Hopp til innhold

Støre: Alvorlig svikt i beredskapen da pandemien kom

Korona-rapporten viser at Norge ikke var forberedt på en varslet krise, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre. Utvalget feller en hard dom over beredskapen, ifølge SV og Sp.

Muntlig spørretime i Stortinget

KRITISK: Ap-leder Jonas Gahr Støre mener koronakommisjonens rapport viser at Norge ikke var forberedt på en varslet krise.

Foto: Heiko Junge / NTB

Norge var for dårlig forberedt og manglet en pandemiplan da krisen rammet for vel ett år siden, ifølge koronakommisjonens rapport. Den ble lagt fram onsdag.

– Overskriften er at det har vært alvorlig svikt i beredskapen da pandemien kom. Det var en varslet mulighet at vi kunne rammes av den. Det er ikke forberedt, det er ikke øvet og det fikk en høy pris, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til NRK.

– Det var fra en regjering som prioriterte beredskap som sitt viktigste punkt og har hatt sju forskjellige ministere ansvarlig. Men da det skjedde, hadde vi mange svakheter.

Importsmitte

Norge manglet også en plan for å begrense og hindre importsmitte, heter det i rapporten.

– Det er også sterkt å lese hvordan vi var uforberedt på å håndtere importsmitte og ikke hadde en plan for det. Vi kom på etterskudd, og det er klart fremvist her at importsmitten var med på å skape de nye bølgene med smitte, sier Støre.

Mye smitte kunne vært unngått norske myndigheter hadde hatt kontroll på grensene, ifølge Frp-nestleder Sylvi Listhaug.

– Regjeringen valgte å åpne samfunnet i sommer, men hadde ingen planer for å stoppe mulig importsmitte når sommeren var over, sier hun.

Muntlig spørretime på Stortinget

IMPORTSMITTE: Frp-nestleder Sylvi Listhaug sier mye smitte kunne vært unngått norske myndigheter hadde hatt kontroll på grensene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Samtidig har regjeringen tatt for lite hensyn til kommunene, som har fått langt større
oppgaver under pandemien enn de kunne være forberedt på, ifølge rapporten.

– Kommunene har vært mye etterlatt til seg selv, med korte frister og vanskelig håndtering av situasjonen, sier Støre.

Kommisjonens rapport har 17 hovedbudskap og 60 ulike læringspunkter og anbefalinger.

  • LES OGSÅ:

– Feller hard dom

Det er et soleklart politisk ansvar at Norge var for dårlig forberedt da pandemien kom, ifølge SV-leder Audun Lysbakken.

– Dette er en slakt av regjeringens beredskap. De hadde ikke øvd, hadde ingen plan og hyllene var tomme. Og alt dette til tross for at det var kjent at pandemi var en viktig trussel, sier han.

– Dette er en kritikk som rammer Erna Solberg sterkt, fordi hun hadde bedre beredskap som fanesak da hun ble statsminister, sier SV-lederen.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener rapporten viser behovet for en mer sektorovergripende beredskap.

– Det er en hard dom over smittevernberedskapen. Der er det mye som må gjøres i tiden fremover. Vi bør bygge opp smittevernutstyr og beredskapslagre, sier hun til NRK.

Sp har flere ganger foreslått en totalberedskapskommisjon.

– Jeg mener den har blitt aktualisert etter denne rapporten, sier Arnstad.

Overlevering av koronakommisjonens rapport

GRANSKING: Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverer sin sluttrapport til statsminister Erna Solberg (H) onsdag.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Ikke forberedt

Kommisjonen tar først og fremst for seg det som skjedde før 12. mars, da Norge ble stengt ned, og hvor forberedt man var.

Det er allerede klart at arbeidet med å evaluere håndteringen av virusutbruddet fortsetter.

– Dette er en krise uten sidestykke, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland onsdag.

– Mye har vært bra, men noe skulle definitivt vært gjort annerledes.

Regjeringen var ikke forberedt, mener han.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig,
og som ville ha de mest negative konsekvensene. Det er en alvorlig svikt at de likevel
ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sier Kvinnsland.

Fleksibilitet

Statsminister Erna Solberg (H) har kommentert kriseberedskapen overfor kommisjonen.

Hun sier beredskapen under hennes ledelse har hatt mye fokus på datasikkerhet og dataspørsmål. Beredskapen i helsevesenet har handlet mest om fleksibilitet.

– Slik at man kan samle ressurser ved å slutte å gjøre en del ting i helsevesenet når krisen er der. Det har også vært jobbet med bedre intensivkapasitet i helsevesenet knyttet til å kunne oppskalere. Men vi burde sikkert ha sett for oss at vi burde ha enda mer av det, sier hun.

Rapporten peker på at det var riktig å stenge ned landet 12. mars i fjor, men at tidspresset ble større enn nødvendig.

AKTUELT NÅ