Strammer inn regler: Nå må Botox-behandling godkjennes av lege

Tilbydere av Botox-injeksjoner har måttet legge om praksisen sin denne våren etter et vedtak fra Helsetilsynet.

Sykepleier debatt

Det gjeldende regelverket for botox-behandlinger er ytterligere presisert og tydeliggjort gjennom fortolkning og tilsynspraksis etter at Helsetilsynet offentliggjorde et vedtak tidligere i vår. Det har skapt økonomiske utfordringer for en rekke hudpleieklinikker.

Foto: Christina Oppelstrup Juelsen / NRK

Denne måneden sendte en hudklinikk i Oslo en melding til sine kunder hvor de opplyste om at pasienter fra nå av må gå til en legekonsultasjon før de kan gjennomgå behandlinger med Botox.

I meldingen som hudklinikken sendte ut til sine kunder, og som NRK har fått tak i sto følgende:

«Grunnet nye retningslinjer, er det nå lovpålagt i Norge at alle må ha en konsultasjon hos en lege før behandling med Botox/aquagold/fillers/reseptbelagte kremer»

Årsaken er at regelverket rundt behandlinger med Botox nå tydeliggjøres, etter at Helsetilsynet offentliggjorde et vedtak mot en lege og en sykepleier, som følge av et tilsyn som ble gjort i april.

Mange cowboyer i bransjen

Mirey al-Mustafa

Lege og styremedlem i Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Nordfem), Mirey al-Mustafa.

Foto: privat

– Jeg synes det er bra at det kommer innstramminger og at Helsetilsynet har fått opp øynene for denne bransjen. Det er dessverre en del cowboyer i bransjen, og det går ut over dem som ønsker å praktisere seriøst, sier lege og styremedlem i Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Nordfem), Mirey al-Mustafa.

Hun har jobbet med kosmetisk medisin i 7 år, og forteller at mange kosmetiske sykepleiere ikke klar over at det kun er leger som har lov til å avgjøre om en pasient kan få Botox eller ikke.

– Bransjen har stort sett sett på dette som en skjønnhetsbehandling. Man har kanskje ikke tenkt over at dette er et reseptbelagt legemiddel og at indikasjonen skal stilles av en lege – uansett hvor triviell denne problemstillingen er. Mange har nok tenkt at det «bare» dreier seg om rynker, sier Al-Mustafa.

Skal tydeliggjøre ansvarslinjene

Vedtaket som ble offentliggjort førte til at Helsedirektoratet publiserte en fortolkning av regelverket.

De presiserer imidlertid at det ikke er utarbeidet nye nasjonale faglige retningslinjer for rekvirering og bruk av Botox, men at det gjeldende regelverket er ytterligere presisert og tydeliggjort gjennom fortolkning og tilsynspraksis.

Innsetting av botox.

Tilsynssaken i april var ikke den første i sitt slag. Helsetilsynet har med jevne mellomrom behandlet saker der behandling med Botox har vært en del av vurderingstemaet.

Foto: Rune Kjær Valberg / NRK

Kort oppsummert fremgår det at en sykepleier ikke kan ta beslutningen om å tilby behandling mot botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemidlet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person.

Det er også et krav at sykepleieren har fått tilstrekkelig opplæring. Sykepleiere kan kun injisere botulinumtoksin som legens medhjelper. Ansvarlig lege skal på forhånd ha vurdert at sykepleieren har den nødvendige kompetansen og tilgjengelige midler for å håndtere uventede hendelser, som for eksempel allergiske reaksjoner.

Ønsker tydelige ansvarslinjer

Anne Kristin Vie

Fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vi.

Foto: Forbrukerrådet

– Vi tenker at jo tydeligere regelverket er, jo bedre er det. Både for helsepersonell, men også for forbrukerne. Vi er opptatt av at det skal være tydelige ansvarslinjer. Vi har lenge hatt fokus på et regelverk innenfor kosmetisk behandling som både tar vare på forbrukeren og sikrer dem en trygg kosmetisk behandling, sier Anne Kristin Vie, fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet til NRK.

Tilsynssaken i april var ikke den første i sitt slag. Helsetilsynet har med jevne mellomrom behandlet saker der behandling med Botox har vært en del av vurderingstemaet.

Vedtaket har ført til en del frustrasjon blant salonger og forbrukere på grunn av tid og ressurser. Vie på sin side mener at man nå må vurderes individuelt av en lege, er en tydelig føring det er lett å forholde seg til som forbruker.

– Det viktigste er at vi nå får klargjort et regelverk som veldig mange har praktisert feil i ganske mange år, sier hun.

Har kostet klinikkene dyrt

Innstrammingen har imidlertid kostet mye for uvitende klinikker.

Selv om alle tilbydere av kosmetisk medisin, som for eksempel Botox-injeksjoner, er pliktig til å ha tilknyttet seg en ansvarlig lege, har det til nå vært utbredt praksis at sykepleiere tar avgjørelsen om hvem som får slik behandling.

Til tross for at regelverket alltid har vært der og at man har en beskyttet tittel som kosmetisk dermatologisk sykepleier, er det et stort spenn i hvem som injiserer og hvordan det gjøres. Al-Mustafa forteller at vedtaket derfor har skapt frustrasjon og vært vanskelig for mange.

– Jeg tror at fram til nå, var det mange som ikke var klar over dette. Nå vet folk det. Men for noen sykepleiere betyr dette slutten for deres klinikk, for de har ikke en lege tilgjengelig hele tiden. De har ikke mulighet til at deres ansvarlige lege skal vurdere hver enkelt pasient, sier al-Mustafa og legger til:

– At bransjen ble klar over dette over natten har vært tøft, og er en stor økonomisk ulempe.

SISTE NYTT

Siste meldinger