Støre frykter oljepengebruken fører til høyere rente

Ap-leder Jonas Gahr Støre er overrasket over oljepengebruken i revidert nasjonalbudsjett. Han mener det vil legge press på Norges Bank til å øke renta.

Statsminister Erna Solberg i Stortingets muntlige spørretime.

KRITISK: Ap-leder Jonas Gahr Støre er kritisk til regjeringens oljepengebruk. Her fra muntlig spørretime 8. mai.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Regjeringen vil øke oljepengebruken til 238 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Det er 6,9 milliarder kroner mer enn pengebruken som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2019.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre mener at det reviderte nasjonalbudsjettet ikke tar tak i det som er de store utfordringene i Norge.

– Vi ser at regjeringen budsjetterte med inntekter fra folk som faller ut av trygdeordninger og avklaringspenger. Mange av de menneskene ender opp på sosialhjelp. Det skjer i kommunene som må regne med strammere tider når det går godt i norsk økonomi, men selv velger de å bruke flere oljepenger, som legger trykket på å få økt rente i Norge, sier Støre til NRK.

Mindre kjøpekraft

– Tre av ti husholdninger i Norge har mindre kjøpekraft nå enn de hadde for fire-fem år siden. Pensjonistene har fått underregulert oppgjørene sine, det har blitt dyrere å ha barn i barnehagen, pendlerfradraget har gått ned. De forskjellene gjør de ingenting med i det de plusser på i dette budsjettet, sier Støre.

Han er ikke alene om å være kritisk til oljepengebruken.

Kaski

REDD FOR RENTA: SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er i likhet med Støre bekymret for oljepengebruken.

– Man kombinerer det å tappe sparegrisen til fremtidige generasjoner ved økt oljepengebruk med en lang rekke usosiale kutt som kaster folk ut i fattigdom. Jeg er bekymret for at oljepengebruken også kan øke renta i Norge, og ramme alle oss som sitter med et stort boliglån, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.

Flere økonomer uttaler til NRK at de er overrasket over oljepengebruken.

Økonomene advarer også mot rentehopp:

– Det er renteeffekten som virkelig kan bli merkbar for mange. Å tråkke hardere på gassen når farten i økonomien allerede er god, kan før til raskere og kraftigere renteoppgang. Det er noe alle med boliglån vil merke, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 til NTB.

Jensen viser til tidligere år

Finansminister Siv Jensen ble på pressekonferansen spurt om faren for at Norges Bank får enda et argument for å sette opp renten.

– Nå er det Norges Bank som setter renten i Norge, så spørsmål om fremtidig rentesetting, tror jeg nesten at jeg må henvise til sentralbanksjefen, svarte Jensen først.

– Men din pengebruk har vel en effekt?

– Regjeringen har vært opptatt av å redusere impulsen i budsjettet. Det har vi nå gjort over flere år, fordi det går bedre i økonomien. Den hendelsen som vi nå får i revidert budsjett, har vi altså sett før. Det skyldes ikke at vi øker ekspansiviteten i budsjettet. 70 prosent forklares med lavere pengebruk i fjor. Det er ikke fordi regjeringen gir mer gass i år, sier Jensen.

– Har nedjustert inntektene med 3 milliarder på grunn av høyt elbilsalg

Finansdepartementet er opptatt av å formidle at dersom 2018 og 2019 ses under ett, er finanspolitikken nesten nøytral.

Årsaken til den økte prosentuelle pengebruken er blant annet turbulensen i finansmarkedene i fjor høst, som gjorde at Oljefondet ved årsskiftet var 500 milliarder kroner mindre enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor høst.

Pengebruken ble i fjor lavere enn planlagt, og impulsen for 2018 var negativ, med 0,4 prosent.

SISTE NYTT

Siste meldinger