Stortinget nekter å gi dokumenter til Koronakommisjonen

Koronakommisjonen har nylig bedt om en rekke dokumenter rundt Stortingets håndtering av virusutbruddet. Kommisjonen vil blant annet se beredskapsplanverket for pandemi.

Men nå nekter Stortinget å gi innsyn på viktige punkter:

I svarbrevet skriver stortingspresident Tone W. Trøen (H) at kommisjonen «ikke har noen myndighet over Stortinget», og hun stiller spørsmål ved om det er innenfor kommisjonens mandat å undersøke Stortingets rolle og virksomhet.

Beredskapsplaner og interne vurderinger er blant dokumentene Trøen nekter å utlevere:

«Slike planverk er unntatt offentlighet ut fra sikkerhetsmessige vurderinger, og presidentskapet har ikke funnet grunn til å fravike den klare praksis for at dette ikke gis ut eller offentliggjøres» heter det i svarbrevet, som NRK har fått innsyn i.

Halvfull sal og pleksiglass-drama

Koronaviruset fikk store konsekvenser for Stortingets virksomhet:

• 12. mars ble det besluttet å holde møter og voteringer med halv sal, 87 representanter, av smittevernhensyn.
• Flere stortingsrepresentanter og minst én ansatt på Stortinget ble smittet av koronaviruset. På ett tidspunkt var 7 representanter i karantene.
• Muntlig og ordinær spørretime ble innstilt, og kom først tilbake i månedsskiftet april/mai.
• Publikumsgalleriet ble stengt fra 12. mars til 14. april.

I slutten av mai fikk KrF gjennomslag for full sal under behandlingen av bioteknologiloven. For å sikre smittevernet ble Stortinget nødt til å installere pleksiglass i stortingssalen som ifølge TV 2 hadde en prislapp på 225.000 kroner.

Til VG sa Frp-leder Siv Jensen at pleksiglassene var «helt uhørt bruk av skattebetalernes penger».

– Ikke myndighet til å granske

Overfor NRK viser stortingspresidenten til konstitusjonelle spilleregler som årsak til at kommisjonen blir nektet innsyn.

– Dette er en kommisjon som er oppnevnt av regjeringen, og regjeringen har i utgangspunktet ikke myndighet til å granske Stortingets arbeid. Tvert imot har Stortinget som sentral oppgave å kontrollere regjeringen. Det er et helt sentralt demokratisk og parlamentarisk prinsipp, sier Trøen.

Hun viser til at Stortinget har sendt en lang redegjørelse til Koronakommisjonen, der Stortinget svarer på mange av spørsmålene kommisjonen stiller – selv om altså beredskapsplanene, og de interne vurderingene kommisjonen har bedt om, blir holdt hemmelig.

– Det er viktig at vi også i kriser, og også når det gjelder denne granskingen, følger de demokratiske og parlamentariske prinsippene i forholdene mellom statsmaktene. De har fått det alt vesentlige i det de har bedt om, sier Trøen.

Trøen viser også til at Stortingets dokumenter risikerer å bli offentlige om kommisjonen får dem, fordi mediene da kan søke om innsyn etter offentlighetsloven.

– Kommisjonen må behandle en slik begjæring, og om de nekter innsyn kan det påklages til Statsministerens kontor. Da vil vi havne i en situasjon der det er Statsministeren som egentlig avgjør et krav om innsyn i et stortingsinternt dokument. Det mener vi er uheldig.

– Handler om vilje

Jussprofessor Eivind Smith er derimot ikke enig i Trøens argumenter for hemmelighold.

Han viser til det han kaller et skarpt skille mellom Stortingets konstitusjonelle funksjoner, og den rent administrative driften, som for eksempel sikkerhetsvakter og installasjon av pleksiglass i stortingssalen.

– Jeg kan ikke se annet enn at det er snakk om vilje mer enn adgang til å gi innsyn, under forutsetning av at vi snakker om administrative forhold og ikke strengt konstitusjonelle forhold, sier Smith, som er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

– Hvis vi antar at kommisjonen har rimelige grunner til å be om innsyn ut fra sitt mandat, så er Stortinget en nøkkelinstitusjon i vårt system. Det er av bred offentlig interesse hvordan Stortinget har opptrådt for å forebygge at dets medlemmer blir rammet av en pandemi, eller hvordan de bekjemper smitte som har oppstått i forsamlingen.

Til dette svarer Trøen at beredskapsplanene også kan ha betydning for den konstitusjonelle virksomheten:

– Et sentralt formål med beredskapsplanene er å legge til rette for at Stortinget kan utføre sine konstitusjonelle oppgave i ulike krisescenarier. Det blir derfor ikke riktig å si at beredskapsplanene bare er av administrativ betydning, og ikke har betydning for den konstitusjonelle virksomheten.

Frykten for at interne stortingsdokumenter kan bli offentlige om de sendes til Koronakommisjonen, mener Smith er enkelt å løse.

– Den formelle innvendingen vil lett kunne imøtegås ved at Stortinget vedtar en bitte liten særlov, som stenger for innsyn i statsforvaltningen for akkurat disse dokumentene. Den type særlover har vært vedtatt mange ganger, og det kan gjøres i løpet av få uker dersom man ønsker det, påpeker Smith.

Til dette svarer Trøen:

– Kjernen i denne saken er at Korona-kommisjonen er et granskingsorgan oppnevnt av regjeringen. Det er viktig at vi også i forbindelse med selve granskningen følger de grunnleggende demokratiske og parlamentariske prinsippene for forholdet mellom statsmaktene. Det har derfor ikke vært ansett som aktuelt å vedta en egen særlov for å gi kommisjonen – som altså er oppnevnt av og svarer til regjeringen – innsyn i Stortingets interne dokumenter, svarer Trøen.

Taus kommisjonsleder

Koronakommisjonen ble oppnevnt av regjeringen i april for å «granske og trekke lærdom» av alle sider ved myndighetenes håndtering av pandemien.

Kommisjonsleder Stener Kvinnsland skriver i en SMS til NRK at han ikke ser noen grunn til å la seg intervjue om innsyns-nekten hos Stortinget.

– Stortinget bestemmer selvsagt over sin saksgang, det er ikke en sak for kommisjonen. Vi tar imot det vi får, skriver Kvinnsland i tekstmeldingen.

Saken er oppdatert med flere sitater fra stortingspresident Tone Trøen.