Kampen om de ledige jobbene i Norge hardner til, og det blir stadig færre å søke seg til.
Norge er ett av få land i Europa som får færre ledige stillinger i arbeidsmarkedet.
– Tallet på ledige jobber sier noe om etterspørselen etter arbeidskraft, sier Røed, som er seniorforsker ved Frischsenteret, og sier det derfor kan gi grunn til bekymring.
Antallet og andelen ledige stillinger er gått opp i 17 EU-land fra første kvartal i fjor til første kvartal i år, viser de siste arbeidstallene fra EUs statistiske byrå Eurostat.
– Uttrykk for en usikkerhet
Den største økningen antall ledige jobber har Tyskland hatt. Med over 907.000 ledige stillinger i privat sektor, har det vært en oppgang på mer enn 114.000 jobber siden i fjor. Sett i forhold til det totale antall stillinger i Tyskland, utgjør de ledige stillingene 3,4 prosent. Det er en oppgang på 0,4 prosentpoeng siden samme periode i fjor, eller 13,3 prosent.
Foruten Tyskland er det Bulgaria, Danmark, Litauen, Luxembourg, Malta og Storbritannia som har hatt den største økningen i ledige jobber.
Til tross for at Norge i første kvartal i år var rangert som land nummer fire med flest ledige stillinger, har antall ledige stillinger i Norge, og i fire EU-land, gått ned sammenlignet med i fjor.
Faktisk har den største nedgangen i Nord-Europa skjedd her i landet. Ser vi på hele Europa, er det bare Spania som har hatt en større nedgang enn Norge fra i fjor til i år.
– I den andre landene i Europa har arbeidsmarkedet stupt tidligere år, så jobbmulighetene var veldig mye dårligere der for ett år siden. I Norge har arbeidsmarkedet stort sett vært ganske flatt, og veldig mye bedre enn i andre europeiske land, men det har vært en nedgang her det siste året, sier Røed.
– Hva sier dette om det norske arbeidsmarkedet?
– Det er tydelig at det er en viss usikkerhet nå på arbeidsgiversiden når det gjelder utsiktene fremover. Det er en del bedrifter som «ligger på været» og venter med nyrekrutteringer. Vi ser at den veksten man hadde forventet skulle kommer i landene rundt oss, ikke har kommet, sier arbeidslivsforskeren.
- Les også:
Kan gi økt arbeidsledighet
I samme periode som andelen ledige stillinger i Norge er gått ned med nær 15 prosent, har arbeidsledigheten her i landet steget noe.
Ved utgangen av første kvartal i år hadde den norske arbeidsledigheten steget til 2,9 prosent – en økning på 0,2 prosentpoeng, eller 7,4 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
Knut Røed understreker at det fortsatt er et godt arbeidsmarked i Norge
Foto: NRKDe siste arbeidsledighetstallene fra Nav viser at arbeidsledigheten nå har gått noe ned igjen til 2,7 prosent poeng, noe som fremdeles er 0,2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.
– Tallene for ledige stillinger og tallene på arbeidsledige henger vanligvis nøye sammen. At det nå er en nedgang i antall ledige jobber, kan være et tegn på at arbeidsmarkedet kan utvikle seg i en ugunstig retning, sier Knut Røed.
– Jobbtallene kan være en indikator som på et tidligere tidspunkt enn ledighetsraten viser hvor økonomien går. At det nå er blitt færre ledige jobber, kan være et tegn på at det kan komme en økning i arbeidsledigheten som vi ikke har sett i statistikken ennå. Derfor er tallene på ledige jobber noe bekymringsfullt, men det er viktig å presisere at det fortsatt er et godt arbeidsmarked i Norge.
En opptelling av stillingsannonsene Rubrikk.no, et nettsted som samler jobbannonser fra over 420 sider, har hentet ut for NRK, viser at jobbsøkere har betydelig mindre å velge mellom nå enn for bare ett år siden.
- Les også:
- Les også:
Da en matvarekjede lyste ut en deltidsstilling som butikkmedarbeider, fikk de over 840 søkere til jobben.
Knut Røed oppfordrer norske arbeidssøkere til å være tålmodige.
– Det er bare å stå på. Det er viktig å huske på at det i et arbeidsmarked alltid kommer til å være noen elementer av flaks og uflaks. Det vil alltid være noen som bruker lang tid på å få seg jobb, mens andre bruker kort tid. Så det er bare å holde ut og fortsette å søke, sier han.
