Det melder Aftenposten.
Bakgrunnen for dagens vedtak er de påstandene som er kommet frem om at POT (nåværende PST) benyttet ulovlige metoder i overvåkningen av Arne Treholt.
– Dette er den andre delen av det som har dukket opp de siste dagene, altså metodebruken til overvåkingspolitiet i 1983. Da de brøt seg inn i leiligheten til Treholt og la inn, ifølge Aftenpostens kilde, en skjult mikrofon og et lite kamera som de benyttet til å overvåke ham døgnet rundt i ukesvis, forteller NRKs nyhetsredaktør Stein Bjøntegård.
Aftenpostens kilde skal være en tidligere ansatt i overvåkingspolitiet.
– Overvåkingen var et lovbrudd, og det var heller ikke søkt tillatelse om det. Det er slike opplysninger utvalget nå skal gå løs på.
Beslutningen kommer dagen etter at riksadvokat Tor-Aksel Busch ba Gjenopptakingskommisjonen om å ta opp igjen vurderingen av Treholt-saken med vekt på det såkalte pengebeviset.
Sentralt bevis
Og ikke uten grunn. Allerede i 1985 sa dagsrevyreporter Tom Berntsen følgende om saken i en reportasje:
«Pengebeviset har vært omfattet med spenning. For begge parter står mye på spill. Den av partene som taper kampen om pengebeviset, har trolig tapt mye i denne saken.»
Aktoratet vant kampen om beviset, og Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel for å ha avslørt militære og politiske hemmeligheter.
Nå har blant annet boken «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken» og en rekke artikler i Aftenposten sådd tvil om politiet kan ha forfalsket beviset.
– Liten vekt på pengebeviset
Dersom det viser seg at påstanden om at pengebeviset er fabrikkert stemmer, er det likevel ikke det samme som at Treholt vil bli frifunnet i en eventuelt gjenopptatt sak.
Det mener to av journalistene som har fulgt saken lengst.
– Hvis en leser dommen, går det frem at retten legger forholdsvis liten vekt på pengebeviset. Noen sier at hele Treholt-saken faller sammen uten pengebeviset, men det er feil, sier Olav Versto, politisk kommentator i VG, til VG Nett.
Han fulgte rettsaken som journalist for NRK. Han understreker at påstandene om fabrikkasjon likevel er alvorlige.
Det er ifølge Bjøntegård tidlig å si noe om konsekvensene av den nye utredningen.
– Overvåkingspolitiet finnes ikke i den forstand den fantes da, fordi Lund-kommisjonen endte med at overvåkingspolitiet forsvant og vi fikk PST. Det er en annen organisasjon, så det er litt tidlig å konkludere - men man må jo undersøke lovbrudd selv om POT ikke finnes lenger, sier han.