Om få dager reiser verdensledere til Glasgow for å kaste glans over åpningen av FNs klimatoppmøte, COP26. Dette blir Jonas Gahr Støres debut på verdensscenen som Norges nye statsminister. Med seg har han et løfte: Norge skal doble klimabistanden, fra syv til 14 milliarder.
Dette er et viktig tiltak om verden skal ha håp om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad, sier Støre til NRK.
– Skal kloden klare dette, må landene i utvikling få støtte og hjelp. Det handler om solidaritet, men det handler også om å klare det. Et utviklingsland som står med valget mellom å investere i et kullkraftverk eller gå for sol eller vind, må gjøre det siste, og få støtte til det, sier han.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forbereder seg til klimatoppmøtet i Glasgow, der han deltar mandag og tirsdag neste uke.
Foto: Milana Knezevic / NRKPenger blir en av de vanskeligste nøttene å knekke i Glasgow. Rike land hadde nemlig lovet at de innen 2020 skulle bidra 100 milliarder dollar i året for å hjelpe fattige land med å kutte utslipp. Men ifølge en fersk fremdriftsplan fra OECD, ligger det an til at pengene ikke er på plass før i 2023.
Britene, som er vertskap for toppmøtet, har sendt en oppfordring til rike land om å gjøre som Norge nå har gjort – doble støtten.
– Oppskalering av klimafinansieringen har vært en av mine øverste prioriteringer, sier Alok Sharma, som leder møtet.
Støre håper at pengene fra Norge først og fremst skal brukes på overgang til fornybar energi.
– Jeg håper på en overgang bort fra å måtte gå kullveien for veldig mange av disse landene. Og at vi får bygget opp nok kraft. Det er en milliard mennesker i dag som ikke har tilgang til elektrisitet. Jeg håper at de kan få det via fornybare, ikke forurensende, kilder.
Skuffet over tempo
Også den borgerlige regjeringen til Erna Solberg ville trappe opp klimabistanden. De økte støtten i statsbudsjettet for 2021, og planla en dobling innen 2025. Den nye regjeringen vil altså opp på 14 milliarder senest i 2026. Pengene vil være både offentlige midler og mobilisering av privat kapital. I fjor bestod norsk klimafinansiering av 6,6 milliarder offentlige kroner og 400 millioner i privat støtte.
Kirkens Nødhjelp er skuffet over at pengene ikke kommer raskere. Men de har lenge tatt til orde for at Norge skal bidra mer, og er fornøyd med denne nyheten fra Støre.
– Norge har historisk sett et ansvar for høye utslipp, og samtidig en økonomisk evne til å bidra. Begge disse forutsetningene er viktige i Parisavtalen. Derfor er det rett og rimelig at Norge tar sin andel av denne jobben, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Han tar også et forbehold før han slipper jubelen helt løs:
– Det som er viktig er at denne ekstra innsatsen ikke tas fra det som er planlagt å gå til å bekjempe fattigdom i de samme landene som en skal hjelpe. Da ville man i fattige land kjent seg litt lurt og kanskje ikke være så entusiastisk for en sånn erklæring. Det er også klimakonvensjonen i FN sin grunnforutsetning, at alle rike land bruker nye midler til dette, sier han.
Forberedt på kritiske spørsmål
Et uformelt slagord for COP26 er «keep 1,5 alive» – altså hold i livet målet om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grad. Støre er klar på at det er viktig å jobbe for dette målet, selv om han erkjenner at det blir krevende å nå. Den siste gjennomgangen av målene for utslippskutt meldt inn fra verdens land, viser at verden styrer mot en oppvarming på 2,7 grader. Et av det store håpene for Glasgow er at flere land, spesielt store utslippere, skal komme med nye, forsterka mål.
– Når vi snakker om 1,5-gradersmålet, er mer olje og gass fra norsk side et godt svar på det?
Statsminister Jonas Gahr Støre.
Foto: Milana Knezevic / NRK– Det er ikke det norske svaret på det. Det norske svaret på dette er at vi skal arbeide aktivt for at de nye grønne næringene kommer opp. Her kan Norge gi avgjørende bidrag fordi vi har vært en energinasjon innen olje og gass. Vi kan bygge havvind, vi kan utvikle hydrogen, vi kan fange og lagre CO₂ fordi vi har disse gode miljøene. Norsk olje og gass kommer til å gå ned, fordi andre næringer kommer opp. Og vi kan gjøre dette på en måte som virkelig betyr en forskjell der ute i verden, særlig i forhold til Europa.
– Men du er vel forberedt på kritiske spørsmål om dette i Glasgow?
– Ja, og da skal vi svare godt på dem. Vi stiller strenge krav til vår sokkel om å få utslippene ned med 50 prosent inne 2030. Vi skal også ha en veldig aktiv næringspolitikk for å få frem de nye fornybare energikildene og teknologi til det. Min overbevisning er at det klarer vi ikke om vi sjalter ut norsk olje og gass.
