NRK Meny
Normal

– Ville heller møtt en reservasjonslege

Seksbarnsmoren Hilde Lengali har selv tatt abort. Samtidig støtter hun reservasjonslegene, og advarer mot å ekskludere dem som samtalepartnere.

Hilde Lengali

MEDMENNESKE: Hilde Lengali mener de rundt 15.000 kvinnene som tar abort hvert år ikke får god nok hjelp og rådgivning før inngrepet.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Jeg ville mye heller møtt en lege som hadde reservert seg og tatt et bevisst valg, enn en som behandlet meg som om jeg var en ting på et samlebånd, sier hun.

Lengali tok kontakt med NRK etter å ha lest artikkelen om fastlege Eilif Haaland som mener han kan være en god samtalepartner for abortsøkende kvinner selv om han nekter å henvise henne til abort.

Lengali støtter det synet. I slutten av tenårene tok hun selv en abort. Hun fikk en sorgreaksjon i ettertid, og det var vanskelig å finne noen å snakke med om sorgen hun bar på.

Men i 2006 brøt hun tausheten og gikk offentlig ut med sin historie. Lengali er tilhenger av fri abort, men mener den pågående debatten om reservasjonsmulighet for fastleger ikke tar de etiske utfordringene på alvor.

– Jeg savner det medmenneskelige aspektet, som ser på hva kvinner har behov for når de er uønsket gravide og er i krise, sier lokalpolitikeren og skribenten fra Røyken.

Stoler på reservasjonslegene

I fjor høst inngikk regjeringspartiene og KrF en avtale om fastlegers reservasjonsmulighet. Nå er lovforslaget ute på høring, og debatten raser. Det er steile fronter på begge sider, og motstanderne advarer mot å la legers samvittighetsfrihet trumfe kvinners rett til selvbestemt abort fri for fordømmelse.

Men Lengali mener det er en avsporing.

Hun har full tiltro til at reservasjonsleger kan møte kvinnen med den respekten hun fortjener og den omsorgen hun behøver. Lengali mener derfor det hadde vært uproblematisk for henne å møte en reservasjonslege da hun var uønsket gravid og oppsøkte fastlegen sin i 1987.

– Jeg var i en veldig sårbar situasjon, og i en krise. Det jeg hadde aller best behov for var en god samtalepartner og et medmenneske, sier hun og viser til at reservasjonslegen kan hjelpe kvinnen videre i systemet ved å la kollegaen skrive under skjemaet eller be henne oppsøke sykehuset direkte

Lengali mener det er umulig å si om hun hadde tatt et annet valg den gang dersom hun hadde møtt en lege som ikke ville henvise henne til abort. Det eneste hun er sikker på er at hun aldri ville tatt abort igjen.

– Det første året etter aborten var veldig dramatisk, jeg bar på en stor sorg og hadde det veldig tøft. Men etter hvert ble jeg ferdig med å bearbeide min sorg.

– Svikter som samtalepartner

Det utføres mellom 14.000 og 16.000 aborter i Norge hvert år. Ifølge Lengali får ikke kvinnene det gjelder god nok hjelp verken før eller etter inngrepet.

Etter at Lengali sto fram med sin historie i 2006, tok mange kvinner i samme situasjon kontakt. Mange av dem fortalte om leger som behandlet dem som «en ting på et samlebånd» og som ikke tok seg tid til å snakke med dem.

Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne.

Abortloven §2

– De savnet en bedre oppfølging fra legen sin.

Lengali viser til at abortloven slår fast at kvinnen har krav på informasjon og råd dersom hun ber om det.

– Mange leger tar ikke den samtalen, og henviser uten å gi veiledning. Jeg tror mange leger ikke oppfyller det kravet, sier hun.

– Men i reservasjonsdebatten er det jo snakk om at leger som lønnes av det offentlige skal ha adgang til å nekte å henvise pasienten til et lovlig inngrep. Ser du at det er problematisk?

Jeg hadde nok sett annerledes på det hvis halvparten av våre fastleger reserverte seg, men det er snakk om en veldig få, og skal bli enkelt for kvinnen å kjenne legens standpunkt på forhånd.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger