– Jeg beklager på det aller sterkeste

STORTINGET (NRK.no): Tidligere justisminister Knut Storberget sier at han tar ansvaret for at politiet sviktet på vesentlige punkter den 22. juli i fjor.

Under høringen i Stortinget sa Storberget at han tar ansvaret for politiets håndtering av terrorangrepene.

NETT-TV: Storberget sier han tar ansvar for at politiet sviktet.

  • Beklager «på det aller sterkeste» alt som gikk galt.
  • Nekter for detaljstyring av Politidirektoratet.
  • Mener eks-politimester husker feil om beredskap.
  • Avviser nedprioritering av PST.
  • Holder fast på at han gikk av på grunn av familien.
  • Så ikke på stengning av Grubbegata som akutt.

Knut Storberget har stort sett holdt tett om beredskapssvikten siden han gikk av som justisminister. I dag måtte han møte i Stortingets kontrollkomité for å svare på hva som gikk galt da terroren rammet Norge i fjor sommer.

– Jeg beklager på det aller sterkeste.

Storberget la trykk på hver stavelse da han kom med sin beklagelse under Stortingets åpne høring om 22. juli.

Storberget var øverste sjef for politiet – etaten som ifølge 22. juli-kommisjonen sviktet mest under terrorangrepene i fjor sommer.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Tidligere justisminister Knut Storberget forklarte seg om 22. juli på Stortinget.

NETT-TV: Storberget er lei av at folk skylder på hverandre.

Fire måneder senere gikk han av som justisminister.

Ifølge ham selv var planen egentlig å gå av etter kommunevalget i fjor, men på grunn av 22. juli-angrepene valgte han å bli sittende lenger.

Men avgangen kom samtidig som kritikken mot Storberget økte i styrke.

Pårørende har holdt ham personlig ansvarlig

22. juli-kommisjonens knusende rapport var ennå ikke klar, men en rekke medieoppslag hadde allerede avslørt alvorlige svikt i norsk terrorberedskap. Enkelte pårørende holdt ham personlig ansvarlig for at terroristen ikke hadde blitt pågrepet tidligere.

Følg høringen i Stortinget direkte. Artikkelen fortsetter:

Jens Stoltenberg i 22. juli-høringen

NETT-TV: Direktesending fra 22. juli-høringen

Under én måned før han gikk av, hadde Storberget redegjort for 22. juli-angrepene i Stortinget. Han innrømmet at «det var legitimt å stille spørsmål rundt hvordan politiets aksjon og redningsarbeid ble gjennomført».

13. august kom de nedslående svarene i form av 22. juli-kommisjonens rapport.

– Jeg mener den er utfyllende, grundig og vond, sa Storberget til kontrollkomiteen mandag.

Tar kraftig oppgjør med Politidirektoratet

Men på direkte spørsmål fra komitéleder Anders Anundsen (Frp) ville ikke Storberget svare på om han hadde valgt å trekke seg dersom han satt som justisminister da kommisjonen la fram sin rapport.

– Det må komiteen ta stilling til, var det eneste Storberget ville si.

Han er klar på at han som tidligere justisminister har et stort ansvar for det som gikk galt, og at han ikke vil skylde på noen andre.

Men da han ble presset på hva tidligere politidirektør Ingelin Killengreen sa under sin forklaring til kontrollkomiteen, valgte han likevel å ta til motmæle.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Han sier at politiet i stor grad har frihet innenfor de pengene som bevilges.

NETT-TV: Knut Storberget forklarer seg om detaljstyring av politiet.

Killegreen har kritisert den politiske ledelsen i Justisdepartementet. Hun opplevde at faglige råd ikke ble tatt til følge, og at Storberget detaljstyrte for mye.

– Det vanskeliggjorde min oppgave at jeg hadde så mange detaljerte mål og begrenset handlingsrom, sa hun.

Storberget kjenner seg ikke igjen i dette.

– Det vil jeg bestemt ta avstand fra, sa Storberget på direkte spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF).

Kjenner ikke til «protest-avgang»

Storberget innrømmer at den politiske ledelsen i Justisdepartementet var særlig ivrige i noen saker, «men at dette skulle sette begrensninger for PODs 13 milliarder kroner» har han vanskelig for å se.

Han stiller seg også uforstående til at Killegreen nå sier at hun gikk av i protest mot den manglende IKT-satsingen i politiet.

Han forteller at han fikk en telefon fra Killengreen, der hun fortalte at hun hadde fått et tilbud om en spennende jobb i Fornyings- og administrasjonsdepartemetnet.

– Det ble ikke kommunisert noen protest i dette. Jeg har tvert i mot hatt meget god kontakt med Killengreen i hennes tid som politidirektør, sier Storberget.

Hevder eks-politimester husker feil

Storberget slår også tilbake mot uttalelsene den tidligere politimesteren i Oslo, Anstein Gjengedal, kom med da han møtte i høring.

– Jeg mener at beredskap ikke var noe som sto på timeplanen generelt, for å si det rett ut, sa Gjengedal til komiteen.

Arnstein Gjengedal

ORD MOT ORD: Ifølge Gjengedal var beredskap aldri et tema da han møtte politisk ledelse i løpet av hans 12 år som politimester i Oslo.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

I etterkant har Storbergets forgjenger, Odd Einar Dørum (V), sagt at Gjengedal husker feil. Også Storberget mener den tidligere politimesteren snakker mot bedre vitende når han hevder at beredskap ikke sto på timeplanen da han møtte politisk ledelse.

– Jeg tar avstand fra utsagnet til Gjengedal. Det siste vi tok opp før det smalt 22. Juli, var at vi ville styrke beredskapstroppen. Det ble tatt opp med Oslo politidistrikt, sier Storberget.

– Det er en uttalelse jeg synes er merkelig.

Oppgitt over PST

Storberget ble også utfordret på hva tidligere PST-sjef Janne Kristiansen sa til Stortinget da hun møtte i 22. juli-høringen.

Ifølge Kristiansen ble PST «snakket etter munnen» av politikerne, og de fikk ikke de ressursene de trengte.

– Jeg var kjent med at PST ønsket mer ressurser, samtidig ga de signaler om at den økningen de fikk i budsjettene var positivt, sier Storberget.

I hans forklaring til 22. juli-kommisjonen kom det også fra at Storberget var oppgitt over at PST ikke ville heve trusselnivået selv om de hevdet at risikoen for terrorangrepet var økende.

«Han kan ikke erindre om PST anga sannsynlighetsgraden for et eventuelt terrorangrep. Han syntes det var en vanskelig diskusjon», står det i referatet.

Men allerede i 2007 advarte PST regjerings sikkerhetsutvalg om at det var mer enn 50 prosent sannsynlighet for at Norge ville oppleve et terroranslag i løpet av de neste tre til fem årene.

På direkte spørsmål fra KrF-politiker Geir Bekkevold avviser imidlertid Storberget at regjeringa ikke fulgte opp PSTs advarsler.

Storberget viser til at politiet fikk på plass nye terrorplaner, og at terrorlovene ble endret i 2008.

– Vi sørget også for en betydelig opprustning av PST, som jeg også erfarte ble tatt godt imot av ledelsen i PST, sier Storberget.

– Oppfattet ikke stengning som akutt

Sikkerheten i regjeringskvartalet har vært et sentralt tema i de fire tidligere høringsdagene om 22. juli.

Video Bannmenn på stedet - Regjeringskvartalet 22. juli (foto: Scanpix)

IKKE STENGT: Det tok over sju år å stenge Grubbegata.

Foto: Scanpix

Selv om regjeringa allerede i 2004 bestemte at Grubbegata skulle stenges, var gata åpen da terroristen parkerte bombebilen utenfor Høyblokka fredag ettermiddag den 22. juli.

Per-Kristian Foss fra Høyre ville høre Storbergets tanker om Grubbegata før 22. juli i fjor.

– Jeg skal være ærlig. Jeg oppfattet ikke det som akutt. Jeg tenkte at dersom PST mener det er behov for akutt stenging, så får vi beskjed om det. Jeg synes det var lettere å stenge Grubbegata i dag enn det var 21. Juli 2011.

Samtidig legger han til at stengningen likevel burde vært gjennomført før.


Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger