Norge med nye sanksjoner: – Vil ramme Russlands evne til å drive sin krigsmaskin

Gjennom helgen har den internasjonale fordømmelsen av Russlands invasjon av nabolandet økt i styrke. Gjennom søndagen har flere land, deriblant Sverige og Danmark, har varslet at de vil sende våpen for å støtte Ukraina.

Sverige skal blant annet sende 5.000 panserskudd, i tillegg til øvrig militært utstyr, sier statsminister Magdalena Andersson. Danmark har skal blant annet sende 2.700 panservernvåpen.

Norge kommer ikke til å gjøre det samme, men sender annet militært utstyr som hjelmer og vester til «den forsvarende part». Det bekrefter regjeringen på en pressekonferanse søndag kveld.

– Dette er beskyttelsesmateriell Ukraina har bedt om. Det er materiell vi kan sende raskt til Ukraina. Så vil vi i nær dialog med våre nærmeste partnere vurdere om det også kan bli aktuelt med andre typer bidrag, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

– Viktig å vurdere nøye

På spørsmål om hvorfor Norge ikke sender våpen til Ukraina, svarer statsminister Jonas Gahr Støre at «Norge i likhet med andre land i Europa har sett på hva man kan bidra med».

– Det er viktig å vurdere dette ganske nøye, fordi det er første gang vi gjør dette: leverer militært materiell inn i en konflikt på denne måten. Vi mener det er ekstraordinære grunner til å gjøre det. Så får vi se på helheten og ha kontakt med landene rundt oss for å se om det er ytterligere behov Norge skal følge opp, sier Støre.

Norge har tidligere åpnet for at ammunisjon som er produsert her i landet kan videreeksporteres til Ukraina fra andre kjøperland.

Fryser Oljefondets investeringer

Norges Bank har fått beskjed om å fryse investeringene Statens pensjonsfond utland har i Russland. Dette som et ledd i selge seg ned og trekke seg helt ut av det russiske markedet.

– Den typen overtramp vi har sett den siste tiden, kan ikke aksepteres, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Oljefondet har verdier for drøyt 27 milliarder kroner i Russland, skrev Dagbladet Børsen fredag.

– Det er viktig å sende signaler som treffer det russiske lederskapet, som har tatt beslutningen om å starte denne angrepskrigen. Vi vil vise at vi ikke tar lett på det russiske angrepet midt i det frie Europa, sier Støre.

– Vil ramme Russlands krigsmaskin

Støre åpnet med å si at Norge for øvrig skal slutte seg til de sanksjonene som er vedtatt i EU mot Russland. Dette gjelder både økonomiske sanksjoner og å stenge norsk luftrom for russiske fly.

Støre sier sanksjonene vil ramme Russland hardt.

– De vil også ramme Norge, fordi de vil begrense handel, sier Støre.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt kaller EUs sanksjonspakke «historisk» og sier den også vil ramme Hviterussland, som er delaktig i konflikten.

– Sanksjonene vil ramme Russlands evne til å drive sin krigsmaskin, legger Huitfeldt til.

Som en del av sanksjonspakken skal vil Norge innføre sanksjoner mot russiske banker. Disse vil bli stengt ute fra det internasjonale betalingssystemet Swift.

– I tillegg vil sanksjonspakken ha vidtrekkende konsekvenser for oligarker og enkeltpersoner som anses å ha bidratt til den militære aggresjonen i Ukraina, sier Huitfeldt.

Regjeringen har også besluttet å sette av inntil 2 milliarder kroner til å avhjelpe den humanitære situasjonen og hjelpe mennesker på flukt.

EU-landene har i kveld blitt enige om å levere våpen til en verdi av 450 millioner euro til Ukraina, sier EUs utenrikssjef Josep Borrell.

Mener Norge kan sende våpen

En lov fra 1959 forbyr i utgangspunktet norsk eksport av våpen til land der det er krig eller krigsfare.

Knut Einar Skodvin, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, sier til NRK at det er feil at loven forbyr Norge å sende våpen til Ukraina. Han påpeker at Stortinget i 1967 presiserte at vedtaket gjaldt kommersiell våpeneksport, altså våpensalg for å tjene penger.

– Vedtaket rammer kommersiell våpeneksport. Når det er snakk om å ivareta sikkerhetsinteresser for Norge, er det ikke noe i veien for å sende militært utstyr, også våpen, sier Skodvin.

Venstre vil sende panservernraketter

Venstre-leder Guri Melby er skuffet over at regjeringen ikke vil sende våpen. Tidligere søndag sa Melby at Norge har våpen som Ukraina kan trenge, som for eksempel panservernrakettene M-72.

– Jeg var glad for å høre at regjeringen åpner for å støtte Ukraina med hjelmer og vester, men ukrainerne trenger også våpen for å forsvare friheten sin. Danmark og Sverige leverer våpen til Ukraina, da bør det være selvskrevet at Norge også gjør det, sier Venstre-lederen til NTB.

Ine Eriksen Søreide, stortingsrepresentant og tidligere utenriksminister, sier Høyre er fornøyde med at regjeringen søndag la frem kraftigere tiltak mot Russland.

– I første omgang mener jeg det er viktig at de signaliserer at de vil sende beskyttelsesutstyr. Så skjønner jeg at de vil vurdere annet militært materiell ytterligere. Det er noe Høyre også kan støtte, avhengig av hvordan ting utvikler seg, sier Søreide.

Audun Lysbakken er glad for økningen av humanitær bistand og nyhetene om Oljefondet. Han er også åpen for at SV skal støtte forslaget om å bistå med forsvarsrelaterte varer, så lenge det er innenfor eksportloven.

– Det er naturlig at en slik beslutning forankres i Stortinget, og vi vil ta endelig stilling til forslaget når det kommer, og er beredt til å gjøre det raskt.

Solberg: – Ingen vet hva som foregår i hodet til Putin

Høyre-leder Erna Solberg sier hun er glad for at regjeringen på en pressekonferanse søndag åpnet for å sende militært b-materiell til Ukraina, selv om det ikke inkluderer våpen.

Den tidligere statsministeren påpeker at regjeringen har bedre oversikt over hva andre land gjør, og hva som er behovet fra ukrainsk side.

Solberg sier også Europa står overfor en ny sikkerhetssituasjon i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

– Ingen klarer å la være å være imponert av den kampviljen Ukraina viser. Det er et imponerende engasjement. Det at store deler av denne befolkningen skulle være utsatt for et kupp, at de ikke ønsket den regjeringen de har – det er motbevist totalt. Det betyr at det er veldig mye som er feilberegnet av russerne, sier Solberg.

– Frykter du at Norge blir dratt inn i en større konflikt?

– Det er ingenting som tyder på en økt trussel mot Norge, for øyeblikket. Det kan selvfølgelig forandre seg, for dessverre er det ingen av oss vet hvordan Putins hode fungerer, sier Solberg.

Meldinger om samtaler

I en TV-tale søndag sier Russlands president Vladimir Putin at han har bedt landets forsvarsminister om å sette atomvåpen-styrkene i det som kalles «kampberedskap». UiO-professor Målfrid Braut-Hegghammer kaller avgjørelsen alvorlig, men sier det ikke sannsynliggjør bruk av atomvåpen.

Nato-leder Jens Stoltenberg er samtidig tydelig på at Putins retorikk er farlig og uansvarlig.

Søndag har det også kommet meldinger om at Ukraina og Russland skal møtes til samtaler på grensen mellom Ukraina og Hviterussland.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier i en uttalelse at han har liten tro på resultater som følge av samtalene.

– Men la de prøve, sier han ifølge Reuters.

Harde kamper

Natt til torsdag igangsatte Russlands president Vladimir Putin den militære operasjonen mot Ukraina. Så langt har det kommet motstridende meldinger om fremdriften.

Natt til søndag ble det meldt om tunge kamper og eksplosjoner ved et oljeraffineri i Ukraina. En gassrørledning skal også være sprengt.

Den ukrainske hæren hevder å ha slått tilbake et russisk angrep nær landets nest største by Kharkiv, øst i landet. Senere på morgenen ble det meldt fra ukrainsk hold at lette russiske kjøretøy hadde trengt seg inn i sentrum av byen.

Regjeringen i Moskva hevdet søndag morgen at deres styrker har omringet byene Kherson og Berdjansk, sør i Ukraina. Russiske myndigheter hevder å ha truffet nær 1.000 mål i Ukraina og tatt til fange 471 ukrainske soldater.

Ukraina hevder på sin side at rundt 4.300 russiske soldater er drept eller såret siden invasjonen startet. Det hevdes også at hundrevis av soldater er tatt til fange. Fra russisk side bekreftes det at det er tatt fanger, men det hevdes at det snakk om «noen få».

FN anslår søndag at over 368.000 mennesker har flyktet fra kampene i Ukraina.