ikke utelukke at det finnes mindre fjernvarmeanlegg, eller nærvarmeanlegg som har mye strøm i sin oppvarming som kan komme i en vanskelig situasjon. Det må vi komme tilbake til og se om det vil være behov for å se nærmere på det, i samarbeid med næringen.

– Betyr det at du setter døra på gløtt for at disse kan få en eller annen form for støtte?

– Jeg sier iallfall at vi må se på de små aktørene som har mye elektrisitet i sin oppvarming, svarer Vik.