Store norske fiaskoer i 2016

Den nasjonale fotballæren er under hardt press. Status for 2016 sier 18 tap, 7 uavgjort og bare 10 seiere på 35 landslagskamper.

Etter det siste sure tapet for Tsjekkia tok landslagssjef Per-Mathias Høgmo konsekvensen av svake prestasjoner, og gikk på dagen.

– Taktiske blundere og dårlige forberedelser til nøkkelkamper, får skylda av redaktør Frode Lia i fotballmagasinet Josimar.

Verre er det likevel med tapene i næringslivet – der svir det direkte på bunnlinja og i vår felles lommebok.

Tapte 25 milliarder

I India, et marked med over en milliard mennesker, burde Telenor ha klart å tjene penger, men nei.

I 2016 tapte Telenor-sjef Sigve Brekke 25 milliarder norske kroner i 2016, ifølge analytiker Ole Petter Kjerkreit i Stenshagen Invest.

Telenor forklarer at indere er fattige og at inntjeningen per kunde dermed ble lav. Selskapet trodde på bedring med tiden, men det har ikke skjedd.

– Beslutningen om å investere i det indiske mobilmarkedet var skandaløs, sier Kjerkreit.

Sigve Brekke inspirerte sine ansatte i India med teamsamlinger og heiarop, men til ingen nytte.

Telenor var på forhånd advart av de fleste aktører i finansmarkedet mot å satse i India.

Brekke har ikke villet svare for dette, men Telenors kommunikasjonsdirektør Severin Roald skriver i en e-post at «vi jobber med å finne løsninger for vår virksomhet i India og holder alle muligheter åpne».

Når over halvparten av Telenor eies av staten, fordeles milliardtapene i praksis på hele befolkningen.

Tapte oljesandmilliarder

Norge tapte også flere milliarder som følge av han som inntil i forfjor var sjef for vårt største delvis statseide selskap.

Etter de siste avskrivningene har beslutninger fattet av Statoil-sjef Helge Lund med tanke på virksomheten i Nord-Amerika, kostet selskapet rundt 100 milliarder kroner. Det aller meste av tapet kom før 2016. Bare tidligere i desember ble drøye 4 milliarder kroner avskrevet.

– Årsaken er kjøp av dyre ressurser, innenfor virksomhet man ikke kunne så mye om, i verdens mest konkurranseutsatte energimarked, sier oljeanalytiker i Pareto, Trond Omdal.

Han karakteriserer Helge Lund som «Norges dyreste mann», selv om det ikke var noe sololøp. Bak sto et styre og politikere som aksepterte satsingen.

Selskapet viser til den kraftige nedgangen i oljeprisen og at investeringene er gjort for 50 år fremover, og mener at det derfor er altfor tidlig å trekke konklusjoner og stemple satsingen i Nord-Amerika som en fiasko.

Informasjonsdirektør i Statoil, Bård Glad Pedersen, understreker at da Helge Lund overtok som Statoil-sjef hadde firmaet en verdi på under 200 milliarder, men steg til over 500 milliarder i løpet av hans sjefstid.

Krangler om 7 milliarder

Høstens heftig mediedekkede budsjettdebatt i Stortinget dreier seg om sju milliarder kroner – adskillig mindre enn giganttapene i næringslivet.

Men det er altså det minste tallet som får størst oppmerksomhet.