Her er Storbergets svar på 22. juli <br />– lister opp styrking av beredskapen

Én dag før det har gått to måneder siden terrorangrepene mot Norge må justisminister Knut Storberget komme med nye tiltak.

Selv om det etter hvert er gått mange dager siden den fatale dagen i slutten av juli har det kommet svært få konkrete tiltak fra regjeringa for å rette på problemer i beredskapen, og gjøre Norge bedre skikket til å håndtere noe lignende i framtida.

Blant annet har NRK kunnet fortelle at politihelikopteret i forrige uke igjen ble satt på bakken, til tross for alt bråket rundt manglende helikopter da gjerningsmannen begynte å skyte rundt seg på Utøya.

Politihelikopteret står fortsatt på bakken - for tiende dagen på rad.

NRK skulle i dag intervjue Knut Storberget om at lite er gjort innenfor terrorberedskap to måneder etter angrepene 22. juli.

Storberget valgte da å legge store deler av regjeringens nye terrorsatsing på bordet:

• Storberget ønsker å forby halvautomatiske våpen i ny lov
• Økte overføringer til PST - satsning på overvåking av internett
• Styrking av beredskapstroppen
• Mer ressurser til Oslo politidistrikt og Sivilforsvaret
• Satsning på helikopterberedskap - både i politiet, redningshelikopterne og Forsvaret

Har det egentlig kommet noen endringer i beredskapen etter 22. juli?

– Ja, det har det. Vi har valgt å styrke Oslo-politiet med 95 stillinger. I tillegg kommer vi nå i budsjettdokumentene som kommer de nærmeste ukene til å styrke Politiets sikkerhetstjeneste, beredskapstroppen og Sivilforsvaret, sier Knut Storberget til NRK.

Vet du noe om arbeidet med terrorberedskapen i Norge? Tips NRKs journalister som jobber med saken!

Styrker overvåking av nettet

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fått mye kritikk for å ikke ha fulgt godt nok med siden de ikke klarte å oppdage terroristen før det var for sent.

Blant annet har det kommet opp en debatt om PST har fulgt med de høyreekstreme miljøene for dårlig, og da spesielt på internett.

Les også: PST ble informert i mars
Les også: Tipset om Behring Breivik etter aksjon mot terrorbomber

Storberget mener friske midler nå skal spyttes inn i akkurat det arbeidet.

– Politiets sikkerhetstjeneste skal særlig styrkes med flere mannskaper. De skal brukes til de oppgavene de allerede har, men også for å fungere mer effektivt i arbeidet mot det som skjer på internett, sier Storberget.

Hvor mange stillinger er det snakk om?
– Det har vi ikke beregnet, men et er en betydelig satsning. Det gjør at PST siden 2005 med dette vil ha fått en økning på 70-80 prosent av sine budsjetter, svarer Storberget til NRK.

Ønsker å forby halvautomatiske våpen

Våpenlovgivningen her i landet har også vært oppe til debatt etter terrorangrepene.

Den terrorsiktede Anders Behring Breivik brukte to våpen i massakren på Utøya, en pistol og en halvautomatisk rifle som han blant annet hadde tilpasset med større magasin. Detaljer som kan ha gjort det mulig for ham å drepe så mange unge mennesker som 69 på Utøya.

Knut Storberget peker på at han som justisminister allerede i fjor satte ned et utvalg som skulle se på våpenloven. De kommer med sin innstilling først den 1. desember.

Justisministeren slår likevel fast allerede nå at han selv ønsker å gå inn for å forby halvautomatiske våpen til sivil bruk i Norge.

– Nå ser vi på hvilke typer våpen folk skal ha lov til å eie, hvilke vilkår som skal gjelde før du kan få tillatelse og hvordan man kan kontrollere og sjekke etter at man har fått en tillatelse, sier Storberget

Les også: Strengere svensk våpenlov ga færre våpen

Kommer det en innskjerping?
– Jeg mener at det på flere områder vil være behov for en innskjerping. Politidirektoratet har allerede vedtatt å midlertidig stanse nye tillatelser for halvautomatiske våpen. Det mener jeg var et veldig godt vedtak, og det er et veldig viktig signal inn arbeidet vi nå gjør, sier Storberget

Les også: Politidirektør Mæland ønsker en skjerping av våpenloven
Les også: Politiet har stanset våpensøknader

Betyr det at halvautomatiske våpen kan bli forbudt i Norge?

– Det er gode kort på bordet med det Politidirektoratet går inn for. Jeg vil likevel avvente en konklusjon til vi har fått behandlet saken i regjeringa og Stortinget, sier Storberget som selv er positiv til det hans fagfolk går inn for.

Transporthelikopter fra Forsvaret

En av de sakene som raskest viste at den norske beredskapen hadde huller var historien om at politihelikopteret stod på bakken den 22. juli – fordi mannskapene hadde ferie og det ikke fantes noe reservehelikopter.

Les også: Hadde ikke politihelikopter under terror-angrepene
Les også: Storberget gikk vekk fra eget krav om døgnbemannet helikopter

Storberget har fra før varslet at han vil styrke politihelikopteret. Til NRK slår han fast at det skal ha døgnkontinuerlig beredskap.

– Vi har nå bedt Politidirektoratet om å sørge for å ha politihelikopteret i lufta. Selv om det ikke kan gi den transportstøtten som vi ønsker oss er det viktig å ha det i lufta. Vi jobber nå også med budsjettene framover. Da vil vi sikre at politihelikopteret får tilstrekkelig bevilgning slik at det er døgnkontinuerlig beredskap, sier Storberget.

Politiet har selv i offisielle uttalelser vært klare på at politihelikopteret ikke kunne ha fraktet beredskapstroppen til Utøya. Da måtte politiet hatt hjelp, f.eks. fra Forsvaret.

Les også: Forsvaret er tyst om helikoptrene

Storberget går nå veldig langt i å love at også slik helikopterberedskap vil komme på plass.

– Det er også viktig at vi får transportstøtte så fort som mulig. Der er det i stor grad Forsvaret som bistår, og vi vil om få dager skissere en modell som sikrer bedre transportstøtte enn den vi har i dag, sier Storberget til NRK.

Så da vil Forsvarets Bell transporthelikoptere settes i beredskap?
– Det får vi komme tilbake til, men vi har også en betydelig helikopterkapasitet i redningshelikopterne. Det er også med i vurderingen og vi må vente et par dager før vi kommer med detaljene, sier Storberget som lover bedre transportstøtte for politiet og beredskapstroppen i tilfelle akutte situasjoner.