Store sprik før lønnsforhandlingene: – Nulloppgjør

– I alle lønnsoppgjør er det veldig tradisjon for å ta hensyn til hva de økonomiske forutsetningene er. Sånn sett har vi et dårlig utgangspunkt for å gi lønnsøkning i år.

Det var budskapet til lederen i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, under intervjuet til Sommerkvarteret hos NRK. Når han i første uke av august setter seg ved forhandlingsbordet med Fellesforbundet, så er det ikke bare den første, men også den viktigste, runden i lønnsoppgjøret.

Prinsippet i de norske lønnsforhandlingene er nemlig at alle andre skal forhandle ut fra resultatet fra industrien. Altså det som kalles frontfagsmodellen.

– Der kommer det krav

Men selv om industrien sliter, så gjør andre deler av privat næringsliv det bra. Leder i arbeidstakerorganisasjonen Handel og Kontor, Christopher Beckham, trekker frem at byggevare- og dagligvarebransjen har gode tider.

– Mens klesbransjen, luftfarten og en del andre har gått fryktelig dårlig. Sånn at vi må se hvordan vi skal innrette det økonomiske oppgjøret når den tid kommer.

– Men vi mener jo at det er rom for noe mer enn et nulloppgjør.

I utgangspunktet skulle lønnsforhandlingene starte i mars, men koronakrisen gjorde at de ble utsatt til over sommeren. For handelsbransjen er det fremdeles flere som er permitterte og som har mistet jobben. Og i industrien er det fremdeles tungt for mange.

Beckham sier at solidaritet blir viktigere i dette oppgjøret enn mange andre.

– Samtidig har jeg lyst til å understreke at de som har jobbet innen dagligvarebransjen har stått i front under hele koronakrisen. Der kommer det krav nedenfra som vi er nødt til å ta stilling til når vi sitter og forhandler med motparten.

– Nødt til å være et nulloppgjør

Også handelsnæringen bør ta utgangspunkt i et nulloppgjør, mener Ivar Horneland Kristensen. Han leder i Virke, som organiserer handelsbedrifter. Virkesjefen trekker frem at mange bedrifter har vært stengt i lang tid. Dessuten gjør smitteverntiltak at mange mister mye av inntektene.

– Handels- og tjenestenæringen er den som virkelig hardt har blitt rammet av korona. Vi er tydelige på at dette er et oppgjør som sikrer norsk økonomi og norske virksomheter. Derfor må det være et nulloppgjør.

Lav prisvekst, lønnsoverheng fra i fjor og rentekutt gjør at vi ikke får mindre å rutte med, selv ved et nulloppgjør, sier Horneland Kristensen.

– Så sånn sett bør det ikke komme tillegg, og at vi da bør sikre norsk konkurransekraft.

– Vil være utrolig vanskelig

For Sykepleierforbundet blir det vanskelig å akseptere et nulloppgjør, sier nestleder i forbundet, Silje Naustvik. Mangel på sykepleiere og helsearbeidere trekker hun frem som en viktig grunn til at lønnen må opp.

– Den krisen vi har stått i nå er ikke noe som aldri kommer til å skje igjen. Det kan kanskje bare være en forsmak. Vi har flere ganger tidligere omtalt det som en akutt krise på toppen av en kronisk krise.

Naustvik sier at vi ikke har råd til oppgjør uten lønnsvekst for helsearbeidere.

– Det vil være utrolig vanskelig, med tanke på å rekruttere og beholde de folkene vi trenger for å gi gode helsetjenester.

• Les også: Her er grunnlaget for lønnen din: – Kan bli satt på prøve

– Bør være ekstra nøye

Til tross for at industrien neppe trenger å frykte at folk flykter til helse- og omsorgsyrker hvis lønningene vokser mer der, så burde forventningene til lønnsvekst være labre for sykepleierne. Det sier Fafo-forsker, Kristine Nergård.

– Når det gjelder sykepleiere og alle andre i offentlig sektor tror jeg det blir veldig vanskelig å få med arbeidsgiversiden på en økonomisk ramme som ligger over industrien.

Selv om noen næringer klarer seg godt, så er det viktig å følge frontfagsmodellen, sier Nergård.

– Nå står vi overfor en situasjon med økende arbeidsledighet og utrygghet i økonomien. Det er nettopp i de tidene at en bør være ekstra nøye på å følge frontfagsmodellen, for at vi ikke skal tape flere arbeidsplasser enn nødvendig.

Det ligger an til et moderat lønnsoppgjør med lave tillegg, sier Nergård, og legger til:

– I privat sektor forhandles det lokalt. Det betyr at det i virksomheter som gjør det godt, også i handelssektoren, kan forhandle ekstra tillegg.