Stortingspolitikere vil ha regnskogregler for oljefondet

196 oljefondsmilliarder er investert i næringer som ødelegger regnskogen, ifølge Regnskogfondet. På tide med nye regler for oljefondet, svarer flere stortingspolitikere.

Soyaåker

SOYAÅKER: Bunge er den største eksportøren av soya fra Brasil. Bunge kjøper soya fra områder med mye avskoging, og knyttes stadig til både avskoging og skogbrann. Oljefondet har mer enn 683 millioner kroner i selskapet.

Foto: Paulo Whitaker / Reuters

Omkring tre milliarder norske bistandskroner går årlig til å redde regnskog. Samtidig tjener Norge store penger på selskaper som med stor sannsynlighet bidrar til å ødelegge den samme skogen.

Regnskogfondet har gjennomgått alle investeringene til oljefondet. De fant 97 selskaper de mener har stor risiko for avskoging. Til sammen har Norge over 196 milliarder kroner i disse selskapene.

Regnskogfondets Øyvind Eggen

– Regnskogfondet har advart lenge mot oljefondets investeringer i Brasil, sier generalsekretær Øyvind Eggen.

Foto: Gaute Gaarder / Regnskogfondet

Verdien av aksjene i selskapene tilsvarer ikke nødvendigvis mengden regnskog som ødelegges.

Men selskapene på listen har alle minst én operasjon i et regnskogområde. Og de tilhører sektorer som bruker store skogområder i sin virksomhet.

– Oljefondet er en stor eier i næringer som ødelegger regnskogen. Om disse trues med å miste investeringer og kapital, blir de nødt til å endre praksis, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet.

Oljefondets investeringer etter 2019

Bransje

Antall selskaper

Beløp i NOK

Gruvedrift

22

19.218.498.332

Olje og gass

28

125.922.414.320

Palmeolje

21

7.666.743.868

Kjøttindustri

1

89.047.429

Tømmer og papir

4

1.431.519.796

Soya, sukker, gummi

6

4.150.221.763

Vannkraft

15

37.930.765.610

Totalt

97

196.409.211.118

Mer nå enn før

Da Regnskogfondet lagde den samme rapporten i 2012, hadde oljefondet investert 82 milliarder i 72 selskaper med avskogingsrisiko.

Rapporten førte til at oljefondet begynte å jobbe systematisk mot avskoging. Siden den gang har fondet kvittet seg med over 60 selskaper.

Noen av dem hadde ikke Regnskogfondet fanget opp på sin liste over miljøverstinger. Dette viser at det ikke alltid er enkelt å avgjøre hvilke selskaper som ødelegger regnskog.

Økningen til 196 milliarder i 2020 skyldes delvis at Regnskogfondet har funnet flere selskaper med avskogingsrisiko. Men mest av alt at verdien på aksjene har økt.

En arbeider kutter opp et stykke biff ved et av slakterhusene til det brasilianske selskapet Marfrig i Promissao.

KJØTTINDUSTRI: En arbeider kutter opp et stykke biff ved et av slakterhusene til selskapet Marfrig i Promissao. Marfrig er det nest største i brasiliansk kjøttindustri, en bransje som sørger for tre firedeler av avskogingen i Amazonas. Oljefondet har 89 milliarder kroner i Marfrig.

Foto: Paulo Whitaker / Reuters

Enda mer åpenhet

Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter oljefondet, sier de setter pris på all relevant informasjon om selskapene de er investert i.

– Vi forventer at selskapene har en strategi for å redusere avskoging. Både fra egen virksomhet og leverandører. Og at de overvåker sin påvirkning av regnskogen over tid, sier oljefondets kommunikasjonssjef, Marthe Skaar.

NBIM sier de selv undersøker hvordan selskapene rapporterer om dette arbeidet. Og at de er i dialog med flere banker for å hindre at de finansierer aktivitet som ødelegger regnskogen. Dette arbeidet publiseres det årlig rapporter om.

Men selv om oljefondet har blitt mer åpen om sine investeringer, etterlyser Regnskogfondet større åpenhet om enkeltselskaper.

– Det er vanskelig å vurdere fondets innsats for regnskogen. De sier de har dialog om avskoging med selskaper i Brasil. Men vi får ikke vite hva slags krav eller tidsfrister de stiller, sier Olsen.

BRAZIL-DAM-COLLAPSE-AFTERMATH-PROTEST

GRUVESELSKAP: «Vale er en morder», mener denne demonstranten etter damulykken som tok livet av nærmere 240 mennesker. Selskaper er nå kastet ut av oljefondet.

Foto: MIGUEL SCHINCARIOL / AFP

Ønsker regnskogkriterium

Senest i fjor ble det såkalte kullkriteriet for oljefondet strammet inn ytterligere, slik at enda flere kullselskaper og leverandører til industrien ble utelukket.

Nå er tiden moden for å gjøre det samme med regnskogen, mener flere stortingspolitikere. Hos SV og MDG er det liten tvil.

– Miljøkravene til oljefondet må bli langt sterkere. SV kommer til å fortsette kampen for det, sier Lars Haltbrekken (SV).

– Oljefondet har trukket seg ut av kull, nå må de også ut av regnskog, mener Per Espen Stoknes (MDG).

Paradokset ved norsk regnskogpolitikk er tydelig også for Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust.

– Vi bør nå se på om det bør stilles strengere miljøkrav og få utelukket selskaper som ødelegger regnskog.

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) i energi- og miljøkomiteen sier Regnskogfondets beregninger kan være en indikasjon på at oljefondets etiske retningslinjer bør vurderes.

– Hvis det viser seg at det er en tendens til at disse selskapene ødelegger regnskogen, er det definitivt noe vi må ta inn over oss.

Ifølge Finansdepartementet har regjeringen satt ned et utvalg som blant annet vurderer om det er behov for endringer i kriteriene og vurderer eierskapsutøvelse, utelukkelse og observasjon av selskaper. Utvalget skal avgi innstilling til departementet innen 15. juni neste uke.

SISTE NYTT

Siste meldinger