Støre om fattigdom: – Bostøtte har vært treffsikkert

– Arbeidslinja er der for å gi folk trygghet, fellesskap og muligheter. Så for å si det på en litt annen måte enn Gro: Ikke kødd med arbeidslinja, sa Støre i talen til Ap-landsmøtet forrige uke.

Begrepet «arbeidslinja» er omstridt. Det er ment å uttrykke at det alltid skal lønne seg å jobbe. Men kritikerne mener begrepet er dårlig, fordi det ifølge dem også peker mot at det vil kunne straffe seg å bli syk.

Opptakten til Ap-landsmøtet var preget av en heftig debatt om selve begrepet og om størrelsen på trygdeytelser og sosiale stønader. Den kraftige prisveksten har skapt problemer for mange. De opplever at støtten fra det offentlige ikke lenger strekker til.

Ap-landsmøtet konkluderte med at nivået på trygdeytelsene skal sikre at «folk kan leve anstendige liv». Men i Stortinget i dag krevde SV tydelige svar fra statsministeren på hva dette egentlig betyr – dagen før revidert nasjonalbudsjett legges fram.

– Jeg vil at Jonas Gahr Støre forklarer om det betyr at folk skal leve under eller over fattigdomsgrensen. Hvis han mener det siste, må ytelsene i så fall opp, sa SV-leder Kirsti Bergstø til NRK.

– Så du vil kødde med arbeidslinja i spørretimen?

– For de jeg har møtt som står i matkø og er helt avhengige av at ytelsene går opp, er det ikke kødd, det er alvor, sa Bergstø.

Budsjettsvar

Revidert nasjonalbudsjett er den årlige oppdateringen av statsbudsjettet som vedtas høsten i forveien. Denne gang ventes veksten i offentlig pengebruk å bli formidabel, fordi anslagene for prisveksten er blitt mye høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet.

Ferske tall som kom i dag, viser at prisene steg med 6,4 prosent fra april i fjor til april i år. Prisene på mat og drikke bidro betydelig til den høye prisveksten, mens strømprisene trakk prisveksten ned.

– Prisveksten er fortsatt høy, men vi har de siste månedene sett tegn til en utflating, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

SV forventer at ytelsene øker betydelig som et svar på den høye prisveksten. Regjeringen har også åpnet for dette.

– Fagbevegelsen har kjempa fram lønnsløft, nå må folkevalgte gjøre vår del av jobben og øke ytelsene for alle som ikke kan forhandle seg til mer kjøpekraft. Skal forskjellene ned, må ytelsene opp, sier Bergstø.

Hun merker seg at Ap også går inn for en gjennomgang av nivået på ytelser.

– De må huske på at ingen noensinne har betalt en regning eller kjøpt middag til ungene med en gjennomgang. Det eneste som hjelper folk som har lite, er mer penger, sier SV-lederen.

Men å øke trygdene kan bli dyrt for regjeringen. Eksempelvis anslås statens utgifter til uføretrygd i år å nå 118 milliarder kroner. Barnetrygden koster i år over 19 milliarder, ifølge regjeringens egne anslag.

Det er ikke klart hva som konkret kommer eller hvor mye som settes av til økte ytelser, men vedtakene på Ap-landsmøtet gir en pekepinn:

* Bostøtteordningen skal fange opp flere vanskeligstilte.

* Satser for livsopphold skal gjennomgås «for å sikre at de gir et grunnlag å leve av».

* Utbetaling av ulike ytelser skal samordnes bedre.

* Kriterier for sosialhjelp skal gi ansatte i Nav nødvendig handlingsrom for å gi folk hjelp.

* Styrke ordninger for folk med gjeldsproblemer.

* Reguleringen av forbrukslån skjerpes, det skal utredes forbud mot reklame for slike lån.

* Arbeide for at gjeldsregisteret skal omfatte flere typer gjeld.

– Treffsikkert

Statsministeren gikk ikke veldig konkret til verks da han svarte på spørsmålene fra SV-lederen i Stortinget onsdag.

– Jeg er ikke her beredt til å ta den enkelte ordning og gjøre en vurdering av den. Poenget er å sikre det totale utkommet av at du skal klare deg i hverdagen, sa Støre, som viste til at trygdeoppgjøret etter alt å dømme vil bidra til hevede trygdesatser.

Men Støre nevnte èn konkret ordning, som dermed kan se ut til å bli styrket i budsjettet som legges fram i morgen.

– Vi erfarte gjennom høye strømpriser, at bostøtte har vært et veldig virksomt og treffsikkert virkemiddel, sa Støre.

Bostøtte er en statlig støtteordning for folk med lave inntekter og høye boutgifter. Det er kommunene som registrerer søknader. Neste søknadsfrist for bostøtte er 25. mai. Regjeringen har økt satsene for bostøtte midlertidig ut juni, men nye vurderinger ventes å bli gjort i revidert nasjonalbudsjett.

Heller ikke Rødt Mimir Kristjansson fikk noen konkrete løfter fra Støre, verken når det gjelder økte ytelser eller å gjennomgå de laveste ytelsene.

– Minstesatsene på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pensjon må økes, sier han til NRK.

Rødt-politikeren tok opp opp dette i spørretimen. Støre viste da til at de regjeringen har økt støtten til utsatte grupper, blant annet har enslige minstepensjonister fått 4000 kroner mer.

– Det er bra, bedre enn ingenting og mye bedre enn kutt. Problemet er at utviklingen i prisene gjør at hvert lille steg man tar i riktig retning, får sitt motsvar i et sjumilssteg i feil retning, sa Kristjansson.

– Fattigdomsopplevelse

Samme dag som han gikk på talerstolen i Folkets Hus stilte han opp i NRKs Politisk kvarter og slo fast at mange mennesker i Norge har en «fattigdomsopplevelse», som han uttrykte det.

– Jeg er glad for at det er engasjement for politisk å gjøre noe med det, sa han.

Men samtidig som han slo fast at folk som ikke kan jobbe mer og dermed ikke selv bidra til å øke egen inntekt, skal få hjelp av det offentlige. «Velferdsstaten er ikke til pynt», fastslo statsministeren.

Men, mens SV og Rødt har ønsket å skrote begrepet arbeidslinja, valgte landsmøtet til Ap å beholde det. Støre mener begrepet som ble myntet av Gro Harlem Brundtland står godt i tradisjonen fra Einar Gerhardsen.

– Den sosialdemokratiske arbeidslinja handler om å gi folk mulighet til arbeid. Om å stille krav, og å stille opp, heter det i Ap-vedtaket.

– Arbeidslinja har lenge vært brukt som begrunnelse for å holde ytelsene så lave at folk lever i fattigdom, svarer Bergstø.

Solberg angrep Støre

Støre ble utfordret på direkten av Høyre-leder Erna Solberg i den muntlige spørretimen. Er det «reversert nasjonalbudsjett» snarere enn et revidert nasjonalbudsjett regjeringen kommer med? spurte hun.

Solberg mener regjeringen med sitt varsel om økt pengebruk i revidert nasjonalbudsjett, har et helt annet budskap nå enn i fjor høst.

– Nå skal det brukes mye mer penger i revidert nasjonalbudsjett. Hva er det som gjør at det nå er grunnlag for å bruke mer oljepenger? Er det lavere prisvekst? En annen konjunkturutvikling? spurte Solberg.

Regjeringen varslet i februar at det vil komme en mye større kompensasjon for prisvekst i revidert nasjonalbudsjett enn det regjeringen opprinnelig så for seg i 2023-budsjettet.

Solberg angrep Støre

Støre ble utfordret på direkten av Høyre-leder Erna Solberg i spørretimen. Er det «reversert nasjonalbudsjett» snarere enn et revidert nasjonalbudsjett regjeringen kommer med? spurte hun.

Solberg mener regjeringen med sitt varsel om økt pengebruk i revidert nasjonalbudsjett, har et helt annet budskap nå enn i fjor høst.

– Nå skal det brukes mye mer penger i revidert nasjonalbudsjett. Hva er det som gjør at det nå er grunnlag for å bruke mer oljepenger? Er det lavere prisvekst? En annen konjunkturutvikling? spurte Solberg.

Regjeringen varslet i februar at det vil komme en mye større kompensasjon for prisvekst i revidert nasjonalbudsjett enn det regjeringen opprinnelig så for seg i 2023-budsjettet.

– Bare det i seg selv, er et stort løft som vi skal gjøre på en ansvarlig måte i 2023, for å nå de målene jeg sier: trygg styring, sikre jobbene til folk og bidra til omstillingen Norge skal gjennom i det grønne skiftet, sa Støre.

I tillegg skyldes den økte pengebruken store utgifter i forbindelse med krigen i Ukraina, fremholdt han.

Revidert nasjonalbudsjett legges fram i morgen. Budsjettet er en oppdatering av 2023-budsjettet, som ble vedtatt i Stortinget før jul.

I tillegg skyldes den økte pengebruken store utgifter i forbindelse med krigen i Ukraina, fremholdt han.

Revidert nasjonalbudsjett legges fram i morgen. Budsjettet er en oppdatering av 2023-budsjettet, som ble vedtatt i Stortinget før jul.