Strakstiltak mot radikalisering i norske fengsler

– Det er en stor bekymring for oss, sier justisminister Anders Anundsen til NRK etter at det er klart at den antatte mannen bak terrorangrepene i København i helgen slapp ut av fengsel for bare drøyt to uker siden.

Den antatte gjerningsmannen bak terroren i København, Omar Abdel Hamid El-Hussein, viste ekstremistiske holdninger under fengselsoppholdet, opplyser den danske kriminalomsorgen.

22-åringen slapp ut av fengsel for litt over to uker siden etter at han hadde sonet en dom for grov vold.

Fengselsmyndighetene i Danmark opplyser at man hadde fokus på ham på grunn av ekstremistiske holdninger, skriver Ekstra Bladet.

– Vi har som et av tiltakene i forbindelse med iverksettingen av handlingsplanen mot voldelig ekstremisme et punkt som handler om arbeid mot radikalisering i fengslene, sier justisminister Anundsen.

Innfører strakstiltak

Det er Kriminalomsorgen som er ansvarlig for arbeidet mot radikalisering på innsiden av murene.

Direktør Marianne Vollan i Kriminalomsorgsdirektoratet sier til NRK at de etter terrorangrepene i København og Paris setter i verk strakstiltak.

– Vi kommer til å trappe opp innsatsen både strategisk og operativt. Det handler mye om det daglige arbeidet, det å være oppmerksomme og bevisste på hva som skjer i våre fengsler, sier Vollan.

Hun sier at Kriminalomsorgen har arbeidet mot radikalisering i fengslene i en årrekke, men at de nå trapper opp arbeidet: – Vi ønsker å se på hvordan vi kan ytterligere intensivere vårt arbeid i så måte, sier Vollan.

Vet ikke hvor mange det gjelder

Vollan vil ikke kommentere hvor mange innsatte som de vurderer at er i fare å bli radikalisert.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban, har tidligere arbeidet med radikalisering ved KRUS (kriminalomsorgens utdanningssenter).

- Så langt jeg vet finnes det ingen studier som gir konkrete tall på om innsatte i norske fengsler har blitt radikalisert. Men i Norge har vi hatt isolerte tilfeller av radikalisering i fengslene, ikke i så omfattende grad som i andre europeiske land, sier Orban til NRK.

Stort problem i Frankrike

Frankrike er det landet i Europa som har hatt størst problemer med radikalisering bak murene.

Terroristen Mohamed Merah, som i mars 2012 Mohamed Merah drepte sju mennesker, I Toulouse-området hadde sonet flere dommer i fengsel.

• Les også: Var sju ganger i retten før han fylte 18

Også Mehdi Nemmouche, som drepte fire mennesker i terrorangrepet på det jødiske museet i Brussel i fjor, hadde en lang fengselshistorie bak seg.

Han sto bak en serie tyverier og væpnede ran fra han var 18 til han var 21, noe som ga han en dom på fem års fengsel.

Siste tilfelle av radikalisering i et fransk fengsel er to av de tre terroristene bak terrorangrepene i Paris i januar, skriver New York Times.

Chérif Kouachi, den ene av brødrene bak terrorangrepet på satirebladet Charlie Hebdo og Amedy Coulibaly, mannen som drepte fire franske jøder i et supermarked, hadde begge sonet i fengselet Fleury-Mérogis.

Fire av de fem franskmennene som har stått bak større terrorangrep i Europa de siste tre årene har dermed blitt radikalisert i fengsler.

– Europeiske fengsler har blitt en massiv rugekasse for radikalisering, sa antiterror-sjefen i EU, Gilles de Kerchove, til nyhetsbyrået AFP etter terrorangrepene i januar.

• Les også: Frankrike vil isolera fengsla islamister

Lederfigurer kan radikalisere medfanger

Både Chérif Kouachi og Amedy Coulibaly var blitt påvirket av Djamel Beghal mens de satt fengslet.

Beghal skal ha fått opplæring i en av Osama bin Ladens treningsleire i Afghanistan før Taliban-styret ble styrtet i 2001. Det året ble han dømt til fengsel for å ha planlagt et bombeangrep mot den amerikanske ambassaden i Paris.

Han har sittet fengslet i Fleury-Mérogis siden, og er blitt holdt isolert, men fangevokterne sier at han trolig hadde muligheter til møte og påvirke medfanger.

– Djamel Beghal har evnen – fordi han er en brilliant mann – til å overbevise folk om å slutte seg til radikal Islam, sier tidligere nestleder for den franske antiterror-enheten, Louis Caprioli.

Franck Orban sier at det er en utfordring for fengselssystemene i alle land er å identifisere og nøytralisere slike lederfigurer som Beghal før de gjør mer skade.

– Det er farlig med en lederfigur blant innsatte som har evnen til å trekke til seg folk, finne de sårbare individene og bearbeide dem over tid, sier Orban.

Direktør Vollan sier at de er oppmerksomme på faren ved lederfigurer og tar hensyn til dette når det bestemmer hvor de forskjellige fangene skal sone.

– Det vi må gjøre når innsatte gjennomfører straff hos oss er å se helt konkret på hvem vi plasserer sammen, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Arbeider etter tre spor

Som sin del av handlingsplanene mot voldelig ekstremisme sier Vollan at Kriminalomsorgen arbeider etter tre spor.

– Vi er i ferd med å følge opp regjeringens handlingsplan mot radikalisering og der er det tre tiltak som gjelder kriminalomsorgen, sier Vollan og nevner team av livssynsmedarbeidere, mentorordning og kunnskapsøkning.

Kriminalomsorgen skal etablere et team av livssynsmedarbeidere, prester, imaner og lignende, som skal arbeide med de innsatte.

– Erfaringer fra andre land tilsier at et nært samarbeid mellom ulike livssynsmedarbeidere kan forebygge radikalisering i fengslene, sier Vollan.

Mentorordning

Det andre tiltaket de satser på er en mentorordning, som særlig skal rette seg mot unge innsatte.

– En sånn mentorordning skal primært rette seg mot identifiserte innsatte som antas å være sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme, sier Marianne Vollan.

Franck Orban sier at Danmark er ett av få land som allerede har opprettet en mentorordning.

• Les også: «Ibrahim» fikk hjelp av mentorordning

– Danmark er et av de få landene som har gjort en reell innsats for perioden rett etter løslatelsen. De har startet en mentorordning for radikaliserte fanger som også legger vekt på det som skal skje etter løslatelsen, sier han.

Mannen som sto trolig sto bak terrorangrepene i København, Omar Abdel Hamid El-Hussein, hadde sluppet ut fra fengsel for bare to uker siden.

Orban mener at perioden rett etter løslatelsen er viktig, fordi folk da er spesielt sårbare. Det er da fare for at man blir plukket opp av radikale miljøer, men også den perioden man har sjansen til å bryte med et miljø dersom det finnes tiltak for det.

– Kriminalomsorgen har hatt oppmerksomhet rundt dette i flere år og har et løpende godt samarbeid med politiet og PST om risikoen for radikalisering, sier justisminister Anders Anundsen om de eventuelle farene ved nylig utslupne fanger.