Støre går til bio-angrep på Ropstad: – Reagerer veldig på at en statsråd driver med skremsler

Ap-leder Jonas Gahr Støre har mer enn én høne å plukke med KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, seks dager før enten Støre får flertall for å myke opp bioteknologiloven, eller Ropstad flertall for å stanse endringene.

• Se oversikten over de politisk mest betente endringene nederst i artikkelen.

– Jeg reagerer veldig sterkt på at en statsråd driver med skremsler. Dette handler om å gi kvinner og familier i Norge rett til kunnskap og rett til behandling. Behandling av de aller mest sårbare blant oss. Dette er valg man kan ta i mange andre land, og nå vil vi gi også dette til norske familier, sier Støre.

– Hvordan mener du at han skremmer?

– Ropstad kommer med utsagn om sorteringssamfunn og om å tukle med skaperverket. Dette er teknologi som er prøvd ut og rammet inn av et solid lovverk og veldig dyktige fagfolk som skal utføre. Et moderne land skal ta i bruk teknologi som er prøvd ut.

– Vi skal ha tillit til kvinner

Ap-lederen mener KrF viser mistillit til norske kvinner, når partiet forsøker å stanse innføring av tidlig ultralyd til alle før uke 12, og blodprøver som tidlig kan avdekke alvorlige sykdommer og tilstander, som Downs syndrom.

– Vi skal ha tillit til at kvinner kan ta sine egne valg. Det ligger hevdvunnet i abortloven vår. Når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og nye behandlingsmåter, skal vi stole på at kvinnene selv, i samtaler med et godt helsevesen, kan ta opplyste valg.

Støre fortsetter med å presisere at kritikken av Ropstad også rammer statsministeren:

– Dette går jo til Erna Solberg. Det er hun som har satt dette i spill. Først lovet hun KrF endringer i abortloven for å få de inn i regjering, og nå er det et opplegg her inne i Stortinget om å kreve full sal og endring i stemmeprosedyrer, for at man skal kunne binde regjeringens representanter til å stemme mot, og i tillegg satse på at noen i de andre partiene hopper av forliket som er inngått, sier Ap-lederen.

Jobber intenst med å snu Frp-ere

Partiene på Stortinget som har inngått en avtale om å gjøre en rekke endringer i bioteknologiloven er Ap (49), SV (11) og Frp (27). En troika som sjelden finner sammen.

Tallene i parentes er hvor mange representanter hvert av dem har på Stortinget. Trolig vil også Rødt (1) og MDG (1) stemme for de fleste endringene, får NRK opplyst.

I regjeringspartiene Høyre og Venstres rekker finnes det mange som gjerne skulle stemt for endringene, men regjeringsplattformen som ble signert på Granavolden i januar i fjor, gav KrF fullt gjennomslag på området, og binder i utgangspunktet Høyres 45 og Venstres 8 representanter til å stemme mot, sammen med KrFs 8 stortingsrepresentanter.

Mot vil også de fleste av Senterpartiets 19 representanter stemme. Partiet er tradisjonelt på linje med KrF i mange av disse spørsmålene.

Totalt sitter det 169 representanter på Stortinget, så den av sidene som først kan telle til 85, vinner.

På bakgrunn av dette har KrF-leder Ropstad regnet seg frem til at han behøver å overtale fire-fem Frp-ere til å snu fra for til mot, for å snu flertallet. I Dagsrevyen på NRK mandag sa Ropstad rett ut at overtalelsesarbeidet pågår dag og natt.

Det arbeidet har Jonas Gahr Støre liten sans for.

– Du mener Ropstad er dobbeltmoralsk?

– Det er hvertfall veldig gjennomsiktig det han driver med. Ropstad vil binde folk som han vet mener noe annet enn det de må stemme, samtidig som han forsøker å lokke ut de andre i andre partier. Det er et spill jeg ikke synes er verdig.

Ropstad: – Jeg skremmer ikke, jeg er redd

KrF-lederen mener på sin side – ikke overraskende – at det er Støre som er på villspor:

– Jeg skremmer ikke, jeg er redd for konsekvensene av disse lovendringene. Konsekvenser vi har sett fra andre land, for eksempel Danmark og Island. Der fødes det knapt barn med Downs syndrom lenger, og hvis vi skal ha et mangfold her i landet, har vi som politikere et ansvar for regelverket vi lager.

– Så du legger til grunn at alle kvinner som vil få tidlig beskjed om at fosteret har Downs syndrom, vil ta abort?

– De vil hvertfall bli påført et veldig krevende valg, og vi vet at veldig mange kan få feil svar, eller få beskjed om at det er antydning til noe, som i sin tur skaper en ekstra uro, sier Ropstad.

– Så gir det mange etiske problemstillinger. Vi ser i andre land at man kan bruke den samme kunnskapen til å velge kjønn på barnet. Er det den retningen flertallet på Stortinget ønsker? Dette er bare for etisk krevende til at det burde hastebehandles på den måten Ap, SV og Frp legger opp til nå.

Om Støres mer enn antydning til kritikk av kvinnesynet hans, svarer han:

– Jeg mener at Støre har skylapper på. Dette er ikke kvinnekamp, men et spørsmål om mangfold og hvilket system samfunnet rigger. Jeg vil gjerne at man tar tidlig ultralyd for å se at hjertet slår, og for å få et bilde av det ventende barnet, men det å innføre en massiv testing av alle barn for å avdekke sykdommer og Downs syndrom, er jeg mot.

– For å kunne avdekke alvorlig sykdom så tidlig som mulig, er ikke noe man bør ha rett på når man venter barn?

– De som er over 38 år, eller har andre medisinske grunner til det, får jo dette i dag. Så dette er også et spørsmål om staten skal ta en stor regning for kanskje 50.000 ekstra undersøkelser med ekstra utstyr, i tillegg til alle de andre krevende oppgavene helsevesenet må prioritere mellom fra før. Det er jeg mot, når vi har alt det andre etiske problematiske her i tillegg, sier Ropstad.

De viktigste endringene

Forliket Ap, SV og Frp har inngått legger opp til en rekke endringer i bioteknologilovgivningen i Norge. Under har NRK listet opp de fem punktene som virker å være mest politisk betente seks dager før avstemningen:

• Tidlig ultralyd til alle før uke 12: Ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.
• Lavere aldersgrense for fosterdiagnostikk: Aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk skal senkes fra kvinner som er over 38 år ved termin til kvinner som er over 35 år ved termin.
• Blodprøve som kan avdekke alvorlig sykdom hos fosteret tillates og tilbys: Blodprøven NIPT tilbys i dag alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder. Flertallet går inn for å sørge for at NIPT blir tillatt å utføre i Norge for absolutt alle gravide kvinner.
• Assistert befruktning blir tillatt for enslige: Assistert befruktning kan i dag bare utføres på kvinner som er gift eller samboer i ekteskapslignende forhold. Flertallet går inn for å tillate dette også for kvinner som bor alene.
• Eggdonasjon blir tillatt i Norge på visse vilkår: Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller når kvinnen selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom. Befruktede egg kan bare settes inn i livmoren til den kvinnen som skal være barnets mor.