NRK Meny
Normal

Kan ha kostet mer enn det smakte

«Det lønte seg å streike» er dagens mantra fra fagbevegelsen. Og for Akademikernes lektorer lønte det seg absolutt at Unio streiket. Her kan du se hva de som jobber i stat, kommune og i Oslo fikk.

LO holder streikemøte i Oslo

Fellesskap og samhold kan også være utbytte av en streik. Men det bør som regel følge et økonomisk utbytte med også.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

En streik koster forbundene millioner av kroner i streikebidrag. Medlemmene går til sammen glipp av millioner i lønn. Og kommune og stat sparer mye på å slippe å betale over 50.000 mennesker lønning i 13 dager – men taper store penger på driftsstans og forsinkelser.

Likevel er «det lønte seg å streike» dagens mantra. Det vil trolig først neste år vise seg om tapene virkelig ble kompensert av lønnstilleggene.

Vinnerne og garantien

Lektorer med lang utdanning er streikens vinnere – mange av dem tilhører Akademikerne, som valgte ikke å streike. De får rundt 35.000 i tillegg.

Mimi Bjerkestrand

Mimi Bjerkestrand, Unio

– Vi har fått gjennomslag for vårt viktigste krav om at utdanning skal lønnes bedre, sier forhandlingsleder for Unio, Mimi Bjerkestrand.

- Vi må ha en lønnsvekst på 4-tallet, sa Unio-leder Anders Folkestad til NRK i begynnelsen av mars. Det klarte de.

Samtidig med at streiken førte til at lønnstilleggene økte – ikke mye, men litt – i forhold til den første runden hos riksmekleren, fikk de streikende en viktig garanti. Tilleggene som de såkalte frontfagene får, industriarbeiderne som åpner forhandlingsballet hvert år, skal være ”førende” også for offentlig sektor.

Dermed håper fagforeningene å fryse, kanskje også snevre inn, lønnsgapet mellom private og offentlige ansatte. Det var trolig dette som overtalte forhandlerne for de streikende å gå med på en avtale i går kveld og i natt.

Minst 12.000 flatt i kommunene

Alle ansatte i landets kommuner utenom Oslo får minst 12.000 kroner. Det utgjør bare 2,7 prosent av det totale lønnstillegget på 4,07 prosent. Mange vil dermed få godt mer enn de 12.000 – de får inntil 18.800 kroner.

Fordi noen grupper er prioritert av de streikende og får både økte tillegg og økt lønn, og fordi det er satt av potter til lokale forhandlinger, blir det gjennomsnittlige lønnstillegget på rundt 20.000 kroner. I løpet av sommeren skal det i hver kommune forhandles om en lokal pott på 1,2 prosent. Til sammen ligger det 1,3 milliarder kroner der.

Pinsehelgen var søplete i Trondheim på grunn av streiken

Pinsehelgen var full av søppel i Trondheim på grunn av kommunestreiken.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Lærergruppene med lengst utdanning og høyskolegruppene får noe mer enn andre på minstelønnen. Så øker tillegget for lørdags- og søndagsarbeid fra 35 til 50 kroner timen – en helgebetaling som Oslo allerede har hatt en tid.

Lønnshopp for lektorene

Den nye minstelønnsoversikten viser at en lektor med tilleggsutdanning etter streiken får en minstelønn på 448.400 hvis hun er helt uten ansiennitet. Etter 16 år er minstelønna økt til 555.100 kroner i året. Det er et lønnstillegg på mellom 6 og 8 prosent.

Tilsvarende minstelønn for en lærer er 355.100 kroner – fersk uten praksis, og 435.200 etter 16 år.

– Vi fikk en lønnsøking på mellom 6 og 8 prosent, eller 35.000 kroner, for lektorene med lang utdanning. Det var faktisk mer enn vi regnet med, selv om vi krevde 50.000 kroner, sier Ole Jakob Knudsen i Akademikerne.

Det provoserer Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio Kommune:

– Det er Unio som har prioritert lektorene, det er vi som har vært tydelige på at utdanning skal lønne seg, understreker hun.

– Streiken har gitt et løft for fagarbeiderne og høyskolegruppene i kommunene med et tillegg på inntil 18.800 kroner, sier forhandlingsleder Gunn Olander i YS Kommune.

Staten med garantier om lønn

Ifølge Administrasjonsdepartementet får alle statsansatte minst 12.000 kroner hver. Rammen er også her på 4,07 prosent i snitt. 1 prosent av potten skal det forhandles om lokalt.

Her kom den såkalte frontfag-garantien først – den LOs Fagforbund krevde for å avslutte streiken i forrige uke: Hvis det til neste år viser seg at statsansatte i sentrale og lokale forhandlinger har fått mindre enn industriarbeiderne, skal dette kompenseres.

YS Stat i konflikt

YS krevde samme lønn som i privat sektor - og får det kanskje også.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Staten lover dermed at også de som jobber i offentlig sektor, skal styres av det ledende oppgjøret i privat næringsliv, det såkalte Frontfaget i industrien. Det heter at tilleggene her skal være førende for offentlig sektor. Det gjenstår å se hva partene legger i ordet «førende».

– Oppgjøret gjør at alle medlemmene får økt kjøpekraft, sier Pål Arnesen i YS Stat.

– Det er samme resultat som i privat sektor. Dermed er et viktig krav innfridd, ifølge Arnesen.

Pål Arnesen, YS Stat

Pål Arnesen, YS Stat

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

– Oppgjøret tar hensyn til den økonomiske situasjonen, sier administrasjonsminister Rigmor Aasrud.

Unio Stat er fortsatt i streik. Det blir fortsatt ingen værmeldinger fra statsmeteorologene, og universiteter og høyskoler er fortsatt rammet av streik fra Unio-organiserte. Det samme er mange av landets politistasjoner, Forsvaret og skattekontor.

Oslo: Samme prosent, lavere tillegg

Unios forhandlingsutvalg i Oslo skriver på sine hjemmesider i dag at ”Unio kan ikke se at det ville vært mulig å oppnå noe mer ved å fortsette streiken. Vi anbefaler derfor det forslaget til løsning”. Det ville vel overraske da om ikke Unio i staten også velger å legge ned streikevåpnene med det første.

Den økonomiske rammen i Oslo ble lik den i resten av Kommune-Norge, altså 4,07 prosent i gjennomsnitt. 2,78 prosent av dette gis flatt, altså likt til alle. Det betyr at alle ansatte i Oslo kommune får et kronetillegg på minimum 10.750, maksimum 15.000 kroner.

Det skal forhandles om en litt mindre pott enn i kommunene og staten: 0,7 prosent av lønnstilleggene skal fordeles lokalt.

To klausuler er tatt inn i avtalen også her: Den ene har de også fått i staten og kommunene, og sier at lønnstilleggene skal være like bra i offentlig som i privat sektor. Den andre sier at oppgjøret i Oslo skal være like bra som i staten. Hvis ikke, blir det nye tillegg i den lokale potten.

Måtte svelge mer helgearbeid

Arbeidstakerne sa nei til kommunenes krav om å tillate mer helgejobbing for dem som går i turnus. Kravet fra arbeidsgiverne ble sterkt kritisert, og oppfattet som om myndighetene var ute for å svekke arbeidsmiljøloven. I dag kan man jobbe maksimum hver tredje helg, og maks 19 helger i året.

Men i Oslo er det åpnet for å jobbe mer enn de tillatte 19 helgene. Den ekstra helgejobbingen skal være frivillig, men det holder for arbeidsgiver å gjøre avtale med hver enkelt. De som jobber ekstra helg, får 15 kroner mer i timen, det vil si 65 kroner.

Målet skal være å gjøre det mulig å gi flere turnusjobbere full jobb. Men Unio er veldig misfornøyd med den delen av avtalen.

Silje Naustvik

Silje Naustvik, Unio i Oslo

Foto: Unio

– LO solgte seg veldig billig. Mer enn 19 helger i året er i praksis jobbing hver andre helg. Det krevde vi svært god kompensasjon for å gå med på. 15 kroner ekstra i timen er svært lite, sier Unios forhandlingsleder Silje Naustvik.

1300 har streiket i Oslo, fra Unio, YS og 3 LO-forbund. LOs Fagforbund og Akademikerne valgte å inngå avtale uten streik. Ved første øyekast ser resultatet i Oslo ut til å være det samme for de som ikke streiket.

Mener de tjente på streiken

Det er forhandlingsleder Naustvik ikke enig i:

– For det første hjalp streiken, både i kommunene og i Oslo, å presse rammene til det resultatet vi nå ser, først i staten, så i kommunene, og nå i Oslo, mener hun.

– For det andre var det vi som fikk inn den viktige bestemmelsen om at både arbeidere og funksjonærer skal få kompensert for lønnsveksten i privat sektor, den de såkalte frontfagene danner mønster for, også i Oslo, sier hun.

Men Naustvik innrømmer at mye alt var fastsatt da de kom tilbake til meklingsbordet i natt:

– Vi fikk likevel på plass noen krav, blant annet skal sykepleiere som blir pålagt ansvaret til avdelingssykepleiere, ha to ekstra lønnstrinn. Tillegget som kontaktlærerne får, er økt fra 575 til 650 kroner pr elev. Vi fikk også slått tilbake forsøket på å utvide fysioterapeutenes arbeidstid, sier Silje Naustvik.

I Oslo skal også et utvalg se på sammenhengen mellom kompetanseutvikling og lønnsutvikling. De ansatte mener at det ikke gir utslag på lønna hvis de tar videreutdanning.

Høye tillegg kan blir lave

I alle oppgjørene er det satt forskjellige datoer for når de nye tilleggene skal tre i kraft. De fleste tilleggene i kommunene gjelder fra 6. juni, den dagen streiken ble avsluttet, eller tidligere, for de som ikke streiket eller avsluttet streiken før.

Men av protokollene ser vi at de lokale pottene, og noen av tilleggene, skal deles ut til forskjellig tid, noen i sommer, andre til høsten.

Dette er en vanlig metode for å få tillegg til å se mindre ut – eller billigere – enn de egentlig er, når rammene er satt og alle partene er bundet av den, men noen grupper krever mer for å gå tilbake fra streik. Da kan de bli enige om at de får tilleggene for eksempel på månedslønnen fra 1. oktober i stedet for 1. juni.

Utgiftene for det nye tillegget blir da ganske små i 2012: Hvis vi ganger det med tre (oktober, november, desember) får vi hva det kostet arbeidsgiver i 2012. Og det er dette tallet som teller (og telles) ved forhandlingsbordet.

Men – lønnstillegg gis jo for mer enn ett år, de gis for resten av arbeidslivet ditt. Så neste år kan du gange det månedlige tillegget med 12, og dermed se at lønnstillegget var mer verdt enn det så ut til hos riksmekleren.

Forbud mot billig-vikarer

I alle årets lønnsoppgjør har forbundene vært opptatt av å få inn bestemmelser om likebehandling av vikarer. Det er frykten for og skepsisen til EUs vikardirektiv og etableringsplaner for nye vikarbyråer som ligger bak et tekstkrav om at fast ansatte og vikarer skal behandles likt.

Det har de fått gjennomslag for over hele linja, også i offentlig sektor.

Nå skal de nye avtalene ut på uravstemning i hvert forbund. Men når ledelsen og forhandlingsutvalget har anbefalt resultatet, sier flertallet av medlemmene svært sjelden nei takk.

Først neste år vil det kunne vise seg om tapene som streiken har påført de medvirkende, ble kompensert av lønnstilleggene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger