Vedtaket er fattet etter at stornemnda behandlet to klagesaker fra afghanske borgere, som begge bare hadde tilknytning til slike områder, men likevel hadde fått avslag på søknadene om å få bli.
Det er vedtaket får betydning (presedens) for tilsvarende saker som skal avgjøres i UNE og Utlendingsdirektoratet (UDI).
Stornemndas vedtak innebærer at UDIs avslag i de to sakene er blitt omgjort, heter det i en pressemelding.
SE OGSÅ:
Skal sikre asylpolitikken bedre
Stornemnda er etablert for å behandle saker av prinsipiell betydning og bidra til å sikre likebehandling og avklaring knyttet til framtidig praksis.
Den består av tre nemndledere og fire lekfolk, hvorav to er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner.
Det prinsipielle spørsmålet nemnda har vurdert denne gang, er om afghanske borgere som kommer fra sikkerhetsmessig ustabile områder og som ikke har individuelle beskyttelsesbehov, kan henvises til områder, selv om de ikke har noen tilknytning der.
Nemndas flertall mener blant annet at i dagens situasjon i Afghanistan kan bruk av relokalisering til områder hvor man mangler effektiv tilknytning kun skje unntaksvis.
Det presiseres likevel at vedtakene bare har virkning for et mindretall av de afghanske asylsøkerne som nå oppholder seg i Norge, og også for de afghanere som kun har tilknytning til ustabile områder av landet, må sakene fortsatt vurderes individuelt.
6000 afghanere har lovlig opphold i Norge
Rundt 6000 afghanere har lovlig opphold i Norge i dag, og de fleste av disse har fått tillatelser etter søknader om asyl.
UNE har til nå mottatt rundt 1500 klagesaker fra afghanske borgere som har fått avslag på sine søknader hos UDI.
Nærmere 1100 av disse klagene er til nå behandlet, og i overkant av 900 har fått endelige avslag.
I tillegg har UNE behandlet et stort antall anmodninger om omgjøring.
