Trygg Trafikk: – Sikkerhet viktigere enn frihet i trafikken

– Vi har det siste halvannet året hatt en negativ utvikling i antall skadde og drepte. Samtidig har vi fått et virkemiddel som fungerer raskt og effektivt. Det vil derfor være veldig merkelig hvis man nå ikke tar i bruk dette virkemiddelet på strekninger der det åpenbart er behov, sier Jan Johansen, direktør for Trygg Trafikk, til NRK.

– Oppsiktsvekkende

I en fersk rapport som Transportøkonomisk institutt (Tøi) har utarbeidet på bestilling fra Samferdselsdepartementet, slår forskerne fast at fotobokser som måler gjennomsnittsfart halverer tallet på drepte og hardt skadde i trafikken.

På tross av en tydelige konklusjonen, vil ikke regjeringen love at det blir innført gjennomsnittsmåling på flere norske veger.

– Nei, trafikktrygghet handler om mange forhold og mange grep. Vi ønsker nå å se nærmere på dette, så får vi se hva vi ender opp med, uttalte statssekretær Bård Hoksrud (Frp) til NRK.

Allerede i 2011 tok Trygg Trafikk til orde for å innføre flere fotobokser som måler fart over en gitt strekning, etter at Statens vegvesen konkluderte med at dette hadde en vesentlig effekt på trafikksikkerheten.

Den daværende rødgrønne regjeringen valgte å legge prosjektet på is for å gjennomføre en evaluering av fotoboksenes effekt. I regjeringserklæringen skrev Høyre og Frp at de vil avgrense bruken av gjennomsnittsmåling og stanse alle slike målinger på nye strekninger før ordningen er evaluert.

– Resultatene nå er egentlig sterkere enn den kunnskapen vi hadde i 2011, så det vil være oppsiktsvekkende hvis man ikke tar dette til følge, og innfører strekningsmåling på flere strekninger, utdyper Johansen.

– Sikkerhet viktigere enn egenrådighet

Et av argumentene som Hoksrud peker på er at Datatilsynet var skeptiske da den rødgrønne regjeringen først innførte strekningsmåling av fart på grunn av overvåkningen det medfører.

– Den skepsisen har vi hørt gjennom årene. Jeg har tillit til at innføring av strekningsmåling av fart gjennomføres på en måte slik at det så langt det er mulig verner om personvernet til de som kjører i disse områdene, sier direktøren for Trygg Trafikk.

– Men kan det ikke være et godt argument for å ikke innføre flere fotobokser?

– Jeg tror at både nå og i framtiden må vi som trafikanter godta at vi må gi fra oss litt av den egenrådigheten og friheten som vi gjerne vil ha når vi kjører på veien, fordi behovet for trygghet og å komme fram sikkert er større.

Spent på alternative forslag

Ifølge Hoksrud har den borgerlige regjeringen allerede innført og skal innføre flere andre tiltak for å øke trafikksikkerheten på veiene. Johansen sier han er spent på hvilke tiltak regjeringen foreslår som skal være mer effektivt enn fartsmåling.

– Jeg tror at de tiltakene som Hoksrud kommer til å løfte fram aller mest handler om bygging og utbedring av vei, som også er gode tiltak, men hvis man har altfor mye fokus på det, når man ikke de nasjonale målene om å redusere antall dødsfall i trafikken, sier han.

I tillegg til fotobokser, mener Trygg Trafikk at mer politi på veiene er de mest effektive tiltakene for å hindre flere ulykker.

– Vi tror at en stor andel av dødsfallene og skadene i trafikken kan forhindres ved at trafikantene i større grad overholder fartsgrensene. Dermed er strekningsmåling av fart og annen bruk av fotobokser veldig viktige virkemidler de neste åra, mener direktøren i Trygg Trafikk.

KrF og Ap: – Ingen grunn til å vente

– Jeg er veldig glad for at rapporten understreker det som mange har sagt tidligere, både politi og trafikksikkerhetsmyndigheter, sier Eirin Sund (Ap), første nestleder i transportkomiteen på Stortinget.

Både hun og resten av Transportkomiteen befant seg på komitereise i Japan da NRK snakket med dem.

– Snittmåling er en av de viktigste virkemidlene for å få den antallet skadde og drepte i trafikken. Nå må regjeringen fjerne punktet fra regjeringserklæringen, åpne øyne og ører, og innføre flere fartsmålere, sier Sund.

Også KrFs representant i transportkomiteen mener rapporten viser klart at strekningsmåling er viktig for å få ned antallet trafikkulykker på veiene.

– Så jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal innføre denne typen snittmålinger, som regjeringen har holdt på vent, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF) i transportkomiteen.

– Vi vil utfordre regjeringen på dette, og håper opposisjonen blir med, fordi vi kan ikke slå oss til ro med at tiltaket blir lagt til side, legger KrF-eren til.

– Fullt mulig å få til fartsbokser og personvern

– Jeg er veldig positivt til at vi har tallmateriale på bordet som viser at dette har en effekt, sier også Venstres delegat i transportkomiteen, Abid Raja til NRK.

Han stiller imidlertid spørsmålstegn ved hvor godt økt bruk av fotobokser ivaretar personvernet, og ønsker en teknisk løsning som også sørger for at bilder og informasjon som tas ikke lagres lengre enn nødvendig.

– Det er fullt mulig å kunne få dette til. Min oppfordring til fagmyndighetene og statsråden er å forsøke å få på plass tekniske virkemidler slik at datene blir slettet umiddelbart for de borgerne som ikke har kjørt for fort, sier Raja.

Også Senterpartiet ønsker å presse regjeringen for å innføre fartskontroll på flere strekninger etter den entydige konklusjonen i Tøi-rapporten:

– Det er viktig at vi får gjennomført flere strekninger med fartsmåling, for vi ser at det har hatt en effekt på sikkerheten, sier Janne Sjelmo Nordås (Sp).

Leder av Transportkomiteen, Linda Helleland fra Høyre, ønsker ikke å kommentere saken før hun har lest rapporten fra Tøi. Heller ikke Frps medlem i transportkomiteen, Ingebjørg Amanda Godskesen, ønsker å kommentere saken fordi hun ikke har lest rapporten.

Disse strekningene med gjennomsnittsmåling er evaluert i den nye rapporten:

• Oslofjordtunnellen
• Byfjordtunnellen
• Eiksundtunnellen
• Tromsøysundtunnellen
• Helltunnellen
• Barkald (Rv 3 i Hedmark)
• Finstad (Rv 25 i Hedmark)
• Rosten (Ev 6 i Oppland)
• Harestua (Rv 4 i Oppland)
• Bromma (Rv 7 i Buskerud)
• Dørdal (Ev 18 i Telemark)