Stortingsrepresentant: – Selvmordsforebygging har vært et forsømt område

Mellom 500 og 600 personer tar livet sitt i Norge hvert år, og de siste 20 årene har disse tallene vært stabile. Fra tidligere vet man at den høyeste risikoen for selvmord er de første ukene etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten.

– Er det én av pasientgruppene man burde være hundre prosent sikker på fikk en oppfølging, er det nettopp disse, sier stortingspolitiker Kjersti Toppe fra Senterpartiet.

Videre understreker Toppe at det er denne pasientgruppen man burde ha fokus på hvis selvmordsstatistikken skal bli lavere.

• Les også: – Vi kan ikke akseptere så mange selvmord

Store geografiske forskjeller

Rapporten fra Sintef viser at kun fire av ti kommuner rapporterer om rutiner der sykehusene varsler kommunene når pasienter utskrives etter å ha vært innlagt etter selvmordsforsøk og overdose. Mens kun to av ti kommuner svarer at de har etablert rutiner for oppfølging etter overdose.

Silje Kaspersen er forsker bak rapporten. Hun mener at kommunene nå må få øynene opp for hvor viktig oppfølgingen deres av pasientene er.

– Tidligere forskning har vist at den høyeste risikoen for selvmord skjer den første uka etter utskriving av spesialisthelsetjenesten. Særlig når man har hatt korte opphold på sykehus er risikoen høy, understreker hun.

– Hvorfor skal vi forvente dette av kommunene?

– Vi har en pasient og brukerrettighetslov som sier at man har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og kommunens helse og omsorgstjeneste. I tillegg har vi også kommunehelseloven som understreker dette, sier Kaspersen.

Rapporten viser store geografiske forskjeller på rutiner for oppfølging etter selvmordsforsøk i de forskjellige kommunene. Flest kommuner i Finnmark og Nordland svarer at de ikke har disse rutinene på plass.

– I de største kommunene er oppfølgingen best, mens vi i de mindre kommunene ser at dette er et større problem, sier hun.

Ber helseministeren komme med oppfølgingstiltak

Nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Kjersti Toppe har nylig stilt spørsmål til helseminister Bent Høie der hun ber han svare på hva regjeringen vil gjøre for å sikre disse rutinene.

– Dette har rett og slett vært et forsømt område. Vi er nødt til å forebygge selvmord

på en helt annen måte enn det som er gjort de siste fem årene, og sikkert lenge før det og, sier Toppe.

Hun sier at det ble vedtatt en politisk handlingsplan på dette området allerede i rusmeldingen i 2012. Da var et av målene å redusere og forebygge overdoser.

– Nå har det altså gått fem år uten at det har skjedd noen ting. Vi er nødt til å ha en annen politisk framdrift i dette. Og det er ansvar som ligger hos helse- og omsorgsministeren.

Grunn til bekymring

Som svar til Toppe skriver helseminister Bent Høie på Stortinget sine sider at tallene gir grunn til bekymring.

– Det gjenstår et arbeid i ulike deler av landet når det gjelder å få på plass rutiner for nødvendig samarbeid, herunder rutiner for varsling, skriver han.

Videre skriver Høie at blant annet et tiltak er satt i gang for å utarbeide veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvmord. Materiellet skal være ferdig i løpet av våren 2017.

Det bekrefter avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, Anette Mjelde.

– Vi håper at kommunene nå blir oppmerksom på denne rapporten og at de går igjennom de rutinene de har med spesialisthelsetjenesten.

– Når regner dere med at kommunene satt i verk opplegget?

– I løpet av neste år. Vi kommer ikke til å slippe taket nå, avslutter Mjelde.

• Les også: En av seks har selvmordstanker